Steinar Burås ville hoppe etter Wirkola, ble i stedet tillitsvalgt og fagforeningsveteran
Steinar Burås (67) hadde sin siste dag som distriktssekretær i Elektromontørenes Forening 30. november. Her forteller han om tilfeldighetene som førte ham inn i arbeidslivet, karrieren som tillitsvalgt og de 27 årene som ansatt i fagforeninga.
ANGRER IKKE: Steinar Burås sier at det å ha vært ansatt i fagforeningen i 27 år har vært en reise som han gjerne skulle tatt om igjen hvis han hadde vært like ung som den gang.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
Blomster og kake fikk han på fagforeningskontoret på Oppsal dagen før og enda mer krus ble det gjort på ham på hans siste arbeidsdag under foreningas representantskap på Oppsal Samfunnshus et steinkast unna jobben.
Da Nettverk la ut bider fra repskapet på Facebook forrige uke, strømmet det på med personlige hilsninger til Steinar. Han har møtt de fleste av dem som hilste mange ganger og har jobbet utrettelig for medlemmens ve og vel, både i arbeid med vanskelige og utfordrende saker og i mer trivelige sammenhenger.
Ut i arbeidslivet
Som 16-åring ønsket Steinar Burås bokstavelig talt å hoppe etter Wirkola og bli en virkelig god skihopper. Han ville ha et friår fra skolen for å se hvor god han kunne bli, men hans faderlige opphav satte ned foten og mente unggutten måtte ut i arbeidslivet.
(artikkelen fortsetter under bildet)
BLE MED DRØMMEN: Steinar Burås hadde en liten drøm om å satse på hoppsporten som 16-åring, men faren ville at han skulle ut i arbeidslivet.
Knut Viggen
Faren hadde en kamerat som jobbet med elektrosalg i Gladengveien og Steinars første jobb var som hjelpemann på bil. Der ble han i ett års tid.
– En av bedriftene som handla der var Erling Storm og jeg ble oppfordra til å søke inn i læra og fikk kontrakt som visergutt i september 1971. Det var jeg i et halvt års tid, forklarer Steinar.
Læretid på Akers Mek
Med lærekontrakt i lomma ble han sendt til Akers Mekaniske Verksted, som den gangen huset 3.500 arbeidere. Det ble en stor overgang og et første møte med en stor fagforeningskultur.
– Den gangen dreiv Akers Mek med skipsbygging, reparasjoner av skip, oljeplattformer. Ingen visste hvem administrerende direktør var, men klubblederen visste alle hvem var. Når klubblederen kom sto de i giv akt hele gjengen, altså! Forteller Steinar.
Klubbleder da han kom dit var Ragnar Kalheim, en kjempepersonlighet, iflølge Steinar. Kalheims etterfølger var for øvrig den senere miljøminister og AP-toppen Thorbjørn Berntsen.
Tillitsvalgt i 74
Steinar kom etter hvert til Nordax Fabrikker på Helsfyr.
– Da jeg kom dit fikk kassereren i klubben vite at jeg ikke var organisert. Så i 1974 ble jeg organisert og ble straks valgt inn som læregutt-tillitsvalgt. Siden har jeg vært tillitsvalgt, hvis dere også regner med de 27 åra jeg har vært ansatt i fagforeninga, sier Steinar Burås.
– I 1978 ble jeg valgt inn i et utvalg i fagforeningen som het Organisasjonsutvalget og siden har jeg vært i forskjellige utvalg i foreningen og satt også i styret noen år. I 1985 ble jeg valgt til klubbleder i bedriften, ganske tilfeldig. Jeg hadde tenkt å gå av, men ble overtalt til å fortsette fram til årsmøtet. Det endte med at jeg ble sittende på heltid i 10 år som klubbleder!
