Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Vi trenger en opplyst dialog rundt det nye grønne skiftet, for det vil påvirke folks hverdag, sier Hilde Tonne, Statnetts nye konsernsjef.

Hun var selvsagt på plass på klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) i forrige uke, og har hatt møter med blant andre John Pettigrew og Cordi O’Hara fra National Grid, samt delegasjonslederen fra Olje- og Energidepartementet, Stig Svenningsen.

Lørdag deltok hun i en paneldebatt Bellona arrangerte. I tillegg ble det en rekke tilfeldige møter og mye inspirasjon fra alle fronter.

I alle sammenhenger understreket hun behovet for samarbeid og ikke minste tempo for å innfri ambisjonene om netto null utslipp.

(artikkelen fortsetter under bildet)

PÅ COP26. Hilde Tonne foran Clyde Arc i Glasgow, like før Statnett-delegasjonen gikk inn på konferanseområdet til COP26 for første gang.

Statnett

Vil endre Statnett

Hun har satt i gang en svær jobb med å endre organiseringen av statsforetaket med ansvar for å utvikle, eie og drive det sentrale elektrisitetsnettet – inklusive kabler og ledninger til andre land. Og mer skal det bli.

– Hva har overrasket deg mest etter at du begynte som sjef i Statnett?

– Hvor langt vi egentlig har kommet i det grønne skiftet, hvor langt vi har kommet i å legge til rette for å håndtere klimakrisen, og hvor langt vi egentlig er inne i endring av energimiks, sier Tonne.

Overrasket er hun også over hvor mange unge og fremoverlente flinke folk Statnett har blant sine 1.400 ansatte.

– Vi har et analysehus uten like, vi har teknologer og et teknologimiljø som er utrolig kompetente og vi har et montørkorps og en ytre drift som er veldig dedikert til oppgaven. Kompetansenivået innen alle disse miljøene overrasket meg enda mer enn jeg hadde trodd, fortsetter hun.

På det mer frustrerende området:

– Er det mulig å ha mer silotenkning, det tror jeg ikke. Jeg visste det var noe, men det var mye mer enn jeg trodde.

– Og det skal du løse opp?

– Det er vi i ferd med å løse opp. Det tar litt lenger tid enn syv måneder, ha, ha.

– Hva var årsakene til at søkte jobben som øverste sjef i Statnett?

– Jeg gjorde det av tre årsaker, det ene var at jeg hadde lyst til å ta på meg det øverste lederansvaret for noe helhetlig. Det andre var samfunnsoppdraget, og la meg si det sånn, det kunne ikke vært mer sentralt enn det er nå. Å lede Statnett inn i det grønne skiftet, som jo er i gang for fullt og dønn dynamisk både i Norge, Norden og Europa. Og så har jeg alltid jobbet i skjæringspunktet teknologiutvikling og mennesker. Det å lede organisasjoner i endring er en spesifikk lederoppgave som jeg alltid har satt pris på og drevet med, forklarer Statnett-sjefen, som har en imponerende CV (se faktaboks).

Faglige, faktabaserte og åpne

Tonne er opptatt av det grønne skiftet. Hun mener Statnetts rolle i debatten er å være faglige, faktabaserte og åpne. Det siste vil hun at de skal jobbe enda mer med.

– Vi skal ikke bli skyggeredde for hva som er faktabasert og faglig er det ikke bra for den opplyste dialogen vi trenger rundt det grønne skiftet. For det er noen valg som skal tas her. Noen er allerede tatt, blant annet hvor integrerte vi er i Norden allerede og har vært det de siste 30 til 50 år, hvordan vi utveksler kraft med andre land og hvordan det har gitt oss et kraftsystem som er så utrolig mer kostnadseffektivt og billigere for det norske folk enn det ville ha vært hvis vi skulle ha produsert så mye vannkraft at vi kunne ha klart oss i et tørrår. Da måtte vi ha gjort uhorverlig mange flere investeringer og utsatt naturen for enda flere inngrep.

Fremtiden er elektrisk

55-åringen innrømmer at hun ikke følger så mye med på strømdebatten som går i sosiale medier. Men Statnett er med i andre medier.

– Det går nesten ikke en dag uten at noen fra Statnett er i et TV eller radioinnslag eller blir intervjuet i en avis. Vi har diskutert og kommet frem til at vi skal være enda åpnere enn vi har vært tidligere. For energi er viktig og nå skjer endringene fort, sier hun.

