JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bastøy-pensjonist føler seg sveket for høyere pensjon

Verksbetjenten jobbet på Bastøy fengsel i nesten 20 år. Da han ville jobbe noen måneder til, fikk han avslag.
OPPRØRT TILLITSVALGT: – Så lenge han jobbet her, tilrettela ledelsen hans arbeidssituasjon. Da det nærmet seg pensjonsalder, ble det at han hadde tilrettelagt stilling brukt mot han. Det var en kald avgjørelse. Det var en uverdig avslutning på et langt arbeidsliv i kriminalomsorgen, mener Finn Viggo Moland, NFFs tillitsvalgte i Bastøy fengsel.

OPPRØRT TILLITSVALGT: – Så lenge han jobbet her, tilrettela ledelsen hans arbeidssituasjon. Da det nærmet seg pensjonsalder, ble det at han hadde tilrettelagt stilling brukt mot han. Det var en kald avgjørelse. Det var en uverdig avslutning på et langt arbeidsliv i kriminalomsorgen, mener Finn Viggo Moland, NFFs tillitsvalgte i Bastøy fengsel.

Martin Nordberg Folmoe

yngvil@lomedia.no

NFFs tillitsvalgte på Bastøy fengsel Finn Viggo Moland mener fengselsledelsen sviktet verksbetjenten. Han spør seg også om han hadde fått avslag hvis tittelen hans var fengselsleder. Styret i Bastøy fengselsforening (BFF) kaller prosessen «uverdig».

Verksbetjenten gikk av med pensjon i slutten av februar.

Hardt arbeid

Verksbetjenten, som ikke ønsker å stå fram, hadde jobbet med skogdrift i landbruksavdelingen på Bastøy fengsel i rundt 13 år.

Arbeidsdagene besto av tungt arbeid: å felle trær, hogge ved, plante nye trær, og røkte skogen.

– Men også å lære de innsatte hvordan man skal behandle naturen, ta vare på den. Vi mener det har vært superviktig å ha en godt voksen mann som kan snakke med disse gutta her, sier Finn Viggo Moland.

De siste 6-7 årene har verksbetjenten hatt en mindre fysisk krevende jobb i fengselet. Om sommeren har han klippet gress, stelt busker og blomster. I vinterhalvåret har han hjulpet vedlikeholdsavdelingen med forefallende arbeid.

De to siste årene har han jobbet 60 prosent og vært førtidspensjonert 40 prosent.

Kunne fått mer pensjon

I august i fjor søkte han om å få jobbe fem måneder etter fylte 65 år, som er pensjonsalder for verksbetjenter.

Han ville da ha fått 20 års ansiennitet i kriminalomsorgen, i tillegg til syv års opptjening han hadde fra før i Statens pensjonskasse.

Hadde han fått de ekstra fem månedene, hadde det betydd rundt 1000 kroner mer i pensjon hver måned, ifølge BFF-styret.

Han ville også fått med seg tillegget i lønnsoppgjøret for 2014, og mer tid til å forberede seg på pensjonisttilværelsen.

Slik gikk det ikke. Han fikk avslag på søknaden i desember i fjor.

I kriminalomsorgen er det tilsettingsrådet i fengselet som vurderer slike søknader. I Bastøy fengsel består rådet av driftssjef, administrasjonssjef, fengselsleder, og en fra hver av de to fagforbundene NFF og KY.

Alle unntatt NFF stemte for å avslå søknaden.

– Kald avgjørelse

I avslaget står det «Avslaget begrunnes med at det er en forutsetning at tjenestemannen fyller de krav som stillingen forutsetter. I og med at din stilling i stor utstrekning er tilrettelagt, mener tilsettingsrådet at du dessverre ikke lenger fyller kravet til stillingen.»

– Så lenge han jobbet her, tilrettela ledelsen hans arbeidssituasjon. Da det nærmet seg pensjonsalder, ble det at han hadde tilrettelagt stilling brukt mot han. Det var en kald avgjørelse. Det var en uverdig avslutning på et langt arbeidsliv i kriminalomsorgen, mener Moland.

– Det er ikke pengene han taper som er viktigst. Men vi har følelsen av at ledelsen bare så ham som en utgift, som ikke produserte nok. Det er kald jus og økonomi som styrer, mener Moland.

– Han hadde skrantende helse, men han gjorde jobben sin. Hvorfor kunne de ikke la ham fortsette noen måneder til med 60 prosent arbeid og 40 førtidspensjon, spør Moland.

Fengselsleder svarer

Fengselsleder Tom Eberhardt sier han ikke kan uttale seg om enkeltsaker og personalsaker, men kommenterer på generelt grunnlag:

– Bastøy fengsel har ansatte som har fått innvilget søknad om å jobbe utover sin særaldersgrense. Dette blir i hvert tilfelle behandlet i tilsettingsrådet, og vurdert individuelt. Ved vurderingen er det avgjørende om arbeidstakeren fremdeles fyller de krav som stillingen forutsetter på søknadstidspunktet.

Han understreker at Bastøy fengsel tilrettelegger arbeidet for ansatte.

– Vi har 72 fast ansatte, og av disse har 8-10 ansatte til enhver tid en tilrettelagt arbeidssituasjon av større eller mindre omfang, i både korte og lange perioder.

Innkalte ikke til samtaler

Fengselsledelsen innkalte ikke verksbetjenten til formelle samtaler om søknaden.

Det reagerer Finn Viggo Moland sterkt på.

– Gjennom slike samtaler kunne det kommet fram viktig informasjon som kunne ha belyst saken, og kanskje bidratt til at den fikk et annet utkomme, sier Moland.

Styret i Bastøy fengselsforening mener at ledelsen hadde ivaretatt deres medlem bedre hvis den hadde innkalt ham til en samtale om søknaden. De mener videre at arbeidsgiver slik kunne gitt ham bedre forståelse for sin avgjørelse.

Sekretær i LO Stat, Dag Westhrin, sier på sin side at det ikke er noe krav om at ledelsen innkaller til samtaler i slike saker.

– Regelen er at særaldersgrensen er 65 år. Du kan søke om å stå lenger i arbeid, men du har ikke krav på det, sier Westhrin.

Han hadde skrantende helse, men han gjorde jobben sin. Hvorfor kunne de ikke la ham fortsette noen måneder til med 60 prosent arbeid og 40 førtidspensjon?

Finn Viggo Moland, NFFs tillitsvalgte i Bastøy fengsel

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse