Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Under og etter statskuppet i 2009, da høyrekreftene fikk politisk kontroll, tok folk til gatene for å protestere. Svært mange av dem som demonstrerte mot det nye regimet og nye lover og forordninger som begrenset arbeidsfolks makt og innflytelse, var kvinner. De ble ofte møtt med tilrop fra menn på gata om at de helst burde pelle seg hjem.

– Reaksjonene fra politiet var forferdelig voldelige. De brukte batongene sine, voldtok og misbrukte kvinnene med dem og sa at de måtte pelle seg hjem til mannen sin. Selv innen motstandsbevegelsen så vi disse holdningene, denne kulturen, forteller Yadira Minero til Fri fagbevegelse.

Likhet for loven?

Honduras har lovfestet like rettigheter for kvinner og menn. En lov mot vold i hjemmet er også på plass. Organisasjonen CDM, Centro de Derecho de Mujeres, en av Norsk Folkehjelps syv samarbeidspartnere i landet, har siden den ble opprettet jobbet særlig mot vold mot kvinner. CDM har også arbeidet for å styrke lederskapsutdanning av kvinner, særlig innen maquilla-industrien, der flertallet av de ansatte er kvinner.

I Honduras er alle former for svangerskapsavbrytelse kriminalisert. Ikke bare kvinnene som tar abort, men også de som måtte hjelpe til, risikerer mellom tre og fem års fengsel. Angrepillen ble introdusert og godkjent i 1999. Etter at de konservative kreftene kom til makten i 2009 er også angrepillen kriminalisert og det er foreligger nå forslag om at også bruk og distribusjon av angrepillen skal gi like høy fengselsstraff som abort.

Drap på kvinner

Vold mot kvinner og drap på kvinner, fordi de er nettopp kvinner, skjer hele tiden. I 2012 ble 50 kvinner drept hver måned, mange av drapene var såkalte femizides. I fjor hadde tallet økt til 53 per måned.

– Honduras har svake institusjoner og organisert kriminalitet er i ferd med å ta over staten, sier kvinnene vi møter hos CDM i San Pedro Sula.

– Staten Honduras greier ikke å sikre menneskerettighetene til folk, spesielt ikke til kvinner.

Ungdommen sliter

I Honduras er 60 prosent av befolkningen under 30 år. Det tilsvarende tallet i Norge er 25 prosent. Ungdom er særlig utsatt for vold og undertrykkelse. Åtte av ti drap i landet rammer personer under 30 år.

– Ungdom i dette landet er i en særlig vanskelig situasjon, de rammes av arbeidsløshet, av fattigdom, av narkotikakriminaliteten, volden og et utdanningssystem som totalt mangler fleksibilitet, sier CDM-kvinnene.

Feminisme

Yadira Minero er lokal CDM-leder i San Pedro Sula. Der har senteret jobbet særlig med å styrke kvinners rettigheter innen arbeidslivet.

– Dette pleide å være en manns verden, sier Minero.

– Vi har opplevd fremganger de siste årene. Kvinner har tatt lederposisjoner og det er skapt en anerkjennelse for at arbeid påvirker kvinner annerledes enn menn, forklarer hun. Sammen med andre organisasjoner har CDM lyktes med å få folk til å forstå at rettighetene til de som jobber må styrkes.

– Vi søker sterkere og bredere allianser. I forbindelsen med kuppet så vi også tydelig behovet for en sterk feministbevegelse i Honduras, sier Minero.

Rørt EL & ITer

EL & IT-ambassadør og LO-leder i Stavanger og omegn, Rolf Bersås, er glad for at Norsk Folkehjelp støtter CDM og kampen for kvinners rettigheter i Honduras. Selv regner han seg som feminist og møtet med Yadira og de andre kvinnene i San Pedro Sula rører sterkt ved rogalendingen.

– Dette er sterke vitnesbyrd. Vi er kommet langt med hensyn til kvinners rettigheter i Norge, men dette har vært kjempet fram gjennom mange tiår, ikke minst gjennom fagbevegelsen og kvinnebevegelsen. Og det er en kamp som fortsatt må kjempes. Det er sterke krefter som ønsker å begrense kvinners rettigheter til egen kropp. Det har vi sett også etter regjeringsskiftet i Norge i fjor høst, sier Bersås.

Skille stat og kirke

Yadira Minero mener det fortsatt er en lang vei å gå for kvinner i Honduras. Først og fremst trengs det et tydelig skille mellom religion og stat i et land der machokulturen gjennomsyrer det meste.

– Kvinner diskrimineres hver eneste dag. Kirken mener kvinners rolle er å holde kjeft og være kone. De ønsker ikke at kvinner skal ha kontroll over sin egen kropp. Vi læres opp til at vår kropp ikke er vår. Det forsterkes gjennom utdanningssystemet. Derfor er det en tøff kamp å skulle kjempe mot alt dette, sier Yadira Minero. Hun mener det viktigste CDM har oppnådd er å få kvinner til å forstå at de har egne rettigheter, men også muligheter til å skape endringer.

– Det er dette som er vår kamp. Det handler ikke bare om å fremme kvinners rettigheter, det handler om å endre maktstrukturer.