Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Hvis du leser koronakommisjonens evaluering av kriminalomsorgen under pandemien, skriver de at vi gjorde ting uten hjemmel. Men var det riktig? Ja, konkluderte kommisjonen. Grunnen til det er at vi hadde så god dialog med dere i NFF, sa Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) i sin hilsningstale til landsmøtet.

Mange velger av ulike grunner å slutte i kriminalomsorgen. Omfanget vekker bekymring både i NFF og KDI sine kontorer. Fra mars 2021 til mars 2022 sluttet over 150 fengselsbetjenter i tjenesten før pensjonsalder. Det tilsvarer en turnover på godt over seks prosent.

Tappes i rekkene

Frafall og rekrutteringsproblemer er ikke typisk norsk kriminalomsorg, ifølge Sandlie. Det gjelder hele verdensdelen, det har han sett etter to år som styremedlem i den internasjonale fengselsorganisasjonen EuroPris.

– Jeg opplever nå for første gang en vilje over hele Europa om hvordan rekruttere og beholde ansatte i kriminalomsorgen. Da er det utrolig viktig at vi gjør de riktige valgene. Jeg håper og tror at NFF landsmøtet fatter de kloke og framtidsretta valgene, sier Sandlie.

Felles eierskap

Riksrevisjonen leverte i oktober en fellende rapport over kriminalomsorgen. Etaten og departementene som overser helse- og velferdstjenestene i fengslene, klarer ikke å koordinere innsatsen for å tilbakeføre innsatte og domfelte til samfunnet.

Ingunn Seim, assisterende direktør i Kriminalomsorgen region vest, med ansvar for straffegjennomføring, trakk fram rapporten i sin hilsningstale til NFF-landsmøtet. Rapporten stiller store krav til kriminalomsorgens vei videre.

Ingunn Seim, assisterende direktør i Kriminalomsorgen region vest

Paul S. Amundsen

– Dette må vi eie i lag. Dette handler om ansattes arbeidshverdag og deres evne til å løse samfunnsoppdraget, sa Seim.

Her står samarbeidet med NFF i en særstilling, mener Seim. Løsningene finnes best i god dialog, mellom likeverdige parter, med likeverdig meningsbryting og et godt ytringsklima.