Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

I dag jobber Bjarki Magnusson som jurist på et advokatkontor på Island. På fritiden deltar han i Røde Kors som har etablert «Nettverk etter soning» – etter mønster fra Norge.

– Den tidligere norske justisministeren Knut Storberget er min helt. Han er min største inspirasjonskilde. Jeg har til og med oversatt stortingsmelding 37 til islandsk for å motivere kriminalomsorgen her, sier Magnusson.

Studerte på cella

Selv har Magnusson lang fartstid bak murene. Da han ble dømt til åtte år i fengsel, trodde han livet var over. Men årene i fengsel brukte han godt.

Gjennom fjernundervisning studert han juss fra cella, han ble tillitsvalgt i Litla-Hraun fengselet, og han begynte på eget initiativ å gi fri rettshjelp til andre innsatte etter de har fått sin dom.

Da Magnusson ble sluppet ut av fengselet i 2015, ville han bruke sin juridiske kompetanse og erfaring på å lage et godt tilbud for dem som er ferdig med sin soning på Island.

Evje fengsel: Ragnhild ser fangene bli sykere mens vaktlaget krympes

Inspirert av Røde Kors i Norge

– Det er så viktig for folk som blir løslatt å ha noen å prate med slik at overgangen blir lettere. Jeg ble inspirert av Stian Estenstads arbeid med Røde Kors i flere byer i Norge og ville vi skulle gjøre dette på Island, sier han.

Da Magnussen fikk lære mer om Røde Kors i Norge og «Nettverk etter soning», tok han kontakt med Røde Kors på Island for å starte opp tilsvarende tilbud der.

I 2017 ble det undertegnet en avtale mellom Islands Røde Kors og Kriminalomsorgen på Island. Fortsatt er tilbudet litt i startgropen med bare en ansatt og en leder.

Aktuelt: Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt

Røde Kors koordinerer

Prosjektleder Bjarnheiður Pálína Björgvinsdóttir er ny i jobben på Røde Kors-kontoret som ligger i Hafnarfjördur – en times kjøring fra Islands hovedstad.

– Jeg er sosiolog og har jobbet frivillig for Røde Kors i to år med tidligere innsatte. Det var så meningsfullt at jeg hadde lyst til å jobbe med dette på heltid da jeg var ferdig med studiene. Nå er jeg veldig stolt over å få å koordinere nettverket bygd på det norske prosjektet, sier hun.

Björgvinsdóttir synes det alltid er spennende å koble en frivillig med en som er løslatt, men skulle gjerne sett at det var flere frivillige som stilte opp, gjerne studenter da dette er svært nyttig arbeidserfaring, sier hun.

Aktuelt: Kvinnefengsel slår alarm om psykisk helse

Meningsfylt for begge parter

For å bli frivillig må folk være over 25 år og være åpne og nysgjerrig og selvsagt ha de gode verdiene.

– Vi gjør grundige intervjuer både med den innsatte og de frivillige og så prøver vi å koble to som har samme interesser. Deretter møtes de 1–2 timer hver uke i ett år. Målet er at de skal gjøre ting sammen på en naturlig måte. Det føles meningsfylt for begge parter, forteller hun som selv har vært frivillig i mange år og tror dette er beste vei for å bistå mennesker tilbake til samfunnet.

– Erfaringene med dette så langt er veldig bra. Flere er kommet i arbeid, men vi har ikke jobbtilbud som sykkelverksted og kafé slik dere har i Norge, sier hun.

Prosjektleder Bjarnheiður Pálína Björgvinsdóttir

Nina Hanssen

Stor stas at Island tar etter

Stian Estenstad er enhetsleder i «Nettverk etter soning» i Røde Kors. Han var ildsjelen som startet «Nettverk etter soning» i Oslo i 2004. I dag er tiltaket etablert i de største byene i Norge, samt i Danmark og deretter på Island.

– For oss er det stor stas at Islandsk Røde Kors har startet sin egen NES-variant med tilbakeføring av folk. Det er noe alle land bør ha et mer bevist forhold til og gjøre på en bedre måte. Vi heier på dem og ønsker å komme over å besøke dem. Det hadde også vært fint å invitere dem over til vårt nye Tilbakeføringssenter i Oslo i løpet av nær fremtid, sier han.

I Oslo har nemlig Estenstad samlet viktige aktører på feltet tilbakeføring i et bygg. Her er Kafe Tandem og en kantine, Redd Bike Sykkelverksted, Elsykkelbutikk, Røverradioen, Grønland Voksenopplæring, Nav og Kriminalomsorgen.