JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ATTRAKSJON: Fengselet der Nelson Mandela satt innesperret ble omgjort til museum i 1996.

ATTRAKSJON: Fengselet der Nelson Mandela satt innesperret ble omgjort til museum i 1996.

Nina Hanssen

Her satt Nelson Mandela i fengsel:

Før kjempet de politiske fangene for å komme seg bort fra Robben Island. Nå kjemper de for å bli

CAPE TOWN: Da fengselet på Robben Island ble omgjort til museum i 1996, ble alle tidligere fanger invitert for å jobbe som guider og bo på øya til de ble pensjonister. Nå vil ikke administrasjonen lenger tillate at de får bo på øya.


08.01.2019
08:38
21.08.2023 17:14

nina.hanssen@lomedia.no

– Av og til når vi satte på lenkene og fangene skulle transporteres, gikk det litt raskt og huden ble klemt inni.

– Ja, det gjorde fryktelig vondt, og vi måtte ha de kalde tunge lenkene på oss via underbuksa. Det var nedverdigende.

De to guidene på Robben Island har to ulike historier til turistene, men trives som arbeidskolleger.

Christo Brand, Nelson Mandelas fangevokter på Robben Island, var nylig i Norge blant annet for å promotere sin bok om sin fange og venn og for å delta på ulike arrangement for å minnes Nelson Mandela.

Mandelas fangevokter: – Lyden av barn motiverte Nelson Mandela mens han satt i fengsel på Robben Island

Nelson Mandela – fange 46664

Robben Island er først og fremst kjent for fengselet hvor politiske fanger satt i arrest i flere tiår under apartheid.

Den aller mest berømte er fange 46664, Nelson Mandela. Fangenummeret hans ble senere brukt i en stor Aids-kampanje. Men også andre kjente ANC-politikere hadde sine nummer her – blant andre Walter Sisulu, Govan Mbeki, Raymond Mhlaba og Ahmed ”Kathy” Kathrada.

I dag inviterer den tidligere fangevokteren oss ut til den berømte øya sammen med en av de siste fangene på Robben Island i Sør-Afrika, Vuzumzi Mcongo, for at vi skal få et innblikk i både tiden under apartheid, men også for å forstå hva som skjer i dag.

Sammen med flere hundre turister stiller vi oss i kø i håp om å få plass på båten ut til øya.

FANGE OG FANGEVOKTER - NÅ KOLLEGAER: Vuzumzi Mcongo (til venstre) satt innesperret i samme fengsel som Nelson Mandela. Christo Brand arbeidet som fangevokter.

FANGE OG FANGEVOKTER - NÅ KOLLEGAER: Vuzumzi Mcongo (til venstre) satt innesperret i samme fengsel som Nelson Mandela. Christo Brand arbeidet som fangevokter.

Nina Hanssen

Eksfanger fikk jobbe og bo på øya

– Velkommen om bord, sier Kevin Diamand som kaster loss og sørger for at båten, som på Xhosa heter «vi er fri», tar oss gjennom bølgene og til den lille klippeøya som er et vitnesbyrd om en tid landet aldri glemmer.

Både ved brygga og på strendene på øya er det mange seler, så det er kanskje ikke så rart at øya av og til kalles seløya. Robben betyr nemlig sel på gammelhollandsk.

Foruten praten fra turister og guider, er det svært stille på øya. Bussen vår må kjøre slalåm for å unngå å kjøre på skilpaddene som ser ut til å eie veien. Men det er historien til menneskene som var fanger her, som rører oss.

– Da museet åpnet, ble alle tidligere fanger invitert hit for å jobbe og bo på øya til de ble pensjonert. Det har vært en stor suksess. Men nå har dessverre administrasjonen sagt at folk ikke lenger får bo her. Det er en katastrofe for mange, forteller Brand, Nelson Mandelas gamle fangevokter.

Han minner om at flere eksfanger var relativt gamle da de startet her og hadde verken opparbeidet seg økonomi eller hus hjemme.

– Hvis de nå må enten flytte inn i township i Cape Town for å jobbe på øya eller kjøpe seg hus, så vil de ikke ha noe igjen til pensjonisttilværelsen. Det er uverdig, slår Brand fast.

Kjenner du historien bak vinen du drikker?

Forventer opprør

Han vet hvor mye disse jobbene betyr for mange av de tidligere fangene. Det er forventet et opprør blant de tidligere fangene mot beslutningen som er tatt med at de neste år ikke får bo her.

– Det er en fagforening blant de som jobber her, og vi støtter eksfangene. Jeg regner med at også andre foreninger som støtter de tidligere politiske fangene vil engasjere seg, sier Brand.

