KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Støtten dere gir oss i ARMH er veldig, veldig viktig, sier Bonifacio Sanchez. Han ser seg rundt i møtelokalet midt i Madrid der 17 tillitsvalgte fra Rogaland Elektromontørforening er samlet for å høre mer om organisasjonen, ARMH (Associatión para la Recuperiacon de la Memoria Historica), eller Organisasjonen for gjenopprettelse av historiske minner - som er den direkte norske oversettelsen).

Til nå har fagforeninger, distrikter og ikke minst EL og IT Forbundet sentralt stått for en betydelig økonomisk støtte til den spanske organisasjonen. Bidragene er til sammen kommet opp i over en halv million kroner.

Leder i Rogaland Elektromontørforening, Øivind Wallentinsen overrekker en sjekk fra klubben på 6974 euro, eller i overkant av 60.000 kroner til president i ARMH, Emilio Silva.

Knut Viggen

Disse pengebidragene er faktisk helt avgjørende for at utgravninger kan finne sted. Fra spanske myndigheter kommer det nemlig ikke en eneste euro.

I løpet av et par uker i mai fikk en rekke tillitsvalgte fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane et lite innblikk i ARMHs arbeid og for første gang være med og se på en utgravning. Ikke bare én, men to.

Les: Christinas slektninger ble drept av spanske fascister i 1948.Nå har hun endelig fått en grav å besøke.

Flest etter Kambodsja

Bonifacio har familiemedlemmer som ble ofre for Franco-regimet. Hans far ble i sin tid dømt til døden, men han ble ikke skutt. Imidlertid tok regimet alle verdiene familien hadde. Bonifacio bestemte seg for å jobbe for ARMH fordi han skjønte at det var tusenvis av folk som ham i Spania, folk som hadde det enda dårligere enn ham og som i likhet med ham ikke kunne legge fortiden bak seg.

OFFER: Noen av ofrene etter fascismen er allerede funnet og identifisert.

Knut Viggen

Det ligger fortsatt levninger etter 114.000 drepte fra Franco-tiden i massegraver i Spania. Bare dødsmarkene i Kambodsja kan vise til et større antall.

– Spania er det eneste landet som har forsvunne som fortsatt ligger i massegraver. For dem som har mistet sine kjære er det en forferdelig situasjon ikke å ha en grav å gå til, sier Sanchez.

Strek over fortiden

ARMHs arbeid går i korte trekk ut på å ta vare på grunnleggende menneskerettigheter, retten til å vite. Den har spanske myndigheter valgt å se bort fra, offisielt fordi de ikke ønsker å grave i gammel urett. Da demokratiet ble gjeninnført i Spania i 1978 ble det satt en strek over Franco-tiden.

– Franco-diktaturet var fryktelig blodig, men ingen domstol har så langt fordømt forbrytelsene som ble gjort, sier Sanchez, vel vitende om at den spanske nasjonalforsamlingen i 2007 bestemte at alle symboler fra Franco-tiden skulle fjernes fra gater og bygninger og at lokale myndigheter skulle finansiere gjenåpning av massegraver fra borgerkrigen mellom 1936 og 1939. Men en ting er hva som er besluttet, noe annet hva som er realitetene.

Frivillige bidrar

I byen Guadaljara noen mil nordøst for hovedstaden gjorde organisasjonen en utgravning på byens kirkegård nå i mai og juni, etter et navngitt offer, Timoteo Mendieta Alcala, henrettet 15. november 1939, på anmodning fra argentinske jurister. Noe motvillig ga bystyret etter og tillot utgravningen, under forutsetning av at alt ble lagt tilbake igjen etterpå - både den savnede Timoteo samt levningene etter de mange hundre andre ofrene som trolig ligger i den samme massegraven. Og det ble satt en tidsfrist.

SAVNET: Gravsteinen til Timoteo Mendieta Alcala er allerede gjort klar, men det har foreløpig ikke lyktes å finne ham.

Knut Viggen

FRIVILLIG: Nicole Ituraggia, til daglig student ved UCLA i California, er blant de frivillige som jobber for ARMH i forbindelse med utgravningene i Guadaljara.

Knut Viggen

KULER OG HYLSER: Nicole Iturriaga (t.v.) og David Ramirez, til vanlig skogvokter, men også ARMH-frivillig, viser fram rester av kuler og hylser brukt under henrettelsene.

Knut Viggen

Utgravningene gjøres av frivillige både fra inn- og utland. Uten noen annen kompensasjon enn litt vann og mat jobber de i solsteiken, først med å grave seg ned - gjerne opptil fire til seks meter stort sett med håndmakt, så med å avdekke og utforske levningene de finner.

RETTSMEDISNERE: Lawrence Owens og Shirley Jones er rettsmedisinere fra England, som hjelper ARMH i noen hektiske sommeruker.

Knut Viggen

Da EL og ITerne fra vestlandet besøkte kirkegården var det frivillige rettsmedisinere fra et engelsk universitet som brukte ferien sin til å jobbe gratis for ARMH, i tillegg til frivillige fra flere land. Felles for mange av dem er at de er så unge at de knapt har opplevd Franco-tiden selv.

