JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sveinung Rotevatn tror klimaplanen blir tatt godt imot hos fornybarnæringen

Det er ikke mange sidene om strømnett og kraftproduksjon i den ferske klimaplanen fra regjeringen. Klimaministeren viser til at de allerede har gjort litt på feltet på forhånd.
Sveinung Rotevatn

Sveinung Rotevatn

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Regjeringens ferske klimaplan er på 210 sider fra perm til perm. Det er viet et eget kapittel til kraftproduksjon og strømnett. Det er mot slutten av rapporten og fyller tre sider.

På de tre sidene blir blant annet vindkraft nevnt som energibæreren med størst potensial og ellers at det er mulig å oppgradere vannkraften noe. Det skrives også om kraftutvikling, kraftnett og om effektuttak og netttkostnader.

– Det står ikke veldig mange sider om kraftproduksjon i planen? Der ligger det jo en del dilemmaer som en må ta tak i for å få mer produksjon?

– Vi har allerede laget en omfattende stortingsmelding om vindkraft, om som har blitt tatt godt imot. På vannkraft la vi inn endringer for beskatning i budsjettet for i år, svarer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

– Så det er ingen nye grep for kraftproduksjon i planen, men hvis vi gjennomfører den så vil det føre til omfattende elektrifisering av Norge, og til det trenger vi fornybar energi. Så er det positive at det heldigvis blir bygget mye fornybar energi, og vi vil få mer framover. Og så har vi heldigvis kabler til utlandet, der er viktig. Men man må jobbe mer konkret med vilkårene for vind, vann og andre ting, erkjenner han.

Les også: Klimaministeren om klimaplanen: – Et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk

Prosjekt til prosjekt

«Med utsikter mot kraftoverskudd og styrket utvekslingskapasitet, har Norge et godt utgangspunkt for å ta i bruk mer elektrisitet fram mot 2030», står det i rapporten.

Planen nevner også bioenergi og potensialet i å bruke hogstavfall til dette, samt fjernvarme og spillvarme.

Men at det trengs mer strøm hvis planen til regjeringen skal nås, det er Rotevatn enig i. Han henviser til Klimakur 2030-beregningen, men erkjenner at det å høste fornybare naturressurser har sine dilemmaer.

– Vi legger opp til en omfattende elektrifisering. Det er viktig at vi også tar hensyn til natur når vi bygger ut fornybar energi. Vi skal ikke ødelegge verdifulle naturområder, verken for å bygge vannkraft eller vindkraft. Men det finnes områder i Norge som er godt egnet for både vannkraft og vindkraft. Her må vi jobbe fra prosjekt til prosjekt, sier han.

– Og hva med strømnettet?

– Det vil også måtte bli investert i framover, særlig i enkelte regioner der det er krevende å få fram nok kapasitet, sier Rotevatn.

I klimaplanen står det også at regjeringen vil legge sin lit til at effektbaserte strømpriser kan gjøre sluttbrukere mer strømbruksbevisste, som igjen kan gjøre at de endrer atferd.

Elbil

Klimameldingen handler generelt en del om elektriske kjøretøy. Senterpartiets Sandra Borch har i forbindelse med klimaplanen uttalt at slike kjøretøy dags dato kan være vanskelig på nordnorske veier, der det kan være langt mellom ladestasjonene. Til det sier Rotevatn:

– Det er masse strøm i Nord-Norge, og ikke minst et vanvittig potensial. Men det er nettkapasitetsutfordringer en del plasser, for eksempel i deler av Finnmark. Det må vi klare å løse framover, men dette er kompliserte spørsmål som olje- og energiministeren har hovedansvar for.

På dagens pressekonferanse ble det også stilt spesifikke spørsmål om planens plan for utbygging av ladestasjoner. Der svarte Rotevatn at de målrettet vil gå inn og støtte utbygging av ladenettverk der markedet ikke selv vil bygge, slik de allerede har igangsatt prosjekter med i Finnmark.

– Elbil i distriktene er i ferd med å ta seg kraftig opp. Elbil er ikke noe byfenomen lenger, sa han.

Flyttbare lader og god rekkevidde

Statsminister Erna Solberg viste også til Arctic Race, der elektrisitetsverkene i Lofoten og Vesterålen har vært innovative og funnet opp et flyttbart ladestasjonsopplegg som kan kobles opp mot høyspenten. Den blir også brukt når Oslo-folket kommer opp med elbilene sine, påpekte hun.

Mens kunnskapsminister Guri Melby henviste til at det finnes flere elbil-modeller med god rekkevidde som er velegnet i distriktene, og påpekte at de derfor ønsker å holde på momsfritaket en stund til.

– Elbil er ikke lenger bare et storbyfenomen, sa hun.

Leif Martin Kirknes

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse