Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Særaldersgrensene gjelder rundt 200 000 arbeidstakere i offentlig sektor og begrenser hvor langt opp i alder de har lov til å jobbe. Det gjelder mange som jobber tett på mennesker i særlig krevende stillinger, og de som jobber med sikkerhet, liv og helse – som ambulansepersonell, forsvarspersonell, brannfolk, politi og fengselsansatte. Fredag leverte regjeringa i statsråd et forslag om å fjerne grensene som gjelder ved 60, 63 og 65 års alder.

– Regjeringa viser med dette en kjernepolitikk om å slå beina under arbeidsfolk som står i belastende yrker. I realiteten betyr forslaget å tvinge ansatte over på uføretrygd, sier leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase.

Gladnyhet: Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

TØFT YRKE: NFF-leder Asle Aase tror at å fjerne særaldersgrensene vil skyve flere over i uførhet.

Ole Palmstrøm

Ifølge regjeringa skal alle likevel kunne gå av når de passerer en alder som tilsvarer dagens aldersgrenser, uten å tape pensjon. Men de som har lyst til å fortsette og tjene opp mer pensjon, får du lov til det.

– Det helt bakvendt å tvinge folk som både kan og vil jobbe ut av arbeidslivet bare fordi de når ei generell særaldersgrense. Folk som er motivert til å fortsette bør få lov til det, skriver arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en epost til NFF-magasinet.

Mye lest: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

VALGFRIHET: Asle Aase tar feil hvis han tror regjeringa vil tvinge fengselsansatte til å jobber til ordinær pensjonsalder, mener Torbjørn Røe Isaksen..

Jan-Erik Østlie

Allerede i dag er det mange med særaldersgrenser som velger å jobbe lenger, men da hovedsakelig i en annen stilling enn den de måtte slutte i, ifølge Isaksen. Han mener endringa er på høy tid.

– Dette forslaget vil øke valgfriheten til den enkelte arbeidstaker. Det virker nesten som om Asle Aase misforstår med vilje når han hevder at det å fjerne fratredelsesplikten vil tvinge folk som ikke ønsker det til å stå lenger i jobb. Det er direkte feil, sier Isaksen.

Usynlige sykdommer: Koronaen ble redningen for sosionom Ingrid (57)

Belastende yrker

Asle Aase er likevel bekymret for rekrutteringa til yrket hvis det forventes fengselsbetjenter skal arbeide til langt opp i sekstiårene. Aase påpeker at ansatte i Forsvaret, nødetatene og fengslene har særaldersgrenser grunnet hard belastning, men også av rene sikkerhetsgrunner.

– Yrket vårt er både fysisk og psykisk belastende. Det innebærer å stå i krevende situasjoner, inkludert maktanvendelse. Jeg reagerer ganske sterkt på at regjeringa egentlig gir blaffen i de folkene som står i dette, og ser ut til å ville skyve dem som ikke står løpet ut, ut av jobben og over på trygdebudsjettet, sier Aase.

63-årsgrensa som gjelder fengsels- og fengselsførstebetjenter, og retten til å gå av med pensjon ved 60 år, var ifølge Aase en stor seier for forbundet da Stortinget vedtok det i 2001.

– Når man snakker om at det er bare å tilrettelegge for seniorer på jobben, har man null innsikt i hvilke utfordringer ansatte står i daglig. Mens budsjettene skrumper gjør vi det som kreves for å opprettholde sikkerhet for ansatte og for innsatte som skal tilbakeføres til samfunnet, sier forbundslederen.

Også Fremskrittspartiet vil fjerne grensene. Dermed ligger det an til flertall for å skrote ordninga som Stortinget selv besluttet for fengselsbetjenter og førstebetjenter for 20 år siden. Høyre, Frp og Kristelig Folkeparti omtalte i lovarbeidet den gang fengselsbetjenter som ei yrkesgruppe som har et fysisk og psykisk slitsomt arbeid, og derfor skal kunne gå av med pensjon ved 63 år.

Denne skaper debatt: Hege hadde ikke råd til å være innlagt da Nav kuttet uføretrygden

– Avtalebrudd

Da regjeringa sendte forslaget om å avvikle særaldersgrensene på høring i juni 2020, fikk de kraftig motbør i fagbevegelsen, inkludert fra Norges største forbund, Fagforbundet. De har mange av medlemmene med særaldersgrenser, inkludert brannfolk og helse- og miljøarbeidere i kommunale tjenester. Forbundsleder Mette Nord kaller det et alvorlig avtalebrudd.

REAGERER: Leder i Fagforbunet Mette Nord mener regjeringa ved å levere lovendringsforlag om særaldersgrensene til Stortinget, uten å inkludere partene i arbeidslivet, begår et alvorlig avtalebrudd.

Nanna Aanes Wolden

Overfor NRK påpeker Nord at partene i mars 2018 skrev under på å bli enige om en modell for særaldersgrenser før regjeringa gikk til Stortinget. Hun kaller det avtalebrudd. Også NFF-lederen reagerer på enegangen.

– Man prater høyt og flott om trepartssamarbeidet, men det vises ikke i handling når regjeringa har bestemt seg på forhånd for hva som skal være resultatet, sier Asle Aase.

Ifølge Torbjørn Røe Isaksen vil ikke forslaget innvirke på pensjonsforhandlingene i offentlig sektor, når de kommer i gang igjen.

Den alminnelige aldersgrensa i staten er 70 år, mens de fleste som har særaldersgrense, har 60 eller 65 år. I tillegg er det mulig å gå av inntil tre år før særaldersgrensa hvis summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, den såkalte 85-årsregelen. Ifølge NFF benytter de fleste medlemmene seg av denne muligheten.

Mye delt: Uføre Rune fikk advokatregning på 63.000 etter feiden med Nav. Da startet nok en konflikt

– Rammer kvinner

SV støttet i 2001 å utvide særaldersgrensene til å gjelde en rekke yrker, slik det nå gjør mange steder med tunge løft innen helsetjenesten.

SV-nestleder Kirsti Bergstø frykter at regjeringas forslag særlig vil ramme kvinner som har stått et langt liv i arbeidslivet, hardt økonomisk.

– Dette er nok en bekreftelse på hvor fjernt regjeringa står fra den tøffe virkeligheten hvor mange allerede sliter med å jobbe til særaldersgrensa. Nå må regjeringa for en gangs skyld lytte til partene, som mener forslaget ikke er godt nok utreda og som nå står klare for å diskutere reglene for å sikre et mer rettferdig pensjonssystem, sier Bergstø.

RAMMER BREDT: Kirsti Bergstø (SV) mener det vil ramme kvinnedominerte yrker hardt å skrote særaldersgrensene.

Ole Palmstrøm