Franco-monument

Inne på byens kirkegård er det første som møter oss et stort monument over de som døde i kamp for Franco-regimet under borgerkrigen. De som kjempet mot falangen har fått plass utenfor kirkegårdsmuren, det vil si de få som innrømmet og tilsto før de ble henrettet. Mange av dem gjorde dette kun av hensyn til familien slik at de senere skulle ha en grav å gå til. Blant dem, den folkevalgte borgermesteren i Guadaljara, som ble henrettet på tampen av borgerkrigen i 1939.

GRAVPLASS: Kirkegården i Guadaljara ligger midt i sentrum av byen.

Knut Viggen

FRANCO-HYLLEST: Monumentet over Franco-tilhengerne som falt under borgerkrigen er noe av det første man legger merke til på kirkegården.

Knut Viggen

De som nektet å gjøre slike innrømmelser, ofte ut fra helt vilkårlige beskyldninger, ble skutt og lagt i massegraver.

På kirkegården kan man fortsatt finne rester etter kulene og hylsene som ble brukt for 70-80 år siden. De er i stor grad av tysk fabrikat. Hitler og Nazi-Tyskland forsynte opprørerne (les falangistene) med ammunisjon.

Presten som drepte

Selv om myndighetene ikke bryr seg eller, som i dette tilfellet, forsøker å legge kjelker i veien for arbeidet, er det mange av de pårørende som legger turen om utgravningene. De forteller rystende historier om det som skjedde. Om den lokale presten, som forøvrig også ligger gravlagt på kirkegården, som gikk rundt med en svart hanske og en pistol og ga ofrene det siste nakkeskuddet etter at de først hadde blitt skutt av eksekusjonspelotongen.

HISTORIE: Ascensión Florián forteller om familiens tragiske historie. Journalist og ARMH-medarbeider Isabel Cadenas Canon oversetter.

Knut Viggen

Mange av historiene preges av den frykten som fortsatt rir det spanske samfunnet. Dette er ting som har vært snakket lite om. Pårørende påpeker ofte at slektningene var gode spanjoler, de hadde ikke gjort noe galt. Mange ble angitt av naboer og venner, forklares det. En arrestasjon kunne skje helt vilkårlig, kanskje basert på et rykte, en nabo som mislikte at noen stakk seg ut.

Tårene sitter løst. Selv så mange år etter er det sår som ikke har grodd. Men snart dør den generasjonen som kjente de forsvunne ut. Kanskje er det det myndighetene håper på?

" The Perfect Crime"

Emilio Silva er president i ARMH. Hans farfar kjempet i nordvest-Spania under det som betegnes som motstandsperioden fra 1939 til 1951, etter at den offisielle borgerkrigen var over.

Rene Pacheco er arkeolog og jobber som frivillig for ARMH. Her forklarer han om funnene de har gjort.

Knut Viggen

– Jeg har jobbet 13 år med dette og letingen etter de forsvunne berører meg fortsatt sterkt, sier Silva, som jobber som journalist blant annet med et eget radioprogram.

– I skolebøkene er de forsvunne personene ikke til stede. Slik sett utførte Franco-regimet "The Perfect Crime" - den perfekte forbrytelse. Dagens elite i Spania er fortsatt i stor grad barn av Francos elite, sier Silva.

– De er i alle partier, selskap, store entreprenørselskap.

Bryter stillheten

Han har likevel håp om endring. Det kommer nye generasjoner og bryter stillheten.

Da graven til Silvas farfar ble åpnet var det som i så mange andre tilfeller snakk om et familiespørsmål. Hans bestemor var død et par år tidligere. Nå ønsket en ny generasjon å vite sannheten.

Slik er det i mange tilfeller. Og det er de unge som viser vei.

– Vi har navnene på nærmere 130.000 forsvunne mennesker. Kanskje vil vi aldri få vite det reelle tallet, sier han.

– Vi ønsker å gå til EU-parlamentet og si at dette ikke er et spansk problem alene, det er et europeisk problem, sier Silva..

Hjelp fra Argentina

Ironisk nok er det støtten fra lille EL og IT som finansierer utgravningene til ARMH, i tillegg til at de foregår også med stor grad av frivillighet og gratisarbeid. Organisasjonen har også mottatt 100.000 dollar fra et amerikansk fond for ytringsfrihet. Den kanskje viktigste hjelpen kommer imidlertid fra Argentina, landet som selv opplevde et brutalt militærdiktatur på 1970- og tidlig 80-tall. Mange husker kanskje bestemødrene på maiplassen i Buenos Aires, som demonstrerte fordi de ville vite hva som hadde skjedd med deres familiemedlemmer. Under diktaturet i Argentina fra 1976 til 1983 forsvant tusenvis av ungdommer som ble mistenkt for politiske venstresympatier. De fleste ble myrdet på meningsløst vis. I årene etter ble skjebnen til mange av ungdommene avdekket, blant annet ved hjelp av argentinske menneskerettighetsadvokater. Denne advokathjelpen kommer nå ARMH til gode, gjennom begjæringer som sendes aktuelle spanske myndigheter. Det er disse begjæringene som gir ARMH muligheten til å kunne lete og finne forsvunne ofre for fascismen.

Tillitsvalgte i Rogaland Elektromontørforening besøkte Spania i mai, blant annet for å se på arbeidet til ARMH.

Knut Viggen