LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Hvis vi vil arbeidslivskriminalitet til livs, nytter det ikke å sitte i distriktene og peke på forbundsleder Hans Felix og hans kollegaer på Youngstorget, mener distriktsleder av EL & IT Hordaland og Sogn og Fjordane, samt leder av Elektroarbeidernes Fagforening (EF), Ove Toska.

Han har nettopp av denne årsak valgt å ta initiativ til å kalle inn til et møte om arbeidslivskriminalitet i distriktet. En tirsdag i medio oktober tropper derfor seks telekommontørtillitsvalgte fra ulike selskap opp på distriktskontoret ved Kalfaret i Bergen.

Telekommontørbransjen er nemlig blant dem som sliter mest med arbeidslivskriminalitet, mye på grunn av måten kontrakter tildeles.

RCA-skandalen

Da Televerket, som det het i hine hårde dager, ble privatisert, fant strategiske besluttere i det nydannede selskapet ut at telekommontasje ikke var kjernevirksomhet, og spaltet det ut i ulike selskaper. Nå er det særlig tre store slike telekommontørselskaper som er i konkurranse om de gjeveste kontraktene, Relacom, Sønnico og Eltel (snart skal riktignok Sønnico og Eltel forenes til ett).

Konkurranse og prispress er hardt. Fra tid til annen blir det oppsigelser i selskapene. Men så får de store kontrakter. Og må i mangel på egne folk leie inn ekstramannskap fra underleverandører.

Jo lenger ned man kommer i underskogen av underleverandører, jo vanskeligere er det å ha oversikt over arbeidsforhold til arbeidstakerne som faktisk utfører den aktuelle jobben.

Det så Bergen et stygt eksempel på senest i august, da Arbeidstilsynet ved en tilfeldighet oppdaget rumenere som jobbet uten god nok sikring på et tak i byen. Hvorpå de undersøkte saken, og det viste seg å være Netcoms 4G-utbygging som var på gang.

Netcom hadde hyret inn telekommontørselskapet Netel for å ta kontrakten, hvorpå Netel hadde hyret inn underleverandøren RCA. Sistnevnte betalte de ansatte på taket 7,50 i timen. I kontrakten deres kunne man også lese at de risikerte bot på 5000 euro om de sa opp jobben i Norge.

Mange i faresonen

Netcom lovet bot, bedring, utbetaling av anstendig lønn og bedre research i leverandørrekkene fremover. Men det underliggende faktum er at underkontrakt-hierarkiet innen telekom har blitt svært vanskelig å holde oversikt over. En ting er Telenor og Netcom fra det private næringsliv, men også fullblods statlige aktører befinner seg i en suppe der det til tider kan være vanskelig å se alle ingrediensene.

Direktoratet for nødkommunikasjon har for eksempel kontrakt med Motorola. Motorola har igjen underkontrakt med Relacom, Netel, Eltel, Lemco og Siteservice. Hvem disse igjen har kontrakt med er ikke alltid godt å si, men det er på det rene at Netel etter Netcom-episoden har byttet ut rumenske RCA med serbiske Konsing, og så vet man at Eltel henter hjelp fra polske Technitel i nødnett-leveransen.

Ikke minst er Jernbaneverket også storbestiller av ekom-tjenester, og manøvrerer seg derfor i samme uoversiktlige farvann.

Oppvåkning

Organisasjonssekretær Åge Blummenfelt i EF er to måneder etter det ble oppdaget stadig like sjokkert over de rumenske arbeiderne som fikk 7,50 i timen. Det er EF som i distriktet fullt ut har jobbet med RCA-saken etter den ble avdekket, også i det videre arbeidet. Blummenfelt minnes å ha lest boka «Aller nederst» av Günther Wallraff, der Wallraff gikk «undercover» som tyrkisk gjestearbeider i Tyskland og opplevde røff behandling. «Det er sikkert mulig i Tyskland, men vil aldri skje i Norge», tenkte Blummenfelt, men fikk seg altså en kalddusj.

– Dette var virkeligheten i norsk telekombransje sommeren 2014, sier han.

Svært mye står og faller på distriktet og de ytterste organisasjonsledd når det gjelder å få bukt med tilfeller av arbeidslivskriminalitet, mener han.

– Man kan peke på forbundet sentralt, og si de gjør for lite, det er det jo fort å bli enige om. Men jeg tror det er distriktet og ikke minst fagforeningene som har ressurser til å gjøre noe med dette. Vi må bygge organisasjonen så vi tilpasser den de utfordringene og de utviklingene vi møter, sier han.

Må snakke sammen

Ikke minst må organisasjonens egen evne til å kommunisere seg imellom utvikles, er budskapet. Det er det som er noe av bakgrunnen for bransjesamlingen denne tirsdagen.

– Vi må ta større tak i nettverket. Ellers blir det lett å peke på Felix og våre venner i forbundet sentralt og si «dette må dere ordne opp i». Ja, de har noe ansvar og er nok det bevisst. Men vi har også ansvar og før vi peker på dem må vi være sikre på at vi har gjort det vi kan, sier Blummenfelt.

Blummenfelt konstaterer at arbeidslivskriminalitet har kommet for å bli, også i telebransjen. Han ber lokale tillitsvalgte være årvåkne, og følge opp når det leies inn selskaper i via underkontrakter. Det innebærer å sjekke faktiske kontraktsvilkår og kanskje prate med dem som blir innleid.

– De lokale tillitsvalgte må involveres i innleieprosessen, eller i alle fall ha kunnskap om den, sier Blummenfelt.

– Og så må vi ut. Sosial dumping handler ikke bare om det vi ser utenfor kontorvinduene. For å vite hva den enkelte har i lønn, må vi snakke med dem. Vi har sett det bli operert med opptil tre kontrakter; en til fagforeningen, en til arbeidsgiver og en tredje gjenpart med sannheten som arbeidstaker ikke får beholde selv. Det nytter ikke å stole på hva bedriftene har avtalt seg imellom.

Vil spre budskapet

Toska nevner også internt samarbeid. I distriktet er det vanlig at EF og foreningens ansatte trekkes inn i arbeid for distriktet når det er behov for dette, på grunn av begrensede ressurser i distriktet.

– Godt samarbeid i distriktet gir grobunn for å trekke ressurser på hverandre.

Han mener arbeidet distriktet har startet for å komme arbeidslivskriminalitet til livs må videreføres også andre steder.

– Viktig at også øvrige distrikt følger opp!, oppfordrer han.

Les også: Frykter norske telekom-bedrifter kan forsvinne