Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

I et debattinnlegg på FriFagbevegelse tar NFF-nestleder Tommy Fredriksen til orde for å erstatte dagens etatsutdanning ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) med ei fullverdig treårig utdanning til bachelorgraden, uten lønn.

Kriminalomsorgen er den statlige etaten med lavest utdanningsnivå, ifølge Fredriksen, som mener de derfor taper lønnskampen.

Tallene er klare: De siste fem åra har fengselsbetjenter rykket ned fra 179.- til 204.-plass på Statistisk sentralbyrås rangering av snittlønn.

– Dropp pliktåret

Per i dag blir aspirantene høgskolekandidater, med mulighet for å bygge på til bachelorgrad. Fredriksen vil innføre obligatorisk treårig bachelor, stanse lønn under utdanning og avvikle pliktåret.

– Pliktåret har mistet sin funksjon når det ikke lenger garanterer videre jobb. Sykepleiere og politi tjener bedre fordi de ikke har statlig betalt utdanning, men bachelorgrad, sier Fredriksen.

Bachelor vil utløse bedre lønnsutvikling og fungere som ei brekkstang på lønna også for kolleger som ikke har graden, mener han.

– Å gjøre Krus til fullverdig høgskole er eneste vei til lik lønn for likt arbeid. Jo mer kunnskapsbasert kriminalomsorgen blir, jo mer lønn følger etter, sier Fredriksen.

– Det var tidligere ei holdning om at man ikke trenger høyere utdanning, men sunt bondevett for å være en dyktig fengselsbetjent. Med den holdninga vil yrket aldri få den verdsettelsen og anerkjennelsen det fortjener.

Argumenterer mot

Morten Aksdal, regiontillitsvalgt for NFF region vest, tror færre ville tatt seg råd til å flytte til Lillestrøm og gjennomføre utdanninga med studielån.

– Prisen å betale for et obligatorisk bachelorløp uten lønn, er at man får flere teoretikere inn i yrket. Kriminalomsorgen er et veldig spesielt sted å jobbe, der de viktigste egenskapene er å kunne stå i motvind samtidig som du yter omsorg. Å lese seg opp på lovverk, vil de fleste kunne klare, men å stå i jobb i innsattmiljø, kan være svært krevende, sier Aksdal.

VIL VIDEREFØRE: Morten Aksdal vil beholde lønn under utdanning.

Eirik Dahl Viggen

Ved overgang til bachelorløp, burde Krus uansett opprettholde ei nedre aldersgrense for inntak, mener Aksdal, samt videreføre en form for lønnskompensasjon.

Går for en blanding

Ingeborg Kivle, regiontillitsvalgt i sør, støtter en hybridløsning der det første året på Krus kan være en vanlig høgskole uten lønn.

– Men det ville bli helt feil å la dem gå gratis vakter i praksisåret. Dette er folk som inngår i turnus, da skal de ha lønn, sier Kivle.

Hun er enig med Tommy Fredriksen i at de tre årene med lønn under utdanning bidrar til å forsinke lønnsutviklinga.

– Selv om motparten ikke uttrykker det direkte, gjør det at lønnssystemet ikke fornyes. Noe må gjøres.

HYBRID: Ubetalt førsteår fulgt av praksis med lønn, kan være en vei videre, foreslår Ingeborg Kivle.

Ole Palmstrøm

Kivle påpeker hvordan lønn under utdanning har åpnet opp fengselsskolen også for godt voksne folk med variert yrkesbakgrunn og økonomiske forpliktelser på hjemmebane.

– Du skal ha litt ballast og være trygg i deg selv for å takle å låse deg inne på fellesskapsavdeling alene med opptil 15 hardbarka kriminelle.

Veiledning på jobben vil kunne kompensere for manglende livserfaring, men det er ifølge Kivle en mangelvare.

Lang tradisjon

Fengselsskolen hadde sin debut i 1937, med 20 kursplasser ved Botsfengselet i Oslo. I 1959 kom aspirantmodellen: Nykommerne skulle forberedes på yrket i ett år med ei blanding av teori- og praksisperioder. Aspiranttida ble lønnet med vanlig fengselsbetjentlønn. Lærestedet har endret betegnelse flere ganger: fra fengselsskole til utdanningssenter i 1987, med den aspirerende presiseringen høgskole i 2001. I 2012 ble utdanninga utvidet til en toårig høgskolekandidatgrad.* De to årene følges av et obligatorisk pliktår med lønn. Aspirantene er under de tre årene midlertidig ansatt og lønnet av Kriminalomsorgen.

Ifølge Krus-aspiranter NFF-magasinet har snakket med, er praksisåret så krevende at det ikke hadde gått å ha ekstrajobb for å sikre inntekt. Etter ei vakt er man ofte ganske pumpa, sier én. De jobber da tre dager i uka og har skole to dager. Praksisen omfatter få nattevakter mens det er vanlig med helgevakter.

– Taper konkurransen

– Lønn under utdanning har vært ei gulrot, men det er viktigere å ha ei bærekraftig lønn etter endt utdanning for å kunne stå i yrket over tid, sier Mats Gangnes, leder i NFF Ung, foreninga for medlemmer under 35 år.

Fengselsbetjenters kompetanse med å jobbe med folk i vanskelige situasjoner er ettertraktet i andre sektorer, ifølge Gangnes, men uten bachelorgrad faller man igjennom på jobbmarkedet.

KLAR: Leder i NFF Ung, Mats Gangnes, ønsker ideen om treårig bachelor velkommen.

Ole Palmstrøm

Å gjøre Krus til en fullverdig høgskole ville også åpne en rekke muligheter til etter- og videreutdanning som ifølge Gangnes ville virke lønnsdrivende.

Tid for lønn

– Ville ikke etaten gått glipp av mange personlig egnede folk ved overgang til ulønnet bachelor?

– Jeg ser det hensynet, men mitt fokus er lønn og lønnsøkning. Det ville bli mer krevende å komme inn på bachelor, men det vil gagne alle som allerede er i etaten, sier Tommy Fredriksen.

NFF-nestlederen mener det er ille gang på gang å måtte bruke lokale lønnsmidler til yrkesgrupper som i hans øyne burde vært ivaretatt med bedre rammer i sentrale oppgjør. NFF-leder Asle Aase ønsker ikke å gå ut og mene noe om utdanningsløpet nå. Dette er en sak som må ses bredere på i forbundet og sentralstyret, sier Aase til NFF-magasinet.

* Historisk oppsummert fra Wikipedia og En stille revolusjon, NFFs historiebok av Jan-Erik Østlie (Gyldendal 2018)