YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

– Også ved akutt psykiatrisk behandling blir pasienter lagt i isolat, noen ganger også i remmer. Forutsetningen er at de hele tiden har personell hos seg. Det forventes at de har noen hos seg inne på cella. I noen tilfeller to personer, sier statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, som er psykiater av yrke.

Svingdørfanger

– Vi har intervjuet fengselsansatte i Oslo, Ila og Bergen fengsler som forteller at psykisk syke innsatte som blir overført til psykiatrisk døgninstitusjon, ofte kommer veldig raskt tilbake til fengselet. Der blir de raskt dårligere igjen. Er Helsedepartementet klar over denne situasjonen?

– Vi ser at det er noen personer som er i fengsel som er syke og som kan falle mellom to stoler. Derfor jobber vi sammen med Justisdepartementet for å se på hvordan vi kan bedre helsetilbudet for denne gruppen.

Nøklebye Heiberg påpeker at fengselsinnsatte har samme rettigheter til helsehjelp som alle andre. Kommunene har ansvaret for helsetjenestene, i fengslene via fengselshelsetjenesten.

– Noen ganger trenger innsatte spesialisthelsetjeneste - som psykiatri - for å vurdere medisinering og annen behandling, men psykiatriske akuttavdelinger skal ikke ta seg av pasienter over lang tid, sier hun.

– Dette er innsatte som egentlig er i stand til å være i et vanlig fengsel, som er dømt tilregnelige. De kan ikke beholdes lenge i en psykiatrisk akuttavdeling. De fleste klarner opp etter en psykose for eksempel. Akuttavdelingen sender dem ikke tilbake før de mener at det er forsvarlig, det skal de i alle fall ikke gjøre, sier statssekretæren.

Ønsker ikke fengselssykehus

– De fengselsansatte mener mange psykisk syke innsatte kommer fort tilbake til fengselet ikke fordi de innsatte ikke er syke nok, men fordi det ikke er plass i psykiatrien og at andre pasienter blir prioritert. Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen? Hva vil helseministeren gjøre med dette?

– Det er en generell påstand jeg ikke tror det er dekning for. Det er nok i fortvilelse de sier dette. Antallet plasser i psykiatriske døgninstitusjoner er nærmest halvert siden 1990.

– Randi Rosenqvist og Knut Bjarkeid ved Ila fengsel sier «vi har mislyktes i å få de innsatte til langtidsbehandling i psykiatrien.» De mener derfor det er behov for psykiatrisk sykehus innenfor fengselsmurene. Er du enig? Er dette noe helsedepartementet utreder?

– Nei. Vi ønsker ikke å bygge opp helsetjenester til innsatte som er på siden av de ordinære helsetjenestene.

Styrker psykiatrien i kommunene

– Hva vil Helsedepartementet konkret gjøre for å bedre situasjonen til psykisk syke fanger?

– Vi har økt bevilgningene med 100 millioner kroner til den psykiske helsetjenesten i kommunene, som da også får mulighet til å styrke fengselshelsetjenesten.

Nøklebye Heiberg viser til den nylig forbedrede situasjonen for en gruppe langtidsisolerte fanger ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Der har regjeringen bevilget penger til å ansette 14-15 fengselsbetjenter og miljøterapeuter.

Det vil gjøre det mulig for disse alvorlig sinnslidende fangene å få være sammen med andre mennesker.

– Denne forsterkede avdelingen vil nå bli et tilbud til seks personer som utvikles i samarbeid med helseforetaket. De vil bistå ved å gi råd og veiledning til personalet i hvordan de skal forholde seg til særlig krevende innsatte.

Fengselsbetjenter som "pleiere"

Nøklebye Heiberg sier hun forstår at de fengselsansatte kan føle seg maktesløse.

– Det er ofte vanskelige pasienter. Fengselsbetjentene fungerer som "pleiere" for denne gruppen innsatte. Vi diskuterer dette løpende med Justisdepartementet. Vi ønsker at fengselsbetjentene får mer kunnskap om psykiske lidelser.

Nøklebye Heiberg sier «en rolig tilstedeværelse» er svært viktig i møtet med pasienter med psykiske lidelser.