Nina Sandås

nina@lomedia.no

Regjeringens forslag om lengre arbeidsdager og arbeidsuker får kritikk av Arbeidstilsynet. Regjeringens egen fagetat er bekymret for at lengre arbeidsdager vil få negativ innvirkning på arbeidstakerne helse og sikkerhet.

Regjeringen la i sommer fram flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet innefor arbeidstid.

Arbeidstilsynet gir ikke sin støtte til et eneste av endringsforslagene i sin høringsuttalelse til arbeidsminister Robert Eriksson.

Oppmyking av loven

Forslagene fra departementet tar sikte på å myke opp lovreglene om gjennomsnittsberegning, alternative turnusordninger og overtid. Behovet for økt fleksibilitet både for virksomhetene og arbeidstakerne er angitt som grunn fra departementet. Arbeidstilsynet ser arbeidstidsendringene i sammenheng med utvidelsene i adgangen til å benytte midlertidige tilsettinger og mener at samlet sett kan dette være belastende for arbeidstaker.

For hva er konsekvensene av de foreslåtte arbeidstidsendringene? Hvis alle endringsforslagene blir banket gjennom i Stortinget, blir regnestykket over ukentlig tillatt arbeidstid annerledes enn dagens.

Alminnelig arbeidstid – ti timer per dag – kan oppgå til 54 timer ukentlig. Slik er rammene for overtid i kombinasjon med gjennomsnittsberegning også i dag. Arbeidsgiver kan i tillegg pålegge inntil 15 timer overtid i uka, ifølge forslaget (10 i dag) Dersom det er inngått avtale med tillitsvalgte etter AML §10-6 kan samlet daglig arbeidstid være 16 timer. Med tillatelse fra Arbeidstilsynet og inngått avtale med tillitsvalgte kan samlet ukentlig arbeidstid være 79 timer, har etaten regnet ut. Ifølge Arbeidstilsynet bør det være en grense for samlet ukentlig overtid, dersom gjennomsnittsberegning benyttes.

– Store endringer

Arbeidstilsynet mener forslagene innebærer store endringer av dagens bestemmelser både for overtid og gjennomsnittsberegning. Det vil innebære lengre arbeidsdager i perioder for arbeidstakerne og det er fordelingen av den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helse og sikkerhet. For selv om det totale timetallet for gjennomsnittsberegning og overtid er konstant, vil forslaget innebære en økt belastning for arbeidstakerne.

Uttalelsen viser flere ganger til det grunnleggende, daglige behovet alle mennesker har for søvn og restituerende hvile. Det understrekes at maksimumslengden for daglig arbeidstid og arbeidsfri er viktigst for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Søvn kan ikke tas igjen på et senere tidspunkt.

Ifølge Arbeidstilsynet legger forslaget i stor grad opp til selvvalgte arbeidstidsordninger og vilkår om individuelle samtykker. Ved trøtthet og søvnmangel er det normalt å overvurdere egen arbeids- og yteevne.

Det bør ikke overlates til den enkelte å vurdere hvilke arbeidstidsordninger man mestrer. En forskyvning fra kollektive til individuelle arbeidstidsavtaler innebærer en nedtoning av det kollektive systemets rolle, mener fagetaten og spør hvilken reell innflytelse den enkelte arbeidstaker egentlig har.

Økt risiko ved lange skift

Dagens regelverk er fleksibelt nok, mener fagetaten. Avtale om gjennomsnittsberegning kan inngås både på individnivå, ved lokale avtaler, etter samtykke fra Arbeidstilsynet og ved sentrale tariffavtaler. Der i gården har man erfart at i de enkelte virksomheter er det varierende og tidvis mangelfull kunnskap om konsekvensene av forskjellige arbeidstidsordninger for arbeidstakernes helse og sikkerhet, også overfor tredje part.

Eksempelvis øker risikoen for feilhandlinger langt mer enn proporsjonalt med lengre arbeidsdag. I snitt øker risikoen med 50 prosent ved ti timers skift sammenlignet med åtte timer, og med 100 prosent ved tolv timers skift.

I risikoutsatte yrker vil dette være problematisk. En av fire arbeidstakere i Norge jobber i yrker der de kan sette eget eller andres liv i fare ved feilhandlinger. For noen yrker, som sykepleiere, sjåfører og operatører, gjelder det over halvparten.