Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Statssekretær Wegard Harsvik siterte både Lenin, "filosofen" Mike Tyson og Sylvester Stallones rollefigur fra bokseringen, Rocky Balboa, da han gjestet landsstyremøtet i EL og IT Forbundet tirsdag ettermiddag.

For regjeringen har måttet tåle flere slag i trynet siden de tiltrådte. Det startet med en ny smitteoppblomstring med omikron, fulgt av gasskrise og strømpriskrise, så kom krigen i Ukraina i februar. Og på meningsmålingene har oppslutningen om regjeringspartiene rast.

– Dette har vært et år der nesten hver eneste uke har vært preget av hendelser. Vi har fått ganske så endra rammevilkår for jobben vi skal gjøre, sier Harsvik.

Tok med seg LO-kravene

Harsvik gikk fra rådgiverjobb i LO til statsministerens kontor etter valget i fjor. På Youngstorget jobbet han tett med avdøde LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, som mente de måtte lage laminerte kort med LOs krav til den nye regjeringen som hver statsråd skulle få utdelt når Solberg-regjeringen omsider fikk avløsning.

Gabrielsen fikk dessverre ikke oppleve regjeringsskiftet, men LOs krav på arbeidslivsfeltet ble med videre.

– Vi har gjennomført nesten alt LO-sekretariatet sa vi måtte gjennomføre, fremholder Harsvik og nevner:

• Dobling av fagforeningsfradraget

• Forslag om forbud mot innleie i Oslo, Viken og Vestfold

• Gitt innleide større rettigheter

• Gjeninnført kollektiv søksmålsrett for fagforeningene

• Grunnleggende styrking av retten til hel stilling

• Styrking av deltidsansattes fortrinn til heltidsstilling

• Lagt fram en bred handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med 35 punkter.

• Styrket en Norgesmodell for offentlige innkjøp, der staten skal være en pådriver for et seriøst arbeidsliv.

– Bare på ett år har vi nulla ut mye av det de blåblå innførte i løpet av de siste åtte årene, sier Harsvik.

– Vi har laget ny arbeidslivspolitikk for en ny tid, fremholder statssekretæren.

Han understreker at ingenting av det regjeringen gjør nå er lett.

– Vi møter også sterke motkrefter og idiotforklares av arbeidsgiversiden, sier Harsvik.

– Men vi ser at flere av virksomhetene begynner å tilpasse seg. Vi leste om Piotr i VG i byggebransjen. En ny entreprenør har ansatt 137 nye på golvet i Oslo.

Mest omfordelende på 10 år

Regjeringen har støtt på mange utfordringer og har måttet legge flere planer og prioriteringer på is.

– Vi har unngått å kutte i velferd, men forskjøvet ut i tid flere prosjekter og satsinger. Likevel, dette er det mest omfordelende statsbudsjettet som er lagt fram de siste ti årene, sier Harsvik.

– Vi har nulla ut den skattepolitikken som var med på å skape de økte forskjellene vi så under de blåblå. De som har mest skal bidra mest, vanlige folk skal ha lik eller mindre skatt enn før, forklarer Harsvik.

Grunnrenteskatten har fått mye oppmerksomhet. Harsvik mener ordet rente er et litt misvisende ord, på engelsk betyr "rental" leie og her dreier det seg om leie for bruk av fellesskapets ressurser.

– Innenfor det stramme budsjettet har vi landa en budsjettenighet med SV som Stortinget skal stemme over før jul der vi har tatt inn over oss noen av de endringene som har skjedd i det siste. Folk som har det trangt har fått det enda trangere. I enigheten ligger det en fattigdomspakke, vi øker bostøtten, barnetilleggene til de som går på AAP og vi øker stønaden til de som er i asylmottak med femti prosent. Mange av de som står i kø hos matsentralene i dag kommer nettopp fra asylmottak, sier Harsvik.

