JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Odal Vind har snurret i gang med noen av landets høyeste turbiner

Nord-Odal er et av de første stedene det blir satset på vindkraft i Innlands-Norge. Daglig leder i Odal Vind, Emil Orderud, forventet reaksjoner, men ikke de personlige angrepene over privattelefonen.
MARKERER SEG: Daglig leder Emil Orderud ved skiltet som viser at Odal Vind nå er på plass i egne lokaler på industrifeltet på Sagstua.

MARKERER SEG: Daglig leder Emil Orderud ved skiltet som viser at Odal Vind nå er på plass i egne lokaler på industrifeltet på Sagstua.

Kari Kløvstad

nettverk@lomedia.no

Når du står i Sand, som er kommunesentrum i Nord-Odal, og ser vestover har det skjedd en del endringer i det siste. Noen slanke, hvite master stikker opp fra Songkjølen og Engerfjellet, og på toppen snurrer de trebladede rotorene i vinden. De første av de 11 vindturbinene er nå i testdrift, og resten følger i tur og orden.

Vindkraft i innlandet har ikke vært så aktuelt som ute ved kysten og til havs, der det blåser mer og kraftigere. Men denne historien startet i 2011 da den tyske energigiganten Eon ønsket å se på mulighetene i Nord-Odal. Siden har utviklingen tatt en annen retning, og i dag er kraftverket eid av Akershus Energi, som er fylkeseid, KLP og Cloudberry, som presenterer seg som et nordisk, fornybart energiselskap.

(artikkelen fortsetter under bildet)

ENDRING: Raden av vindturbiner kan sees mot himmelen i Nord-Odal.

ENDRING: Raden av vindturbiner kan sees mot himmelen i Nord-Odal.

Kari Kløvstad

Odal Vind har nå fått sine egne lokaler på industrifeltet på Sagstua og ligger der som en lillebror i gata med sine fem ansatte. I tillegg er Siemens til stede med seks ansatte. Da daglig leder Emil Orderud begynte, var han alene. Overgangen var enorm fra Statoil/Equinor der han kom fra, men han ble smigret da det lokale kraftselskapet banket på og spurte om han ville ta på seg oppgaven. De visste hva de gjorde, for få har så lang fartstid innen vindkraft som sivilingeniøren fra Sørumsand.

Før vi skriver mer om Odal Vind, skal du få bli litt bedre kjent med den engasjerte 42-åringen.

Vokste opp i garasjen

Da Emil Orderud var liten ville han bli båtbygger. Faren var i anleggsbransjen, og guttungen var vant til praktisk arbeid.

– Du kan si jeg vokste opp i garasjen vår på Sørumsand, og jeg likte å skru ting sammen. Da jeg ble litt eldre hadde jeg sommerjobb som asfaltlegger og tok lastebillappen tidlig, forteller Emil. Han var lidenskapelig bilinteressert, og kjørte en BMW 320i m teck shadowline.

– Jeg brukte alle pengene på bil og et voldsomt stereoanlegg, sier mannen som i dag kjører en Tesla.

Etter videregående dro Emil Orderud i det militæret. Han ønsket å få noe ut av det, gikk befalsskolen og ble befal på Ørland flystasjon. Så ventet studier på NTNU i Trondheim.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FORNØYD: Vindkraftanlegget i Nord-Odal har nå snurret i gang med testdrift, og daglig leder Emil Orderud er fornøyd.

FORNØYD: Vindkraftanlegget i Nord-Odal har nå snurret i gang med testdrift, og daglig leder Emil Orderud er fornøyd.

Kari Kløvstad

– Det var et hardkjør. På den tiden var det olje og gass som gjaldt, og jeg tenkte ikke så mye på fornybart.

Veien videre åpnet seg. Emil ble tatt inn som trainee som en av 70 hos Statoil på Mongstad. Nåløyet var trangt med rundt 2.500 søkere.

– Det var nok ikke bare karakterene som telte, men også livserfaring og interesse.