Han håper at ANC og presidenten vil sørge for at de tidligere fangene kan fortsette å gjøre en god jobb med å formidle den viktige historien.

Brand tror man mister mange gode guider om de blir tvunget til å flytte til fastlandet og må reise med kollektivtransport for å komme seg på jobb.

– Vi må huske at mange av disse tidligere fangene nesten ikke har opplevd noe annet liv enn her ute, og det vil både bli vanskelig økonomisk og mentalt for dem hvis de ikke kan få bo her til de blir pensjonert og kan flytte hjem. Mange kommer fra Durban, Johannesburg og andre steder i landet og vil ikke ha noen forbindelser på fastlandet i Cape Town, sier han mens han viser oss cellen der Nelson Mandela satt mesteparten av tiden.

Brand var fengselsbetjenten som hadde mest kontakt med Nelson Mandela og var den som fulgte den aller siste politiske fangen på Robben Island i 1991. Fem år senere ble hele fengselet lagt ned og åpnet som museum. Alle tidligere fanger ble da oppfordret til å komme tilbake som guider på øya mot at de fikk betaling og kunne bo gratis på øya fram til pensjonisttilværelsen.

I dag jobber Brand sammen med flere av sine tidligere fanger som guide på øya.

Sør-Afrikas første kvinnelige LO-leder har ambisjoner om å samle hele landets fagbevegelse

Meldte seg frivillig

Vuzumzi Mcongo er en av dem som var raskt tilbake på Robben Island for å møte de han satt inne med.

– Samholdet på øya var godt, og det var vi tidligere fanger som satte premissene for museet som i dag er en av de mest populære turistattraksjonene i Sør-Afrika. Øya forteller en historie som ikke bare er viktig for landet, men for hele verden. Øya er et sted der folk fra hele verden kan minnes og reflektere over det som har skjedd. For oss er det viktig å formidle det grusomme som skjedde, men også advare mot rasismen som skjer i verden, sier han mens vi vandrer rundt grotta på øya som ble kalt «universitetet».

– Det var her vi alle i pausene lærte hverandre ting vi kunne. Men grotta ble også brukt som toalett og lunsjsted så det var ikke så idyllisk da som nå, forteller han.

Refleksjon og håp

De store flotte husene som er på øya, ble for mange år siden bygd av irer. I dag brukes byggene som overnattings- og undervisningslokaler. Det er også en kirke og en moske på øya, og innimellom arrangeres bryllup.

– Historien som vi formidler her, gir både rom for refleksjon og håp for både Sør-Afrika og verden. Jeg tenker det er et enda større potensiale til å lage flere arbeidsplasser her. Da vi satt inne, så hadde vi mange arbeidsplasser. Fangene sydde sine egne uniformer, og vi produserte mange ting. Kanskje kunne vi satt i gang produksjon og få arbeidsledige ungdommer til å komme hit også, sier han.

Men det viktigste er jo at eksfanger kan fortsette å formidle sine personlige historier til turister.

– Mange av oss som har opplevd dette på kroppen, lever fortsatt og er en betydelig ressurs fordi vi kan formidle dette personlig. Vi bør belønnes og ikke straffes av myndighetene med dårlige arbeidsforhold og lønn. Vi må sørge for at historien ikke dør, sier han.

Selv har han kone og to barn som han en rekke ganger har tatt med på omvisning her på øya.

Minner fra kalde celler

Christo Brand mener det er viktig at myndighetene sørger for at eksfangene kan få gode arbeidsvilkår de siste årene.

– Før kjempet fangene her for å komme seg bort fra Robben Island. Paradokset er at i dag kjemper mange av disse for å få lov til å bli på øya, sier han.

Vuzumzi Mcongo kjenner fortsatt at minnene fra cella og årene som innestengt gjør vondt. Sengene var harde å ligge i, og de frøs veldig mye, særlig på vinterne.

Han viser oss stedet der han tilbrakte mange kalde netter. Og fryser på ryggen når han ser de svære lenkene som de måtte ha rundt foten når de skulle transporteres. Han kjenner fortsatt smerten fra sårene som de kalde kjettingene laget på kroppen.

– Ja, det hendte at vi hadde det så travelt at huden ble med da de låste lenkene, innrømmer Brand.

Kan bli film om fangevokteren og Mandela

Cristo Brand er ikke særlig stolt over å ha vært en del av apartheidsystemet, men er glad for at han klarte å få tillit fra de innsatte med det samme. Brand var bare 19 år da han som ung fengselsbetjent på Robben Island møtte Nelson Mandela, den politiske fangen som senere skulle bli Sør-Afrikas president og en av de mest kjente lederne i verden. De fikk et nært forhold, og sammen laget de en hage som fikk Mandela til å gløde.