Motstand fra talerstolen
I 1995 ble Steinar Burås ansatt som distriktssekretær, som det het den gangen, i fagforeningen. – Det var utrolig mange søkere og det var representskapet som ansatte folk den gangen, ikke slik som i dag. Det var en spesiell måte å bli ansatt på. Vi var tre stykker som skulle stemmes over. Og de som ikke ville ha meg, de gikk jo på talerstolen selvfølgelig og fortalte historier som du ikke kjente deg helt igjen i. Loddet falt likevel på meg til slutt, forteller Steinar.
En haug med utfordringer
Han sier at det å ha vært ansatt i fagforeningen i 27 år har vært en reise han gjerne skulle tatt om igjen hvis han hadde vært like ung som den gang.
(artikkelen fortsetter under bildet)
VARIERT: Steinar har hatt varierte dager som tillitsvalgt og anstt. – Det går ikke an å sammenligne den ene dagen med den andre, sier han.
Knut Viggen
– Jobben har vært så begivenhetsrik, det har vært en haug med utfordringer med både det ene og det andre. De største utfordringene som jeg har følt underveis er når folk kommer i tragiske situasjoner som oppsigelser og sånt noe. Det er ikke noe morsomt å jobbe med den typen saker, sier han.
– Men når vi mener vi kan vinne fram, gjør vi også som regel det, selv når det går så langt som til en rettssak.
Ikke en dag er lik
– Utover det var det veldig morsomt å holde kurs, det har jeg ikke gjort på flere år og det har vel kanskje noe med alder å gjøre. Gjennomsnittsalderen blant medlemmene er jo fortsatt bare såvidt over 30 år. Men likevel, de 10-20 årene jeg holdt på med kurs var også jævli gøy. Så har jeg hatt en hverdag som ikke har vært lik overhodet. Det går ikke an å sammenligne den ene dagen med den andre. Det er jo også noe som er veldig gledelig med å ha denne jobben, sier den ferske pensjonisten, som mener fagbevegelsen forstatt har mange kamper igjen å kjempe.
(artikkelen fortsetter under bildet)
PÅ TALERSTOLEN: Steinar Burås på talerstolen under landstariffkonferansen for LOK på Kongsberg i oktober 2019. Han har vært en engasjert og aktiv organisasjonsarbeider i flere tiår.
Leif Martin Kirknes
– HR-regimene rundt omkring er en plagsom ting som har vokst fram over flere år nå og som vi må gjøre noe med. Det er en kjempeutfordring for oss. Og så får vi håpe den nye regjeringen kan gjøre noe med bemanningsbyråene, sier han.
– Et indre engasjement
Kollegene på fagforeningskontoret er også imponert over innsatsen Steinar har lagt ned.
– Steinar er veldig god på stillingsvern. Å ha med Steinar på oppsigelsesmøter, da føler du deg høy og mørk, sier organisasjonssekretær Jan-Ole Evensen.
(artikkelen fortsetter under bildet)
GLEDE: Organisasjonssekretær Jan-Ole Evensen, sier det har vært en stor glede å jobbe med Steinar Burås.
Knut Viggen
Leder på heltid i fagforeninga, Kai-Otto Helmersen, sier Steinar ble ansatt året før den siste elektrikerstreiken i Norge (1996). Mange av dagens medlemmer var ikke engang født da.
– Steinar har bidratt med mye kunnskap og engasjement som vi har hatt nytte av i mange år, sier Kai-Otto.
Kristine J. Wendt, tillitsvalgt både i Caverion-klubben og i fagforeninga, husker særlig Steinar for at han tok grep da sakene om trakassering dukket opp for noen år siden og bidro til å sette dem på dagsorden.
– Du er en som bryr seg og alltid har hatt et indre engasjement, roser Kristine. Hun håper Steinar også kan bidra som pensjonist, ikke minst overfor ungdommen.
PÅ REPSKAPET: Leder i Elektromontørenes Forening, Kai-Otto Helmersen og organisasjonssekretær Jan-Ole Evensen.
Knut Viggen