Emil hadde kompetanse på elementer som roterte, noe som førte til at han ble leid ut til vindmølleavdelingen hos tidligere Hydro, som hadde en fornybaravdeling. Der var det mye som snurret og vibrerte. Første oppgaven var ute på det gamle vindkraftverket Havøygavlen i Finnmark, der de startet produksjonen så tidlig som i 2002.

Statoil hadde store ambisjoner i havet og Emil flyttet i 2011 til Sheringham i England for å være drifts- og vedlikeholdsleder på anlegget der. Senere ble det et nytt prosjekt med vindturbiner i havet ved Dudgeon kraftverk.

Familien, som vokste til fem, ble i England fem og et halvt år totalt, før turen gikk til tilbake til huset på Sørumsand.

Da Emil kom hjem var det mange vindprosjekter på gang også andre steder i verden, og det var stort behov for ingeniører og rådgivere innen fornybar energi.

– Det var ikke bare nytt og spennende lenger. Kostnadene måtte ned, sier pioneren.

En dag i 2019 tok Akershus Energi kontakt. De trengte en til å lede satsingen i Nord-Odal.

– Jeg ble smigret av at det lokale kraftselskapet banket på, og det var på rett tidspunkt. Jeg nærmet meg 40, og ville ikke gro fast der jeg var, sier Emil Orderud. Da han startet i jobben i februar 2020 var han den eneste i vindavdelingen og kjente seg veldig alene, samtidig som han fikk stor støtte fra selskapet internt

I anleggsperioden har det vrimlet av folk under byggingen, og nå har Akershus Energi Vind fem ansatte.

Møtte motstand

Å bygge ut vindkraft er ikke problemfritt, og protestene kom fra mange kanter og i ulike former. Kommunestyret behandlet saken i 2016, utbyggingen ble vedtatt 19 mot 6 stemmer, og det var nesten 30 grunneiere som ble involvert. Rett før utbyggingen skulle starte i 2020 var det noen som hadde limt et hakekors på skiltet der det står Nord-Odal, og mange så på dette som en reaksjon mot de tyske initiativtagerne.

Emil Orderud var forberedt på at folk ville si fra.

– Hvis dette var ditt paradis, der du har jaktet, fisket eller kost deg på hytta og nå så at området ble gjort om til industridrift, så forstår jeg godt at reaksjonene kommer, sier den daglige lederen. Han kan lytte til lokalbefolkning, hytteeiere og naturvernere, men synes det er vanskeligere med det han kaller dommedagsprofeter.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Lang fartstid: Få har så lang fartstid innen vindkraft som sivilingeniøren Emil Orderud fra Sørumsand

Lang fartstid: Få har så lang fartstid innen vindkraft som sivilingeniøren Emil Orderud fra Sørumsand

Kari Kløvstad

I det meste av vindkraftområdene er det aktiv skogsdrift, og grunneierne har satt pris på de nye veiene som nå er bygget for å få på plass vindturbinene.

– Er det noe som har overrasket deg?

– Ja, de private angrepene, der folk har vært hissige og avsluttet med å spørre om jeg er hjemme. Jeg hadde også en eldre dame i telefonen som mente at jeg hadde ødelagt all framtid for barnebarna og avsluttet med å skrike «rasshøl» før hun la på. Slike reaksjoner har jeg ikke vært forberedt på, og noen kan kjennes truende.

Rager i terrenget

Vindturbinene i Nord-Odal er av landets høyeste med sine 217 meter. Grunnen er at i innlandet må du opp i høyden for å fange sterkere vinder. Utbyggingen har også vekket nysgjerrigheten, så da de 71 meter lange rotorbladene skulle fraktes gjennom Kongsvinger på spesialbiler, sto folk opp midt på natten for å få med seg begivenheten.

Nå er alle de 34 vindturbinene på plass, og Orderud fremhever at de har gått så skånsomt fram som mulig i terrenget.

(artikkelen fortsetter under bildet)

DRILLER SIKKERHET: Drifts- og vedlikeholdsingeniør Else Tjønn (til høyre) fra Akershus Energi Vind går i lære og er her sammen med sammen med Eivind Fuglum Zephyr, som har prosjektledelsen og daglig leder Emil Orderud.