Ny næringslivspolitikk

Harsvik sier regjeringen også følger opp Aps slagord om å skape og dele. Det gjelder ikke bare reformer i arbeidslivet, men det dras også i gang en snuoperasjon i næringslivspolitikken.

– Vi er nødt til å omstille norsk økonomi til det grønne skiftet. Vi har lagt fram et veikart for et grønt industriløft. Bare fram mot 2025 er behovet 60 mrd. kroner. Vi har lansert landets første batteristrategi. Batterifabrikken Freyr i Mo i Rana har fått fire milliarder og Morrow ved Arendal en halv milliard kroner. Vi har også laget en mineralstrategi.

– Vi har lagt fram rapporten "Hele Norge eksporterer". Vi har satt mål om å øke norsk eksport med 50 prosent innen 2030. Vi ønsker mer konkurranse i dagligvaremarkedet. Vi sier at økt fagorganisering er en del av regjeringens eierskapsstrategi.

– Det skjer enormt mye, så erfarer vi at alt dette drukner i interessen rundt negative ting som skjer. Sånn er det nesten, men nå er det kjempeviktig at vi har drahjelp fra alle gode krefter. Det betyr ikke at vi vil ha kritikkløse klakkører, men folk som tross alt løfter fram det som foregår av positive ting, sier Harsvik.

Delegatene på landsstyremøtet møtte Harsviks innlegg med applaus og innleggene fra de som var oppe på talerstolen under debatten, tydet også på at Harsviks budskap ble tatt godt i mot.

Ros - og noen spørsmål

Morten Svendsen, leder i Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus, trakk fram forslaget om forbud mot bemanningsbransjen i Oslo, Viken og Vestfold som særlig viktig. Han etterlyste mer oppfølging og konsekvenser av brudd. Han kom også inn på krav til fagorganisering og ikke minst pensjon. Svendsen frykter en leveladerjustert pensjonsalder vil føre til at langt flere av forbundets medlemmer ikke greier å stå ut til pensjonsalder. Også bruken av tvungen lønnsnemd var Svendsen opptatt av.

Hanne Lise Fahsing, fra IKT Bransjens Fagforening, var enig i at regjeringa har gjort mye bra, men at det ikke har kommet så godt frem. Hun tok opp to ting, at fattigdommen øker og at det nå også er folk i arbeid som er blitt avhengige av utlevering av mat.

– Det er en urettferdighet det må gjøres noe med, sa Fahsing.

Hun stilte også spørsmål om hva som skjer med vindturbinene på Fosen, etter dommen i Høyesterett.

Øivind Wallentinsen, leder i Elektromontørenes Fagforening Rogaland, etterlyste regjeringens vilje til å ta inn FN-konvensjonen for funksjonshemmede i lovverket. Han synes det er bra at fagforeningsfradraget er dobla, men synes man kunne ha vært enda mer ambisiøse.

– Det som går på Norgesmodellen er positivt, men det bør være et sammenfall mellom allmengjøring og offentlige anskaffelser, sa Wallentinsen.

Han var også opptatt av den økonomiske situasjonen, som blir strammere og strammere. Og sentralt står strømpriskrisen. Den er altoverskyggende for mange. Man klarer ikke å fremme et budskap uten å fikse dette, mente han.

– 70 øre er ikke bra nok i det lange løp, det er en for høy pris å betale både for husstander og næring, samtidig som det ikke gis støtte til hytter. Her må det komme permanente løsninger og de må komme ganske fort. Ellers tror jeg Ap og regjeringen vil slite veldig med å få fram det positive som er gjort på andre områder, sa Wallentinsen. Han kom også inn på havvind.

– Når vi skal dele ut disse feltene, er pris det vi bør tenke minst på, det må være kvalitative krav, sa han.

Ørjan Pedersen, Finnmark og ungdomsrepresentant i forbundsstyret, var enig i at regjeringen har gjort mye bra, selv om den har stått overfor store utfordringer.

