Yngvil Mortensen og Anne Siri Renå

yngvil@lomedia.no anne.siri.rena@lomedia.no

LO har i dag én rådgiver i klima- og miljøsaker. Samtidig er det enorme og omfattende spørsmål Norges største arbeidstakerorganisasjon skal ta stilling til: Hva slags næringsstruktur skal Norge ha i et klimavennlig samfunn?

– Det krever at de satser på klima og miljø, og jeg opplever at de ikke bruker nok resurser på dette i dag, sier klimaforsker Elin Lerum Boasson.

Hans Christian Gabrielsen, 2. nestleder i LO, er ikke enig.

– LO har én klimarådgiver i dag. Er det nok til å være en tydelig og deltakende aktør på feltet?

– Ja, det mener jeg. Samtidig er klima- og miljøspørsmål inkludert i arbeidet til flere avdelingene våre, sier Gabrielsen, som har miljø og klima som ett av elleve ansvarsområder i LOs politiske ledelse.

Hvor er LO?

Klimaforsker Elin Lerum Boasson mener LO i liten grad deltar i klimadebatten:

– LO legger seg ofte nært opp til det bransjeorganisasjonene i NHO mener, når LO mener noe om klima og miljø. Jeg vil oppfordre LO til å jobbe mer langsiktig på dette området, sier hun. LOs Gabrielsen avviser at LO er lite synlig i klimadebatten.

* Les også: Klimaforsker tror ikke på endringer i klimapolitikken

Ny klimastrategisk plan

LO jobber nå med å lage ny klimastrategisk plan, som skal være klar rundt påske neste år. Samtlige LO-forbund er invitert til å bidra til planen, og miljøbevegelsen til å komme med innspill.

Den forrige kom i 2010, og Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken beskriver den som alt i alt god, men med mangler: Oljen er ikke nevnt.

Å få LO på «rett kjøl»

Haltbrekken prioriterte LO Stats kartellkonferanse framfor FNs klimatoppmøte i Warszawa.

– Dette er viktigere enn å være der, fordi LO er så viktig i klimakampen. Vi prøver å få dreid LO i riktig retning, sier Lars Haltbrekken.

– De internasjonale klimaforhandlingene går veldig sakte. Alle sier «vi må få til en internasjonal avtale», men vi har ikke tid til å vente på det. Noen land må gå foran og kutte sine utslipp, mener Haltbrekken.

10 000 delegater fra 190 land deltok på klimakonferansen. En uttalelse fra Norges forhandlingsleder, Aslak Brun, beskriver tempoet i klimaarbeidet:

– Nå er det behov for et taktskifte i prosessen over mot mer reelle forhandlinger.

Den nye internasjonale klimaavtalen for å få ned utslippene skal vedtas først om to år – i 2015 – og gjelde først fra 2020.

FNs klimatoppmøte i Warszawa var en fiasko, mener miljø- og solidaritetsorganisasjoner som var der. De gikk i protest. Også LO. LOs klimarådgiver Anne-Beth Skrede uttrykker det slik:

– LO og internasjonal fagbevegelse gikk fra klimatoppmøtet fordi vi opplever at forhandlingene hadde stoppet helt opp, sa hun til Klassekampen.

– Klimakamp er solidaritetskamp

– Det er avgjørende at LO-ledelsen ser at dette er en solidaritetskamp. Klimakampen er ikke bare en kamp mot klimaendringer, men for en mer rettferdig verden: Hvordan fordele utslippene mellom rike og fattige land. Derfor går det så sakte i klimaforhandlingene. De rike landene anerkjenner ikke de fattige lands rett til økt forbruk, og dermed økte utslipp, mener Naturvernforbundets leder.

Hvem skal få utvinne oljen?

Naturvernforbundet samarbeider med deler av LO - NTL og Fagforbundet.

– Vi har også noen sammenfallende synspunkter med Industri Energi, for eksempel at norsk industri bør bli i Norge. Det er for eksempel mer miljøvennlig å produsere aluminium her enn i fattige land der det er lavere krav til utslipp.

Haltbrekken mener den store utfordringen med LO er holdningen til oljen.

– Hvis vi skal ta klimaforskernes anbefalinger på alvor, og ha en sjanse til å stanse klimaendringene, da må fire femdeler av de oppdagede kull og olje ressurser i verden bli liggende. Da er spørsmålet: Er det vi - eller de fattige landene som skal få utvinne oljen?