DRILLER SIKKERHET: Drifts- og vedlikeholdsingeniør Else Tjønn (til høyre) fra Akershus Energi Vind går i lære og er her sammen med sammen med Eivind Fuglum Zephyr, som har prosjektledelsen og daglig leder Emil Orderud.

Kari Kløvstad

– Hva er den største misforståelsen når det gjelder vindkraft?

– At turbinene bare produserer 36 prosent av tiden. Det er gjort nøyaktige målinger, og produksjonen er i gang 88 prosent av tida, men ikke på full effekt. Når Nettverk er på besøk er det midt i oppstartfasen, og kontrollører fra Siemens går over anlegget. De har også med seg lokale ansatte, som er under opplæring.

Gevinsten

Nord-Odal er en landbrukskommune som trenger flere arbeidsplasser. Odal Vind fører ikke med seg så mange, men Emil Orderud har tro på ringvirkningene.

– Industri og kraftutbygging må gå hånd i hånd, og der må vi ta en aktiv rolle.

Kommunen får også sin del. Etter beregningene vil vindkraftverkene gi mellom 12 og 13 millioner i eiendomsskatt pluss 5,3 millioner i produksjonsskatt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Kari Kløvstad

Emil Orderud tror ikke vi kommer utenom vindkraft skal vi ha nok fornybar energi i fremtiden.

– Ny etablering av vannkraft er dyrt og mulighetene er begrenset, og atomkraft framstår som utopi i Norge, så jeg tror det kommer mange tøffe diskusjoner framover.

– Kommer det flere vindturbiner i Nord-Odal?

– Det er det litt vanskelig å si, og det er opp til kommunen å ta en slik avgjørelse. Nå har man fått erfare hva det betyr, og det positive er at man kan se, høre og ta på noe som ikke nødvendigvis er så veldig mystisk.

Odal Vind

Odal Vindkraftverk ligger i Nord-Odal kommune og eies av Akershus Energi, KLP og Cloudberry Clean Energy, som alle har en tredel hver.

Songkjølen med 23 turbiner og Engerfjellet med 11 turbiner er to separate kraftverk, med samme eier.

Turbinene er blant de høyeste i Norge med en totalhøyde på 217 meter.

Diameteren på rotoren er 145 meter, og den snur seg etter vinden.

Turbinbladene er 71 meter lange.

Tårnet er 144 meter høyt og inneholder heis og trapper opp til maskinhuset.

En kjempekran har fått elementene på plass.

Det er bygget 22 kilometer med ny vei, mens 12 kilometer med eksisterende vei er oppgradert.

Investeringene er på rundt 2 milliarder kroner, og i tillegg vil det komme løpende utgifter.

Det er forventet at vindkraftverket skal produsere 530 GWH (gigawattimer) i året. Dette tilsvarer strøm til rundt 33.000 husstander.

Annonse
Annonse

Odal Vind

Odal Vindkraftverk ligger i Nord-Odal kommune og eies av Akershus Energi, KLP og Cloudberry Clean Energy, som alle har en tredel hver.

Songkjølen med 23 turbiner og Engerfjellet med 11 turbiner er to separate kraftverk, med samme eier.

Turbinene er blant de høyeste i Norge med en totalhøyde på 217 meter.

Diameteren på rotoren er 145 meter, og den snur seg etter vinden.

Turbinbladene er 71 meter lange.

Tårnet er 144 meter høyt og inneholder heis og trapper opp til maskinhuset.

En kjempekran har fått elementene på plass.

Det er bygget 22 kilometer med ny vei, mens 12 kilometer med eksisterende vei er oppgradert.

Investeringene er på rundt 2 milliarder kroner, og i tillegg vil det komme løpende utgifter.

Det er forventet at vindkraftverket skal produsere 530 GWH (gigawattimer) i året. Dette tilsvarer strøm til rundt 33.000 husstander.