Leif Martin Kirknes

Leif.kirknes@lomedia.no

– En av tingene vi mener fungerer mindre bra, er bekjempelse av økonomisk kriminalitet, sier Juristforbundets leder Curt Andre Lier.

En tverrfaglig arbeidsgruppe har i regi av forbundet i dag lansert en rapport om temaet. Lier understreker at dette ikke bare er snakk om klassisk «hvitsnippkriminalitet». Temaer som trygdemisbruk, hvitvasking og skatteunndragelser, deriblant inkludert svart arbeid, også er en del av problemstillingen.

Rapporten konkluderer med at risikoen er lav for å bli oppdaget, og konsekvensen er heller ikke nødvendigvis er veldig stor. Det er en ubalanse mellom hva kontrolletater som Skatteetaten, Tollvesenet og NAV bruker på å oppdage saker og hva påtalemyndighetene bruker på å følge det opp, ifølge Lier.

Konsekvensen, hevder rapporten, er at innrapporterte saker ofte henlegges. I tillegg viser det seg at det i stadig større grad er en sammenheng mellom økonomisk og organisert kriminalitet.

– Temaet er: kriminalitet lønner seg til de grader, sier Lier.

Mye snusk

Omfanget av økonomisk kriminalitet har i sin natur vist seg vanskelig å stadfeste, men en fersk rapport utarbeidet av Visa har anslått 420 milliarder kroner her til lands, som gjør at vi er på verstingtoppen i Vest-Europa. Tidligere anslag har ligget på rundt 150 milliarder, ifølge Aftenposten.

Skattedirektør Hans Christian Holte er forsiktig med å anslå en sum, men er helt klar på at det er et stort problem sett fra hans etat. Etter at han overtok direktørjobben etter Svein Kristensen for tre kvart år siden har svart økonomi og skattekriminalitet dominert hans agenda.

– Vi har valgt å være forsiktig med å gå ut med tall. Men det er snakk om milliarder av kroner, som er grunn nok til å ta dette alvorlig, sier han til Frifagbevegelse.no.

– Svart arbeid har negative konsekvenser. Det svekker den seriøse konkurransen, til fordel for en verden der arbeidstakeren rett og slett ikke i varetas. Med sosial dumping, eller skal vi si dårlig menneskebehandling.

I tillegg peker han på at svart arbeid undergraver velferdssystemet og tilliten til skattesystemet. Han har blant annet sett eksempler på selskaper som driver med fiktiv fakturering for å underslå eller tildekke svart arbeid.

Hos NAV ser de andre typer eksempler på snusk. Magne Fladby fra Kontroll-avdelingen forklarer:

– Vi ser at personer som driver selskap blir sykmeldte, men fortsetter å jobbe i firmaet. Vi ser arbeidstakere som blir permittert og går på dagpenger, som fortsetter å jobbe i firmaet. Lønna går til konene, som opparbeider seg rettigheter, som fødselspenger og pensjon.

– Blir henlagt

Juristforbundsrapporten hevder politiet ikke har kapasitet til å følge opp saker kontrolletater som Skatteetaten og NAV innrapporterer, og at disse ofte henlegges. Arbeidsgruppen bak rapporten lanserer en rekke forslag, deriblant bedre samarbeid mellom etatene og økt mulighet for å utdele bøter i mindre alvorlige saker, heller enn å politianmelde.

Politiet, ved avdelingsdirektør Knut Smedsrud, understreker at mange hos dem ikke kjenner seg igjen i den generelle beskrivelsen om at så mange saker feilaktig henlegges. Eneste unntaket er eventuelt Oslo.

– Oslo har mye de skal prioritere, og da er spørsmålet hva de skal prioritere. Sakstilfange til seksjonene er egentlig endeløst, så de må finne en naturlig balanse, sier han.

Vil ha snuske-pisk

Skatteetatens Holte understreker at etaen ikke hviler på laurbæra, og varsler storkontroll til våren. De har samlet inn en rekker personallister, og rundt 5000 kontroller vil finne sted hos selskaper i restaurantbransjen, skjønnhetspleiebransjen og bilverkstedbransjen i tiden fremover.

Ellers slår han et slag for holdningsskapende arbeid, og trekker frem Samarbeid mot svart økonomi som et godt fungerende eksempel. Samarbeidet er et spleiselag mellom etaten, KS, Unio, YS, LO og NHO. Tollvesenets direktør Bjørn Røse er derimot litt mer lunken til holdningsskapende arbeid som medisin.

– Ja, ja. For dem som står på vippen, kanskje det hjelper. For andre vil det ikke hjelpe. Det viktigste holdningsskapende arbeidet er at det er mange nok og gode nok kontroller, og at det er robust og rask sanksjonering.

Leder for Justiskomiteen Hadia Tajik (Ap), som også var tildelt taletid under rapportens fremleggelse, mener «holdningsarbeidet» må svi litt.

– Holdningsarbeidet handler om gode nok kontroller og at det får konsekvenser å drive økonomisk kriminalitet. Holdningsskapende arbeid handler om større spørsmål enn «billigere fliser på badet», ikke minst samfunnsøkonomisk.

«Fremoverlent» rapport

Blant de mer kontroversielle forslagene, foreslår arbeidsgruppen at kontrolletatene selv kan få være påtalemyndighet og drive med etterforskning. «Et av de mest sentrale temaene i debatten om kriminalitet bør være om samfunnet ville vært tjent med at også andre offentlige etater fikk status som rettshåndhevende myndigheter,» kan man lese.

Etter dagens presentasjon av rapporten synes det imidlertid lite trolig at Holte kommer til å avlytte telefonen din, at Fladby rappellerer seg ned fra helikoptre eller at du blir satt i Røses varetekt ved Svinesund.

Både Juristforbundet og de fleste øvrige til stede stiller seg ikke bak forslaget, det er såpass komplisert både prinsipielt og praktisk. Representant for arbeidsutvalget og leder i politijuristene, Sverre Joachim Wiese Bromander, erkjenner at de under utforming av rapporten har «tenkt utenfor boksen» og «forsøkt å provosere frem en debatt».

– Vi har holdt oss unna det enkleste av alt, å be om mer penger. Vi oppfatter oppdraget vårt som å tenke nytt og har forsøkt å være litt fremoverlente.

Røse mener svaret på gåten heller ligger begravet i Norsk utredning nr. 15 fra 2003, som kort oppsummert handler om å gi kontrolletatene adgang til å gi forenklede forelegg. NAVs Fladby ønsker seg også større mulighet for dette. Tajik understreker at det siden 2003 har kommet en rekke lover som åpner for «den type adgang».