Brand er også stolt av at han en dag klarte å la Mandela se sitt nyfødte barnebarn mens han fortsatt var fange. Selv om Brand brøt reglene, og risikerte flere års fengsel, tok han sjansen.

I dag er den 59-årige mannen fra Cape Town veldig stolt over at han ble venn med Mandela og de andre fangene. For ham var det en selvfølge å fortsette som guide på Robben Island for å fortelle om fangevokterens hverdag og om forholdene der ute.

Nå blir det kanskje film om vennskapet mellom Brand og Mandela. Den skal filmes på Robben Island.

Robben Island er på verdensarvlisten

– Vi beholdt vennskapet helt til siste slutt, forteller Brand.

Da Mandela døde i 2013, inviterte familien hans Brand i begravelsen. I dag er han glad for at han kan være et viktig symbol i kampen mot apartheid. Dette er også grunnen til at øya nå er på UNESCOs verdensarvliste. Der har øya stått siden 1999. For ikke bare er bygningene fortsatt der som et sterkt minnesmerke over øyas dystre historie. Øya og fengselet symboliserer også en seier for frihet og demokrati og kamp mot undertrykkelse.

Bekymret for Sør-Afrika

Vuzumzi Mcongo husker spesielt det siste døgnet på øya før han selv ble løslatt.

– Vi satt og så på fotballkamp på TV-en da vaktene kom og fortalte oss at vi skulle frigjøres dagen etter. Vi ble i ekstase og danset rundt på øya og fortalte alle hva som skulle skje. Det gav håp, og etter legevisitten fikk vi ta båten til Cape Town. I havna sto det tusenvis av mennesker og jublet for oss. Det var så sterkt. Så ringte jeg min familie som nesten ikke trodde det var sant. Jeg fullførte mine studier i barnepsykologi og har et godt familieliv i dag. Min kone og mine barn på 21 og 26 år har flere ganger besøkt Robben Island og er stolte over at jeg formidler denne historien til verden, sier han og er glad for at så mange besøker øya hele året.

Men han er bekymret for utviklingen i Sør-Afrika der mange er utålmodige og hvor det er mye kriminalitet. Både Brand og Mcongo er lei seg for at en mange steder i Sør-Afrika setter fyr på skoler og andre utdanningsinstitusjoner.

– Å brenne steder hvor man kan få utdanning, er ikke i tråd med Mandelas ånd. Vi brente bildekk i gatene i protest mot apartheid, men for oss var det et viktig krav at alle skulle få lik rett til utdanning. Da må man ikke brenne skoler og bibliotek, sier de.

Fortsatt slaveforhold for landarbeidere i Sør-Afrika

Ulike historier, men samme budskap

De to arbeidskollegene på Robben Island håper de får fortsette å formidle de sterke personlige historiene her i mange år til.

– Men det er viktig å legge forholdene til rette slik at tidligere fanger kan få mulighet til å spare opp til pensjon og ikke bruke hele lønna på bolig. Vi må se hva som var tilbudet til eksfangene da de ble invitert til å jobbe her, og da tror jeg at administrasjonen må reversere vedtaket om bolig som en del av lønna, sier Brand.

Tidligere LO-sekretær Rita Lekang var også på Robben Island denne dagen. Hun ble svært beveget av det hun opplevde.

– Jeg besøkte Robben Island, og det ble et sterk besøk med en historie jeg har vokst opp med. Det å kunne få se hvordan fangene hadde levd under umenneskelige forhold, gav meg en dypere forståelse av apartheidtiden. Hvordan Mandela kunne overleve og gjøre de tingene han gjorde etter løslatelsen, viser at det går an å leve under slike forhold og samtidig bevare verdighet, integritet og håpet. Spesielt var det å møte hans fangevokter Christo Brand, sier hun.

NORSK BESØK: Tidligere LO-sekretær Rita Lekang sammen med Nelson Mandelas fangevokter på Robben Island

NORSK BESØK: Tidligere LO-sekretær Rita Lekang sammen med Nelson Mandelas fangevokter på Robben Island

Nina Hanssen

Les også:

May Torunn passer de sykeste fangene på Bredtveit: – De skulle aldri vært her

Kjell har Høyre-ordføreren og nærmiljøet med seg i kampen for å bevare Hassel fengsel

Det er problematisk at regjeringa vil flytte flere fanger fra fengsel til hjemmesoning med elektronisk kontroll, mener NFF

Tillitsvalgte kjemper mot nedleggelse av sju fengsel og 162 arbeidsplasser

08.01.2019
08:38
21.08.2023 17:14



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker