LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Videregående skoler utdanner ikke nok personer med yrkesfag til å dekke etterspørselen i årene frem til 2030 ifølge SSBs kalkuleringer, samtidig som opp mot 8000 elever årlig står uten lærlingplass.

Derfor hadde Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen trommet sammen en mektig gjeng til et såkalt toppledermøte mandag på Kuben Yrkesarena på Økern i Oslo. Et relativt beskjedent pressekorps var til stede under deler av agendaen.

– Vi må være ærlige. Det foregår mye bra arbeid, men hvis det fortsetter som i dag vil vi ikke nå målet. Derfor må vi – igjen – sette oss ned og – igjen – prate sammen. Vi trenger gode ideer på bordet, startet Isaksen.

– Uholdbart

Målet han snakker om ble inngått mellom Kunnskapsdepartementet og partene i næringslivet i 2012, og legger ned påstand om 20 prosent flere lærlingplasser ved utgangen av 2015, hvorav minst 2,2 prosentpoeng av disse ved utgangen av 2013.

– Målet med møtet i dag er ikke bare å bli enige om at lærlinger er viktige. Hovedutfordringen er å finne ut hva vi som parter kan gjøre, situasjonen som er nå er ikke holdbar. Vi får problemer i Norge om vi ikke kan ha vår egen lokale arbeidskraft. Målet er å ta med innspillene fra i dag inn i arbeidet med Stortingsmelding 20 og andre initiativ, sier Isaksen til forsamlingen.

Les også: – Offentlig sektor dårligst i lærling-klassen, sier LOs Tor-Arne Solbakken

Les også: – Kan ikke si «one size fits all», sier NHOs Kristin Skogen Lund

Erkjenner lærlingfallitt i staten

Frifagbevegelse tok en prat med ham etter at møtet på Økern var over for å få en oppsummering av dagen.

– Hva skjer videre nå, egentlig?

– Helt konkret samler og systematiserer vi innspill, også plukker vi gode ideer derfra. Regjeringen har sagt vi ønsker et yrkesfagsløft, som delvis er oppfølging av et enstemmig stortingsvedtak like før sommeren i fjor og delvis nye ting vi vil bringe til torgs, sier han.

Isaksen mener det kom mange spennende forslag. Blant annet ble det foreslått at fagrådene i fylkene, som i dag er rådgivende, skal få større makt. Ikke minst ble det påpekt at staten selv bør ta inn langt flere lærlinger, som Isaksen mener er et svært godt poeng.

For på generell basis er det svært få lærlinger i statlig sektor, foruten enkelte for så vidt prisverdige tiltak der statlige bestillere krever lærlinger hos leverandører og underleverandører. Forsvaret er derimot ansett som flinkest i klassen når det gjelder å ansette lærlinger hos seg, via et systematisk arbeid. Et eksempel til etterfølgelse, ifølge Isaksen. Hans eget departement har tre lærlinger.

Avmytifiserer «toppledermøte»

Ministeren ser også at dimensjonering av studietilbudet er viktig, at studenter ikke sendes gjennom et studieløp om det ikke er lærlingplasser i andre enden.

– Det der med å være opptatt av at alle kommer inn på førstevalget heller enn at de skal kunne fullføre med fagbrev, er å kaste blår i øynene på de unge.

– Så det kom noe ut av dette toppmøtet, toppledermøte er mer enn et fancy ord for et sted der fancy folk snakker fancy?

– I høyeste grad. Og det er hensikten med de toppmøtene. Hvis vi bare ønsket å si at lærlinger er viktige og bli tatt bilde av, så kunne vi gjort dette på et kvarter i stedet for å organisere med lange foredrag. Poenget er å lage rundbord der man reelt snakker om problemene.

– Hva er tidsløpet fremover?

– Noen ting er vi i gang med, sier Isaksen, og trekker blant annet frem en liten økning i lærlingtilskuddet, at du fra 2014 kan ta påbygningsår etter fagbrev samt penger til at lærere på yrkesfag kan være ute i bedrifter i perioder.

– Noen ting tar lengre tid, som å gå gjennom alle yrkesfaglinjene. Det vil ta mer enn noen måneder, men vi håper å finne ut av dette i denne Stortingsperioden, sier Isaksen.

Se også bildeserie: Kunnskapsministeren lærte om lærlinger