Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Skal vi få ned klimagassutslipp, trenger vi mye mer strøm. Skal vi skape nye, grønne arbeidsplasser, trenger vi mye mer strøm, og strømmen må fram. Det er altså for velferden vår framover, for arbeidsplasser og for klimaet at vi bygger disse mastene.

Det sier Tore Morten Wetterhus, han er administrerende direktør i Glitre Energi Nett, ett av de 12 største nettselskapene i landet utenom Statnett.

«Monstermaster»: Full strid

Ordet «monstermast» ble allemannseie da det var strid om kraftlinja i Hardanger. Protestene mot kraftlinja fikk omfattende politisk støtte, men den ble åpnet i 2014.

Statnett har sagt at monstermast-saken førte til at de jobber annerledes enn tidligere. De innrømmer at de ikke lyktes med dialogen med omgivelsene sine.

Det var mastene til Statnett på 400 kilovolt som av motstanderne ble kalt «monstermaster».

– De trenger vi å bygge mer av, ja, sier Glitre-direktør Wetterhus til FriFagbevegelse.

KLIMA - OG VELFERDSMAST: Statnett innrømmer at de ikke lyktes med dialogen med omgivelsene sine da kraftlinja i Hardanger ble åpnet i 2014. Nå foreslår Glitre-direktøren et bedre navnevalg når nettet i årene fremover skal bygges kraftig ut.

Jan-Erik Østlie

– Det nye 50-tallet

På årets Arendalsuka var det stinn brakke da de 12 nettselskapene arrangerte debatt med blant andre olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) og NHO-topp Anniken Haugli.

«Klarer vi å bygge nok strømnett i tide? Det haster!!», var overskriften på arrangementet.

– Vi skal doble kapasiteten ut til kundene våre, fram til 2030. I dag leverer vi 21 gigawatt, vi skal opp i 42 gigawatt i 2030, utdyper Wetterhus, som ledet strømnett-arrangementet under Arendalsuka.

– Og det betyr flere master?

– Ja. Vi snakker om en ekstrem vekst i kraftlinjer.

Folk som jobber i nettselskapene omtaler Norge nå på 2020-tallet som det nye 1950-tallet, ifølge Wetterhus.

– Vi bygger landet. For velferds- og klimaløsninger framover. De nye mastene vil komme rundt i hele Norge, sier Wetterhus.

Farvel, «monstermaster»

Det var på Arendalsuka at Glitre-direktøren tok til orde for å kalle mastene for «klima- og velferdsmaster».

– Hvorfor er det viktig for deg å gi mastene nytt navn?

– Vi må bygge mye linjer og nettanlegg og investere i mye infrastruktur, slik vi må investere mye i kraftproduksjon. Jeg merker veldig ofte at man diskuterer linjene og mastene løsrevet fra hva de skal gjøre.

– Og hva skal de gjøre?

– De skal få strømmen fram til de nye, grønne arbeidsplassene. De skaper framtidig velferd for barna og barnebarna våre. Når vi bygger linjer, investerer vi i tiltak for å få til en nødvendig samfunnsutvikling, svarer Wetterhus.

– Hvor mange master kommer det framover?

– Det blir fort en avsporing av diskusjonen hvis jeg sier et tall, men det blir et betydelig antall. Det blir en betydelig investering i master og linjer, trafostasjoner og nettanlegg framover.

– De er svære, de mastene. Hvorfor passer ikke navnet «monstermaster»?

– Navnet bremser en ønsket samfunnsutvikling. Jeg er veldig enig i at inngrep i naturen, som mastene er, har negative konsekvenser. Men man må diskutere mastene i kontekst, grunnen til at vi bygger dem er for velferd og klimaet.

– Og hvis vi ikke bygger disse mastene?

– Da går vi glipp av mange arbeidsplasser. Og vi greier ikke å nå klimamålene våre. Mastene er bare virkemidler for å oppnå det landets innbyggere har bestemt.