LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– Power to the people, sa Markus Hansen på EL og ITs landsmøte fra talerstolen fredag ettermiddag.

Lederen i Heismontørenes Fagforening (HMF) tok til talerstolen på EL og ITs landsmøte, der han hadde en utblåsning mot strømprisene her til lands.

– 4.500 kroner stod det må min strømregning i desember. Det har vært fokus på strømpriser i vinter. Hvordan er det mulig? Vår viktigste ressurs skal komme hele folket til gode, og ikke bare noen, tordnet han.

I motsetning til olja er vannkraften en fornybar ressurs, og kraft er et samfunnsgode, ifølge Hansen. Han påpeker at det ikke er vannmangel eller tørke som sørger for stive strømregninger, men Co2 og kullpriser. Han spør seg hvorfor været i Kina skal bety mer enn været i Norge.

– De høye kraftprisene kommer ikke med danskebåten eller kielferga, de kommer med kraftkabler. Regninga blir sendt til meg og dere, konstaterte Hansen.

Om overskudd går tilbake til velferd i kommunene, pekte Hansen på at det bare er halvparten av norske kommuner som har kraftverk. Han trakk også frem at Statkraft gikk med et overskudd på 20 milliarder kroner i fjor.

Klima

Morten Bildøy, tillitsvalgt i BKK og delegat fra Hordaland, Sogn og Fjordane forsvarte derimot kabler. De bidrar til reduksjon av bruken av fossilt brensel og kraftproduksjon og kraftnett må tilpasses elektrifiseringen som pågår, mente han.

– Systemet må kunne håndtere større svingninger i produksjonen. Vi som jobber i bransjen er opptatt av å beholde og utvikle bransjen. Det får vi ikke til hvis norskprodusert kraft skal brukes i utlandet, sa Bildøy, som likevel fortsatt er klar på at energiforsyningen må være i offentlig eie også fremover.

Overskuddet går til kommune, fylke og stat som kan bruke det til borgernes fordel, mener han. Vi har hatt kraftutveksling siden 60-tallet og industrien har langsiktige og billige kraftkontrakter. Norge har dessuten kraftoverskudd, argumenterte Bildøy, som likevel er i mot Northconnect-kabelprosjektet.

Markus Hansen tok ordet en gang til for å presisere at hans budskap ikke er å rette fingeren mot energiansatte i Norge og ei heller å kutte alle kabler til utlandet.

– Det jeg ønsker er å be landsmøtet tenke nøye over er når vi skal si at nok er nok, sa han.

Masse arbeidsplasser

Bjørn Roald Helmersen, NTE-tillitsvalgt og delegat fra Trøndelag, viste til dystre klimameldinger og mente at målet om 100 prosent elektrisk kraft innen 2050 må stå. At prisene har steget, har skapt ny giv i kraftutbygginga, påpekte han, og at sammen med grønne sertifikater har det ført til utbygging av 1 TWh på Fosenhalvøya og Statkraft har prognoser med prosjekter tilsvarende 150 TWh.

– Vil kraftutbygginga skje hvis man ikke få avkastning på kraft? Neppe. Skal EL og IT gå for det grønne skiftet eller ikke? Det ligger i alle fall utrolig mange arbeidsplasser i sånne utbygginger, ikke minst med drift og vedlikehold, sa han.

Nord-trønderen mente også at kraftkrevende industri må være med på å betale for gildet.

– Det er flere dilemma som oppstår hvis man skal gi subsidierte priser til kraftkrevende industri. Hvis noen får billig kraft, så må kanskje andre betale? Vi har en god del industri i Norge, kraftkrevende også, som har utenlandske eiere, der subsidiert kraft gir utbytte som føres ut av landet, sa han

Full forvirring

Venke Heimdal fra forbundsstyret og distriktsleder i Trøndelag mener det nå verserer så mange påstander og meninger at det er forvirrende. Hun er for at forbundet skal ha som standpunkt at det ikke skal sies ja til konsesjon for Northconnect før vi har høstet erfaringer med kablene som er under bygging nå.

– Dette er også et spørsmål om forsyningssikkerhet, og ikke bare pris. Vannkraft er også en viktig kilde til klimavennlig produksjon og lagring av energi. Dette er en vanskelig debatt, men en viktig debatt, og heg synes det er lurt å bruke tiden på å få erfaringer før det gis nye konsesjoner, sa Heimdal, som er glad for forbundets tydelighet på at det skal være i offentlig eie.

Mens Stefan Fiko, distriktssekretær i Østfold, valgte å se kraftkabler i sammenheng med EUs energibyrå ACER.

– I hovedformålsparagrafen står det at målet med ACER er å etablere fri flyt av energi. Da lurer jeg på hvor stor kontroll vi har igjen når vi har laget en masse kabler og Norge pålegges å levere energi. Det kan se ut som vi kommer til å blø med et overnasjonalt organ Norge ikke har kontroll på, sa han.

– Negativt for folk flest

Ulf Iversen, distriktssekretær i Nordland, finner det påfallende at det finnes meglere som har tjent seg søkkrike på å kjøpe og selge kraft.

– Spekulasjon med strømpriser er for meg en negativ ting for befolkninga. Siste strømregninga mi var også på 4.500 kroner, det er ganske mye, sa han.

Kraftkabler er han imot.

NEGATIVT: – Spekulasjon med strømpriser er for meg en negativ ting for befolkninga. Siste strømregninga mi var også på 4.500, sa Ulf Iversen med ledelsen på første benk.

Knut Viggen

– Jo mer strøm vi sender ut av landet, jo mindre er det igjen til de som er i industriene våre og dessuten dyrere strøm til resten av befolkninga vår. Jeg synes det er for galt at de gamle rundt omkring skal betale prisen for den strømmen. «Statlig eierskap» - ja men "kæm farsken e det som styrer nå da", både Høyre og FrP ivrer jo for å selge ut statlig eiendom, og om de selger seg ut av Statkraft så sitter vi her lange i maska, sa fagforeningsmannen fra Sandnessjøen.

Omforent syn

Bjørn Fornes, leder av forhandlingsavdelingen i EL og IT, oppsummerte spørsmålene om kabler med at han tror redaksjonskomiteen vil finne en løsning.

Også på dagsordenens punkt 6, «handlingsprogram», var mange flere som ville snakke om kabler og strømpriser. Argumentene var mye likt. Atle Rasmussen mener synspunktet rundt kabler bør komme klart frem i handlingsprogrammet.

Jan Olav Andersen oppsummerte til slutt:

– Vi er enige om mye. Selv om retorikken rundt kabler og kraftutveksling er skarp og ulik, er de innleverte forslag i tråd med enigheten i LO og jeg tror vi kommer ut med et omforent syn, sier han.

Det får vi vite etter at redaksjonskomiteen har lagt fram sitt på mandag.