– Jeg vil berømme regjeringa for å ha landa Europas beste strømprisordning, sa han, men minnet likevel på at Finnmark står overfor en kraftkrise hvis det ikke bygges ut mer kraft og flere linjer.

– Om fire år vil Finnmark ha kraftunderskudd. Vi kan ikke bli grønnere hvis vi ikke får mer kraft og en ny kraftlinje, sa Pedersen.

Satt ut av FB-gruppe

Eystein Garberg, leder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag mente Harsviks innlegg viser godt forskjellen mellom de som styrer Norge nå og forgjengerne.

– Jeg bruker ofte innføringen av pensjon fra første krone som eksempel. Høyre skulle bruke 3-4 år på det samme, Hadia Tajik trengte bare et halvt år, sa Garberg.

Han var også inne på pensjon og mente en økning av nedre aldersgrense vil være en katastrofe for mange av LOs medlemmer. Også AFP er en uavklart sak.

– Så er det som du er inne på, alt det vi vet er bra, drukner i det som er dårlig. Selvfølgelig må vi tillitsvalgte skryte av det som skjer, men hva betyr kollektiv søksmålsrett hvis vi ikke klarer å betale regningene våre, spurte Garberg, som fortalte at han for en tid tilbake ble medlem av en Facebook-gruppe som heter «Redd jula for vanlige folk».

– Det er hjerteskjærende lesing, jeg blir helt satt ut av å lese dette, flere ganger blir jeg frista til å hoppe ut av gruppa. Hvis vanlige folk skal se alt som er bra med regjeringens politikk, må de se en forbedring i hverdagen sin. Mange blir slått hardt og tåler ikke noe mer, forklarte Garberg.

Kai-Andre Wessel Fosstvedt fra Distrikt Vestfold og Telemark mente Aps politikk bærer for mye preg av oljenæringa og slo også et slag for satsing på dyrebare mineraler og Thorium til fremtidig kjernekraft.

Sigurd Sævareid, Elektroarbeidernes Fagforening Vestland, mente tirsdagens nyhet om regjeringens havvindssatsing er en god nyhet.

– Norge trenger ny energi. Dette kan også bli en del av det nye norske industrieventyret. Men vi må ha forutsigbarhet, mente Sævareid.

Leif-Egil Thorsen, Distrikt Rogaland, mener regjeringen får uforholdsmessig mye kjeft, men etterlyste forbedringer for pendlere.

– Viktig med oppfølging

Wegard Harsvik, takket for mye positiv respons og svarte på mange av spørsmålene.

- Morten, vi gjør noe nå med Arbeidstilsynet, vi må styrke samordninga mellom ulike deler av staten sånn at man kan dele informasjon om virksomheter som ikke gjør det bra. Det å ha organiserte tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er det aller, aller viktigste. Oppfølging er kjempeviktig. Vi jobber med å lande pensjon, og satser på å lande dette utpå våren, med sterk vekt på LOs uttalelse.

– Vanlige folk sliter, Hanne Lise. Vi kan gjøre ting som letter situasjonen for de som sliter mest. Det aller viktigste vi kan gjøre er å få renter og prisstigning under kontroll. Når det gjelder Fosen-dommen er det ikke gitt at dommen medfører demontering av vindmøllene som står der i dag, svarte Harsvik.

– Energikommisjonen kommer nå om ikke alt for mange uker. Vi må øke produksjonen av fornybar kraft. Det vi gjør med havvind nå er et veldig viktig skritt på veien. Vi sender ut på høring nå hvilke kriterier som skal gjelde i prekvalifiseringa på to havvindprosjekter med frist 6. januar og vi styrker saksbehandlingskapasiteten i OED slik at det ikke skal være noe hinder i alle fall.

– Kjernekraftdebatten er en stor og interessant debatt. Det er interessante prosjekter, men foreløpig ikke en del av det regjeringa satser på i Norge. Jeg er helt enig i at vi skal videreforedle mest mulig her i Norge, svarte Harsvik.