Tonne mener Norge har et fantastisk utgangspunkt og skryter av forgjengeren Auke Lont og visjonen «fremtiden er elektrisk», som Statnett laget allerede for mange år siden.

– Dette var etter min mening Aukes store bidrag, på denne måten klarte man å investere 70 milliarder kroner på 10-12 år. Det gjør at Norge i dag ligger godt foran de andre «statnettene» i Europa. Vi er elektrifisert med 56 prosent eller noe sånt og det er stort sett basert på fornybar. Vår posisjon inn i det grønne skiftet er knallbra og vi har antagelig den laveste strømprisen i Europa. Den posisjonen bør vi utnytte industrielt og det mener jeg vi kan, fremhever Hilde Tonne.

Hun sier mye av velferden i Norge i dag er tuftet på produksjon av fossile energikilder og at den store utfordringen blir å lykkes med det grønne skiftet og samtidig konkurrere og tiltrekke oss ny industri.

– Debatten om hva vi skal elektrifisere er det andre som tar, vi forholder oss til at vi skal elektrifisere sokkelen. Vi står foran mange vanskelige valg og vedtak som ennå ikke er gjort, men vår posisjon er fantastisk allerede, konstaterer hun.

Hav og land i sammenheng

Hun mener det ikke er mulig å tenke seg et havnett eller en utbygging av strømnett i havet uten å se det i sammenheng med det som skjer på land. Hun kommer med et eksempel.

– Hvis du skal tilknytte sørlige Nordsjøen inn gjennom prisområdet NO2 (Sørlandet), så må du også vurdere hva det vil si for Aker, Yara og Statkrafts bygging av Hegra og Grønn Amoniakk i Grenland. Det henger sammen. Vi er helt klare på at det ikke er mulig å få til produksjon av havvind før 2030. Og er det en ting som er sikkert, er det at Norge trenger mye mer produksjon i årene som kommer, det har med kraftbalansen i Norge å gjøre. Den dialogen vi har med industrien og de markedsanalysene vi har gjort tilsier at vi kan se 220 TWh i 2050, i forbruk. Den industrialiseringen kommer ikke til å skje før vi får økt produksjon av strøm. Og et havnett. Da må noen begynne å komme ut av gropa, og gjøre de nødvendige vedtakene, mener Hilde Tonne.

Ambisiøs investeringsplan

Statnett har lagt frem det som etter Hilde Tonnes mening er en ganske ambisiøs investeringsplan for strømnettet de neste ti årene, for opp mot 100 milliarder norske kroner.

– Noen mener jo det er lite ambisiøst, blant annet deler av LO. Men jeg mener det er det. Med dagens investeringstakt ligger vi an til 60 milliarder kroner de nærmeste ti årene, det er det tempoet vi har holdt hittil. Så vi må opp en grad eller to og nærme oss det tempoet industriutviklingen er i nå og der er vi i utakt nå, sier Tonne.

– Det må rigges for å utvikle nettet sånn at industrien har et nett å gå til. Vi skal gjennom noen beslutningsprosesser, men vi føler at vår strategi og dialog inn i det grønne skiftet faller i god jord.

– Statnett har sagt i sin langtidsstrategi at alle 300 kV-linjer skal oppgraderes til 420 kV innen 2040. Hvordan skal dere gjøre dette?

– Det er mye som skal gjøres, vi har nettopp fullført Vestre korridor, vi har vedtatt Lebesby-Varangerbotn, vi gjør endringer og tilpasser og så får vi se om det fungerer også i fremtiden. Planen er at vi i 2030 har fullført i nord, langs kysten og i de store byene, og så har vi tatt havvind med en hybrid. Innen 2040 har vi fått 420 kV nesten over alt og da har Norge et sterkt nett, forklarer Hilde Tonne.

– Det vi har sett i høst skyldes det som mange betegner som en perfekt storm, med lite vann i vannmagasinene, lite vind i Europa, høye gass- og kullpriser. Det har gitt store forskjeller mellom prisområdene i Norge. Utbyggingen som skal skje de neste årene kommer ikke til å utligne forskjellene mellom prisområdene helt, men det er fint om vi kunne komme i gang med vedtakene, så vi får begynt, sier hun.

Uaktuelt med nedbemanninger.

