JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statnett:

Statnett ønsker bedre samarbeid med lokale nettselskaper

Når nett skal bygges ut går det altfor mye unødvendig tid med på krangler og diskusjoner, mener Statnett.
HILDE TONNE: Statnett.

HILDE TONNE: Statnett.

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Hadde du analysert tidsbruk i ringgåing hadde det vært nedstemmende, sier Statnett-sjef Hilde Tonne, som nå heller ønsker å gå mer framover.

Hun ønsker å bedre samarbeidet med lokale og regionale nettselskap. Statnett ser bare positive muligheter i å jobbe tettere sammen med dem, sier hun.

– Vi går ganske mye i ring i diskusjoner rundt omkring, for eksempel med diskusjoner om hvem som skal ta regninga for 420 kV-nett som vil kreve oppgraderinger regionalt. Nå vil vi se det mer i sammenheng så vi heller kan gå rett fram, sier hun.

Går unna

Hun snakket om dette på Statnetts framlegging av nettutviklingsplanen sin i går. Der fortalte hun også at Statnett for første gang arrangerte et møte for alle landets nettselskap for en uke siden, for å drøfte hvordan de kan jobbe mer helhetlig, få opp tempoet og møte industriens behov. Møtet ble tatt godt, ifølge Tonne.

Apropos tempo går det unna om dagen. Prognosen Statnett lanserte på sin høstkonferanse i november i fjor har de allerede måttet oppdatere. Det er Co₂-priser, «grønt skifte» både innenlands og utenlands, samt ny teknologi og nye måter å jobbe på som gjør at ting skyter fart.

– Markedsanalysen fra november har vi måttet oppgradere kraftig. CO₂-prisen har doblet seg og vært på vei ytterligere opp. Interessen fra industrien var kraftigere enn vi hadde trodd. Ønsket om nettilknytning var større enn vi hadde trodd. Så vi har vært nødt til å justere våre anslag for norsk kraftforbruk bare på et halvår, sier hun.

Havvind

Fra å ha rundt fire tilknytningssøknader årlig fram til 2017-2018, merket Statnett et markant taktskifte i 2019, og nå er det 120 søknader om nettilknytning årlig. Det er nye industrier som blant annet hydrogen, datasenter og batterifabrikker som nå er med i dansen, i tillegg til tradisjonell industri.

Anslått kraftforbruksøkning er opptil 220 TWh forbruk i 2050, fra dagens 140.

Det betyr at kraftproduksjonen må øke, ifølge Statnett, som tror havvind er en del av svaret. Da med såkalt hybridoppkobling, der det går strømkabler fra Norge og ut til havnettvindparkene, og at kablene deretter går videre til et knippe andre land. Da kan man styre hvilken vei havvinden skal gå og også bruke selve kablene til ren kraftoverføring i vindstilla. Der er Statnett som har fått ansvar for å utvikle og drive dette «havnettet». De håper å ha det på plass fra 2030.

Les også: Statnett får ansvar for havvind

420 kV

Linjer må også oppgraderes for å støtte oppunder utviklingen. Derfor lener Statnett seg mot spenningsoppgradering til 420 kV over hele landet innen 2040, med 132 kV noen mindre steder og i regionale nett. Det er her Statnett håper på bedre samarbeid med nettselskapene.

Generelt skal Statnett tenke mer helhetlig i sine områdeplaner.

Les også: Nordlink er åpnet

– Vi skal utvikle og utnytte systemene og markedsmidlene enda mer. Se markedsmidlene mer i sammenheng med hva vi har av nettkapasitet. Jobbe samlet på tvers av konsernet om hvordan vi kan utvikle det best mulig og optimalisere kostnader på nett, oppsummerer Tonne.

Tilpasse forbruk

Det skal generelt bygges mer nett, men vil være større innslag av ombygging av eksisterende anlegg.

En hovedprioritering akkurat nå er langs kysten og de store byene, der mye skal være gjennomført innen 2030.

Det er også behov for å oppgradere stamnettet slik at det bedre sammenkobler Norges fem strømriker.

Utenlandskablene vil hjelpe på strømmiksen, men da må også for eksempel transportåren opp fra Sørlandet til Sentral-Østlandet forsterkes.

Nettet skal ellers forsterkes både her og der, flere steder i landet med ringinfrastruktur og planer om dublering av viktige strekk.

Total skal det brukes 60-100 milliarder kroner fram mot 2030, pluss opptil et par ekstra milliader på oppkjøp av nett og IT-prosjekter.

System- og markedsdirektør i Statnett, Gunnar Løvås, tror også det må gjøres innsats på andre fronter for å få miksen til å gå opp.

– Vi må utnytte systemet bedre, gjennom energieffektivisering og at alle må bli mer fleksible på strømforbruket. Tradisjonelt har vi som styrer systemet skrudd på produksjonen for å tilpasse den til forbruket, men nå som det er fornybart og vind må forbruket tilpasses mer til produksjonen, sier han.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse