LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Det går frem i en pressemelding fra Trønderenergi. Trønderenergi og Stadtwerke München skal samarbeide om å investere i eksisterende vindkraft og bygge ny, dele kunnskap og kompetanse samt ha felles eierskap til nyopprettede Trønderenergi Vind AS.

Stadtwerke München er kommunalt eid og leverer kraft, gass, vann, fjernvarme, kommunikasjon og svømmebasseng, samt offentlig transport via et underselskap, til byen og regionen rundt.

– Ved å koble tysk og norsk kapital og kompetanse kan vi bidra til å gjøre en positiv forskjell for våre to regioner, og for klimaet, sier Ståle Gjersvold, konsernsjef i Trønderenergi.

Fire nye vindparker

Det var mange som var interessert i samarbeid med dem, forteller han, men München-selskapet kom best ut på både økonomi og tankesett. Investor-sjefen i München-selskapet, Christian Vogt, argumenterer med at de nå kan styrke grønn energiproduksjon i hele Europa. Begge selskapene vinner på det, miljøet vinner på det, mener han.

Samtidig varsler Trønderenergi at de har bestemt seg for å bygge fire nye vindparker i Trøndelag etter inngåelsen av dette samarbeidet, ved Frøya, Hundhammerfjellet, Stokkfjellet og Sørmarkfjellet. Totalinvesteringen er på rundt 3 milliarder, hvor Trønderenergi vil eie 30 prosent og tyskerne resten.

NTE selger seg ut

Avtalen med tyskerne går også ut på at Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) selger ut sine eierandeler i prosjektene på Frøya, Sørmarkfjellet og Hundhammerfjellet. Samtidig har NTE inngått kraftkjøpsavtale fra Trønderenergi og Stadtwerke München. NTE skal også i praksis være ansvarlig for selve utbyggingen på Hundhammerfjellet.

Vestas skal levere turbiner til de nye prosjektene, der samlet kapasitet er på i overkant av 1 TWh. I avtalen mellom trønderne og tyskerne inngår også delt eierskap til de eksisterende prosjekter på Bessakerfjellet, Skomakerfjellet, Valsneset og Ytre Vikna som i dag årlig produserer rundt 350 GWh.

Lunken forbundsleder

Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet, mener det er å strekke oppfatningen av offentlig eierskap langt, når også offentlig eierskap i andre land skal telle inn.

– Jeg ønsker meg et sterkt, offentlig, norsk eierskap til kraftproduksjonsanleggene våre, både når det gjelder vann og vind, og beklager at norske aktører finner det nødvendig å gå utenfor landets grenser for å finne samarbeidspartnere som er villige til å gjøre investeringer i norsk kraftproduksjon, sier han, men legger til at han er glad det i det minste er en offentlig aktør i Tyskland, og ikke en utenlandsk storbank, som nå får en solid bit av norsk vindkraftproduksjon.

Andersen mener det finnes grunnlag for å vurdere grensene for hva som er fritatt for konsesjon, og om de burde vært senket, samt om man kanskje i offentlig regi burde ha etablert et organ som kan kjøpe opp produksjon som kommer for salg heller enn at den blir solgt ut av landet.

– Jeg ser ikke noen grunn til å skille mellom om krafta blir produsert av vann eller vind. Vi omtaler jo gjerne vannkrafta som arvesølvet, selv om man kanskje heller kan si at det er selve bevegelsen som er verdien og sånn sett er arvesølvet, og i så fall er det jo grunnlag for å tenke det samme for norsk vindkraft som for norsk vannkraft, sier han.

FORBUNDSLEDER: Jan Olav Andersen i EL og IT.

Leif Martin Kirknes