– Statnett er jo inne i en omorganiseringsprosess, og det kan jo bety nedbemanninger?

– Nei, det gjør det ikke og det sier jeg ikke bare for å være hyggelig. Vi har en strategi som vi etablerte før sommeren. Hovedsaken er å jobbe mer helhetlig, mindre oppdelt og mer samlet på tvers. Vi skal etablere områdeplaner fram mot 2030 og 2040. Når de områdeplanene er vedtatt får vi skalert prosjektene våre på en helt annen måte. Vi får gjennomføringstakten opp og beslutningsprosessene skal gå fortere. Dette kommer vi til å få til. Det er jeg helt sikker på, sier Tonne.

Tonne forteller at hele konsernledelsen og strukturen på øverste nivå er endret.

– Dette ligner ikke ligner på de gamle strukturene i det hele tatt. Vi har vi kjørt en intern rekrutteringsprosess på ledernivå og under konsernledelsen. Det har resultert i at 60 prosent av jobbene er blitt utlyst internt. I den jobben har vi hatt en utrolig god hjelp fra fagforeningene. Det som er spennende, men også utrolig positivt, er at kvinneandelen har gått fra 21 til 35 prosent. Gjennomsnittsalderen er tatt ned med 10 år og vi har fått til en geografisk spredning også på områdene utenfor Oslo. Vi har flata ut strukturen ganske kraftig, og går fra en bratt organisasjon med siloer til en utflata organisasjon med fornyet lederskap, økt ledelseskapasistet og mangfold, sier Tonne, som også har god tro på at de vil styrke fagstigen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett før åpningen av den første strømforbindelsen mellom Norge og Tyskland 27. mai i år.

Leif Martin Kirknes

– De som er gode på fag får konsentrert seg om det. Så kommer det til å være masse muligheter for prosjektledere, for prosjektdeltagere inn i endringsprosjekter, transformasjonsprosjekter og utviklingsprosjekter. Vi kommer til å ha behov for tungt operasjonelt skodde folk, sier hun.

– Flere av dagens fagarbeidere i Statnett nærmer seg pensjonsalder og vil i løpet av få år forlate arbeidslivet. Hvordan skal dere sikre kompetanseoverføringa gitt at dere ønsker å utføre mer av arbeidet med egne ansatte?

– Vi ønsker å beholde og sikre kompetanse ved å ha en overlapp mellom de som sitter på tung erfaring og er eldre, og de som kommer inn og er unge. Vi har noen eksempler på at en eldre veldig erfaren montør, for eksempel, jobber fast i tospann med en yngre og får dette til å fungere. Det mener jeg er en veldig god måte å jobbe på for å sikre de kompetansemiljøene vi mener vi skal ha internt, og det skal vi gjøre enda mer av.

Kjenner tillitsvalgtrollen

Å samarbeide med fagforeninger har hun også erfaring med tidligere, blant annet i Telenor. Og hun har vært fagforeningsleder selv, i Saga Petroleum, der var hun styremedlem som ansattrepresentant i noen år på 90-tallet.

– Jeg kjenner rollen og er veldig for trepartssamarbeidet og har tro på det. Og det kommer fra hjertet, sier hun.

– Ansatte i energibransjen er opptatt av lønn og arbeidstid, men også av arbeidssted. Må mange folk flytte på seg?

– Nei, gjennom pandemien har vi sett at det ikke er så dønn relevant lenger hvor du bor i forhold til hvor du jobber. Nå sitter alle på skjermer noen ganger, og noen møter alle noen ganger, og vi skal også legge mer til rette for hybridjobbing, tilpasset det folk trenger den og den dagen. Og mindre rigide løsninger som gjør at du må være til stede fysisk. Men jeg tror folk skal forberede seg på at vi er i kontinuerlig endring. Det må folk venne seg til og det tror jeg mange unge vil ha, sier Tonne, vel vitende om at den oppfatningen kanskje ikke deles av alle.

– Noen er skuffet over at de jobbene de har hatt ikke finnes lenger, eller at de ikke fikk de jobbene de søkte på, for de har vært på dette nivået før, men i det store og det hele er jeg nesten overrasket over positivismen i denne prosessen. Det er en gjeng som er så klare på bare å kjøre på. Og når vi kommer til jul og begynner å se effekten av det, kulturelt, resultatmessig og miljømessig, så tror jeg det er et ganske nytt Statnett som er der, sier hun.