LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– Vi må bekjempe useriøsitet. Det ødelegger omdømmet og livsgrunnlaget til verdiskaperne vi er så avhengige av, sier NHO-leder Kristin Skogen Lund i et innlegg på Nelfos årskonferanse.

En undersøkelse viser at sju av ti selskaper opplever konkurranse fra useriøse bedrifter som et problem. For Nelfo-bedriftene er tallet åtte av ti. Tapt verdi kan være så høyt som fem prosent av BNP.

– At så mange bedrifter varsler om disse problemene, er et voldsomt varsku, sier Lund.

– En åpenbar konsekvens er at gode arbeidsplasser forsvinner.

Det er et problem at disse useriøse aktørene har blitt flinkere til å kamuflere seg, mener Lund.

– De popper opp, legger ned og popper opp igjen. Kontrollmekanismene sliter med å holde følge.

• «Litauerne er mer kyniske og gir blaffen i pålegg fra det offentlige. De bare flirer av det norske systemet som skal overvåke og slå ned på ulovligheter,» ifølge trøndersk Uropatrulje

For lett å slippe unna

NHO-sjefen mener vi må bli bedre på koordinering og hardere på konsekvens for å få bukt med dette.

– Det er for lett å slippe unna, sier Lund.

Hun mener videre det fremkom mange gode forslag på LO-kongressen, selv om NHO ikke er enige i alle.

– Man kan ikke bare legge til stadig flere reguleringer. Da får de som følger boka en byrde, og det vil bli mer attraktivt å ta en snarvei, tror hun.

Lund varsler videre om et nytt initiativ på trappene, som det vil komme mer info om etter hvert. Men et poeng er i alle fall at næringslivet selv må ta grep. Det holder ikke å be offentlig sektor være årvåkne.

– Vi kan ikke bare peke på at alle andre skal gjøre noe. Vi må bidra selv. Det er en del private innkjøp i landet, påpeker Lund.

• – De som blir tatt med buksa nede jusser seg bort fra problemet

Varsku hjalp ikke

Så gikk hennes innlegg over i en paneldebatt, der EL og IT-leder Jan Olav Andersen fikk åpningsinnlegget. Han mener det er mye kunnskapsløshet der ute.

– Det er baksiden med den norske tillitskulturen. Vi er for godtroende i møte med globalisert konkurranse, sier han.

Uansett hvor gode prosessene er, er det i gjennomføringen at «galskapen oppstår», fremhever Andersen.

Han påpeker at det for eksempel ble slått alarm fra flere hold før et byggeprosjekt ved et sykehus i Bergen ble igangsatt. Anbudet var altfor billig til at prosjektet kunne bli utført på riktig vis.

Men Helse Vest mente at deres dokumenter viste at alt var i orden, og satte i gang. Og så gikk det galt, akkurat som varslet.

• De bulgarske elektrikerne har over 7 millioner kroner i lønn utestående for jobbing på prestisjeprosjekt for Helse Bergen (2015)

– Vi slår alarm, og likevel skjer det. Slike situasjoner oppstår altfor ofte. Det er noe fundamentalt galt med hva og hvordan ting kvalitetssikres, mener han.

Fin fasade, rusk under overflaten

Jon Sandnes fra Byggenæringens Landsforening mener Norge, med en omsetning i bransjen på 522 milliarder, er en honningkrukke for kriminelle. Det har blitt komplisert å gjennomskue useriøse aktører, mener han. De har blitt flinkere til å fuske med dokumentasjon. Dermed er fasaden tilsynelatende flott, men så er det rusk i maskineriet.

Jan Olav Andersen er enig.

– Det vi opplever i dag er at det etablerer seg kriminelle virksomheter. Vi må se på strafferammene og mulighetene de får for å starte opp igjen virksomhet. De er eksperter på å sette opp en legal fasade, sier han.

