Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

– Folk med lav inntekt har i praksis ikke tilgang på subsidier fra Enova. Dette øker forskjellene mellom rike og fattige.

Det sier forsker Lars Even Egner. Han jobbet på Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim og skrev ferdig doktorgradsavhandlingen sin tidligere i høst.

Nå jobber han som forsker ved Transportøkonomisk Institutt.

Egners forskning viser at 70 prosent av alle husholdningene i Norge kun får 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova.

Dette er husholdninger med en samlet inntekt på rundt 1 million kroner.

Husholdningene med en samlet inntekt over 1 million kroner, får 83 prosent av det høyeste Enova-tilskuddet.

Enova: Bidra til omlegging

Enova er et statlig foretak som skal bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Enova-ordningen som Lars Even Egner har sett på, heter «Oppgradering av bygningskroppen». Det er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.

Du får inntil 150.000 kroner i støtte når du oppgraderer bygningskroppen på boligen din, altså yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur.

Problemet er at det er dyrt å etterisolere et hus, påpeker Egner.

– De aller fleste slike etterisoleringer som blir subsidiert, koster over en halv million kroner. Husholdninger med lav inntekt ønsker ikke dette. De har ikke evnen til å finansiere et slikt prosjekt.

Målet med tilskuddet er å fremme ny teknologi, ifølge Enova

– Tanken er at noen skal gå foran, du kan gjerne kalle dem «early movers». Det er de som har risikovilje og mulighet til å gjennomføre et slik prosjekt. Det er jo blant de prosjektene som er størst under Enovatilskuddet; du kan få inntil 150.000 kroner i støtte og det er naturlig nok ikke for hvermannsen, sånn sett, sa pressesjef Eiliv Flakne til NRK i 2021.

Urettferdig, men effektiv

Enovas største subsidieordning er i praksis urettferdig. Likevel er den effektiv, har forsker Egner funnet ut.

Forskningsprosjektet Egner var med på, sjekka om subsidiene fra Enova hadde effekt. I Norge hadde subsidier 90 prosent effekt, enten i omfang, kvalitet eller på oppstart.

Et begrep brukt på dette feltet er free riding, eller gratispassasjer på norsk. Målet er å gi subsidier til folk som ikke hadde gjort det uten støtte. Man vil unngå å gi subsidier til husholdninger som hadde etterisolert uansett.

Egner har sammenlignet Norge med Sveits og funnet at det er færre gratispassasjerer i Norge.

– Subsidiene vi deler ut, har en effekt. 90 prosent effekt i Norge, sammenlignet med 50 prosent i Sveits.

I Sveits sa halvparten at de hadde etterisolert huset enten de hadde fått støtte eller ei.

Les også: Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

Dør-til-dør-aksjon

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det snakket forsker Lars Even Egner om i et intervju tidligere i år med Energi og Klima.

Skal vi spare mest mulig milliarder kilowattimer, må vi etterisolere, framhever Egner. Han er entusiastisk for denne måten å gjøre det på:

I området Kirklees i Huddersfield i England gikk man, bokstavelig talt, fra dør til dør. Tilbudet: Etterisolering.

– Man tvang folk til å si ja eller nei, sier Egner til Nettverk.

Prosjektet ble kalt Kirklees Warm Zone.

Etter det Egner har sett i forskningslitteraturen, er det en av de mest effektive måtene å få folk med seg på.

– Resultatene av den måten de gjorde det på i Kirklees, er hinsides. Drøye 30 prosent takket ja til tilbudet. Det er omtrent like mange hus man etterisolerer på 10 til 20 år i Norge. Her fikk man det til i én aksjon.

Egner understreker at en slik aksjon ville kostet mye penger.

– Men det er en avveining man kunne gjort. Vi hadde i alle fall spart store mengder energi på det.

Peker på Husbanken

Mens Enova har delt ut 4,22 milliarder til næringslivet siste tolv månedene, har privatforbrukere fått støtte for totalt 126,6 millioner kroner i året 2021.

Det betyr at 33 ganger så mye penger har gått til næringslivet, skrev FriFagbevegelse i februar.

Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, sa en sarkastisk Tore Strandskog til Nettverk i august.

Strandskog er direktør i bransjeorganisasjonen Nelfo. Han vil endre Enovas mandat.

Husbanken er en nøkkel for å få til energieffektivisering, svarte statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2023.

Fra 2023 foreslår regjeringen at Husbanken får i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.

200 millioner kroner av Enova sin årlige bevilgning øremerket husholdninger og forbrukere vil bli overført til Husbanken for å finansiere ordningen, hvis regjeringen får det som den vil.

Husbanken: – Gjennomslag for SV

Det er viktig å få på plass bedre støtteordninger, slik at folk med lav inntekter får mer av støtten fra Enova, understreker Lars Haltbrekken (SV). Han sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Noen vil endre mandatet til Enova. Vil du det?

– Ja, og et samlet storting har bedt om at det kommer et tilleggsmandat til Enova. Det vil gjøre at Enova igjen i større grad støtter energieffektivisering i folks hjem.

Regjeringen har i 2022 satt av 400 millioner kroner til klima- og energitiltak for husholdninger og forbrukere i Enovas styringsavtale. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra den forrige regjeringen, ifølge regjeringen.no. 

Det siste tar SV sin del av æren for, ifølge Lars Haltbrekken.

– Vi har fått til hundre millioner til kommunale boliger og energieffektiviseringstiltak der.

Haltbrekken framhever også at SV har fått gjennomslag for Husbankens rolle.

– Vi har også fått gjennomslag for at Husbanken skal spille en større rolle i arbeidet med energieffektiviseringen. De kan i større grad hjelpe folk med dårlig råd.

Mye lest: Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side