Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Dette er mennesker som ikke hører hjemme under kriminalomsorgen, men under helsevesenet, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist som i en årrekke har arbeidet blant psykisk syke innsatte på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Tirsdag denne uka, samme dag som en mann i 30-årene ble skutt og drept etter å ha knivstukket en politimann, og en måned etter massedrapene på Kongsberg, snakket hun til unge fengselsbetjenter på NFF Ung-konferansen på Lillestrøm.

– Det er for ille at vi har en psykisk helsetjeneste som forutsetter at alle skal skrives ut og fungere greit hjemme, ikke alle kan det, sier Rosenqvist.

Friske penger: – 50 millioner ekstra til kriminalomsorgen er en god start

Mannen politiet skjøt og drepte tirsdag morgen var dømt til tvungent psykisk helsevern etter et knivangrep i 2019. Mannen var tirsdag på permisjon fra en helseinstitusjon da han løp etter folk med kniv på åpen gate i Oslo. Ifølge NRK oppretter Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsynssak med helsevesenet etter skytinga.

Permanente sikkerhetshjem

Rosenqvist stiller store forventninger til den nye Ap-Sp-regjeringa, etter at Arbeiderpartiet har programfestet å etablere såkalte sikkerhetshjem. Det er modell for et tvungent bo- og helsetilbud i små institusjoner med høy sikkerhet, foreslått av Rosenqvist selv. Tilbudet er beregnet på noen av samfunnets farligste og psykisk sykeste, de som i dag soner lengst inne i fengselet.

UTFORDRER: Fengslene har blitt oppsamlingssted for noen av samfunnets sykeste. Tre ansatte måtte til for å håndtere den innsatte som bodde her. (Arkivfoto)

Ole Palmstrøm

– Jeg reagerer på at Arbeiderpartiet programfestet det under justispolitikken. Dette er helseomsorg, sier Rosenqvist, som er blant Norges mest profilerte rettspsykiatere.

Rosenqvist forventer ikke at beboerne blir friske av sikkerhetshjem. Behandlinga vil være å leve i et sikkert miljø, trolig resten av livet.

Psykisk syke fanger kommer i retur: – Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte

Et økende problem siden 90-tallet

Et økende problem siden 1990-tallet er ifølge Rosenqvist at psykiatrien ikke vil ha denne gruppa som pasienter.

Gjennom mange års arbeid med innsatte på Ila fengsel og forvaringsanstalt, har Rosenqvist med skepsis observert den gradvise nedbygginga av sengeplasser i psykiatrien:

I 1990 hadde psykiatrien 2,5 døgnplasser per 1000 innbyggere. I 2002 var andelen 1,6 per 1000. I dag har Norge bare 0,8 døgnplasser i psykiatrien per 1000 innbyggere.

Demonteringa av døgnplasser i psykiatrien gjør at fengslenes anmodning om å få innlagt innsatte, ofte ender med nei. Psykiatrien ønsker ifølge Rosenqvist ikke å ta imot pasienter som selv ikke ønsker å være der. Det omfatter de fleste i hennes målgruppe.

BYGGES OM: Ila fengsel og forvaringsanstalt får ei ny, nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for psykisk syke fra 2023.

Eirik Dahl Viggen

Flertallet er syke

Forskning utført ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (UiO 2014), fant en stor overrepresentasjon av psykisk sykdom i fengslene:

• 20 prosent av innsatte har panikkangst

• 58 prosent har moderat til alvorlig depresjon

• 8 prosent har en tvangslidelse

• 13 prosent har en bipolar lidelse

I tillegg til disse utbredte lidelsene, kommer en liten gruppe av de aller sykeste. Det er disse Rosenqvist ønsker et nytt tilbud til, utenfor fengslene.

Sterkt utbredt: Nesten alle fanger har psykiske lidelser

– Mange har en tilstand som ikke kan forbedres, hvor behandlinga er at de har et miljø rundt seg som kontrollerer dem.

– Har de noe utbytte av fengsel, i form av bedring eller endring?

– Nei, man kan hindre dem i å ruse seg, som er bra, men den grunnleggende tilstanden forsvinner ikke. De vet at de er i fengsel, men fungerer ikke sosialt, de kan ha veldig dårlig tidsforståelse. Noen blir ganske paranoide og aggressive, sier Rosenqvist.

TØFF JOBB: Ila fengsel, fengselsbetjenter med verneutstyr, i avdeling G. Alvorlig psykisk syke og ekstremt voldelige fanger. (arkivfoto)

Christopher Olssøn

– Dårlige enmannsboliger

Ifølge Rosenqvist fungerer dagens ordning med prøveløslatelse til tvungen omsorg dårlig. Her lever folk alene i døgnbemannede boliger omgitt av vakthold, ofte drevet av private firmaer gjennom anbudstildeling.

– Dette må storsamfunnet ta ansvar for gjennom å knytte det opp til et faglig miljø i psykiatrien som kan støtte de ansatte. Å ha flere under ett tak, vil være økonomisk fornuftig, og styrke de ansattes arbeidsmiljø og fagmiljø.

Hun tviler på at ti ansatte i turnus rundt én mann med sterk psykisk sykdom og personlighetsforstyrrelser, holder ut særlig lenge i jobben. Å bygge opp et større kollegialt miljø ser hun som mer levedyktig enn dagens tidsbegrensede anbudskontrakter.

Viktig møte

Å snakke med unge fengselsbetjenter, denne uka for NFF Ung, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds forening for medlemmer under 35 år, ser Rosenqvist som viktig formidling.

– Dette er temaer som ligger til hjertet mitt. Hvis jeg får lov til å fortelle unge fengselsbetjenter om det også, så gleder det meg. Jeg håper man kan få mer forståelse for at de innsatte ikke bare er umulige, men at de har alvorlige psykiske forstyrrelser. Å vite det kan gjøre jobben deres lettere, at en del ting innsatte gjør ikke er på pur faenskap, men skyldes sykdom.