Nelfo-direktør Ove Guttormsen legger til at det også må svi for dem som med viten og vilje benytter seg av tjenester fra lugubre aktører.

– Folk benytter slike tjenester når de er sikre på å ikke bli tatt. Så vi må gjøre det mer trøblete å bli tatt, sier han.

Useriøsitet lekker inn til andre bransjer også, advarer Jon Sandnes. Han finner det skremmende når useriøsitet begynner å gli inn i helsevesenet.

– Noe av det viktigste når vi skal komme med tiltak mot useriøse bedrifter, er å ha en felles oppfatning av problemet, mener han.

Les også om det lokale eltilsyn i Bergen: – Det hender vi må ha stikkvest og politieskorte

Innleie

Innleie ble også drøftet. Kristin Skogen Lund erkjenner at det er et betent tema. Hun mener det ikke er et sort/hvitt-spørsmål, men innser at det finnes bransjer og regioner der det er et problem at andelen innleie er såpass stor som den er.

– Samtidig finnes det for eksempel industri på Vestlandet, i områder der det bor få folk. Hvis vi ikke har et system for innleie, vil de slite. Norge er avhengige av innleie, og i tillegg kommer ting som vikarer og lignende, sier Lund.

Hun fastslår at det er få historier om sosial dumping og kriminalitet fra et innleieperspektiv i industrien, mens byggbransjen opplever problemer. Man må spørre seg hvorfor, mener Lund.

• – Det blir en krevende øvelse å sy sammen et nytt regelverk om bemanningsbransjen som både LO og NHO kan leve med

– For å være litt stygg er det jo noen som leier inn også. Det blir for enkelt å forby, for vi er avhengige av en fornuftig tilgang på innleie. Vi må gå i oss selv og spørre hvorfor det blir en utfordring, sier hun.

Mongstad

Jon Sandnes mener byggbransjen må ta innover seg at det er de som kjøper mest innleie. Fast ansettelse er nødt til å være hovedregelen, mener han, og man kan ikke operere med selskaper som leier inn ansatte uten betaling mellom oppdrag mens andre må permittere og si opp folk.

Men bransjen trenger fleksibilitet. Vi må ha en seriøs bemanningsbransje og være en seriøs bestiller og jobbe ut fra like konkurransevilkår.

Nelfos Guttormsen gjentar sitt resonnement fra Arendals-uka, at elektrobedrifter som baserer seg på innleie vil miste sin kompetanse, og dermed vil få problemer.

• - Enhver bedrift som tapper seg selv for kompetanse vil få problemer

Mens Jan Olav Andersen påpeker at det tidligere har vært forbud, og at det har fungert helt fint.

– Vi hadde forbud til år 2000, og i den perioden bygget vi Mongstad og noen av de store industriprosjektene i Norge, påpeker han, og legger til at innleie mellom produksjonsbedrifter kan løse kortvarige bemanningsbehov.

– En undersøkelse viser innleieprosent på over 40 for elektrikerbransjen i Oslo. Det gjør noe med kompetansen, kvaliteten og produktiviteten i bransjen. De er de tre tingene vår bransje trenger for å overleve i fremtiden. Da kan vi ikke ha 40 prosent innleie, fastslår han.

• Derfor går de til streik mot bemanningsbyråene i byggbransjen

Kompetanseheving

Partene drøftet også kompetanseheving og etter- og videreutdanning. Der tror Lund fra NHO fremtiden vil by på mer tverrfaglighet og samarbeid på tvers. Hun tror det er lurt av arbeidsgiver å la arbeidstakere prøve ut nye ting.

– Vi kan ikke sende hele befolkningen på kurs og tro det ordner seg, sier Lund, som i disse dager drøfter disse problemstillingene med LO-sjefen.

Les også: Livslang læring blir livsviktig for bedrifter, tror Silvija Seres

Diskusjon: Jon Sandnes, Kristin Skogen Lund, Ove Guttormsen og Jan Olav Andersen.

Leif Martin Kirknes