ETTER VOLDEN: – Det er et dilemma å gjenvinne trygghet i en jobb som ikke er 100 prosent trygg, sier psykolog Per Øystein Steinsvåg. Han har lang erfaring med veiledning og undervisning for ansatte i kriminalomsorgen og i barnevernet, har jobbet i Alternativ til vold i 17 år, og har hatt fengselsansatte i terapi. – Må man ha en grunnleggende trygghet i seg selv for å jobbe i kriminalomsorgen? – Det er enkelte egenskaper som er en styrke når man går inn i yrket, men man kan utvikle slike egenskaper. Det er mange som kan jobbe i kriminalomsorgen, men man må være klar over egne sårbare sider.
Ingrid Styrkestad
Håp når jobben rammer
Er du utbrent? Blitt utsatt for vold eller trusler? Det er hjelp å få.
yngvil@lomedia
– Dere må aldri godta det når noen som har opplevd vold eller trusler på jobben, avviser å snakke om det. Insister på å snakke om det, på en vennlig måte. Få en prosess i gang, sier psykolog Per Øystein Steinsvåg. Han har lang erfaring med veiledning og undervisning for ansatte i kriminalomsorgen og i barnevernet, har jobbet i Alternativ til vold i 17 år, og har hatt fengselsansatte i terapi.
Jobber med traumatiserte folk
– Belastningen av å jobbe i kriminalomsorgen er svært høy. Det er alvorlig traumatiserte mennesker dere jobber med. Det krever mye av dere, både kunnskap, rutine, godt samhold i teamet, godt arbeidsmiljø og bevisst ledelse, for å skape et trygt arbeidsmiljø for den enkelte, sa Steinsvåg i sin innledning på LO, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Fellesorganisasjonens kriminalpolitiske konferanse i mars. Der fortalte psykologen om en av sine klienter, «Fredrik», ansatt i kriminalomsorgen.
En farlig vakt
Fredrik hadde jobbet to år i fengselet da han skulle følge en kontaktinnsatt til et annet sted i fengselet. Da de kom inn var det en annen mannlig innsatt der som var i krangel med en medfange, men som gikk løs på Fredrik. Fangen hadde et våpen, et redskap med en skarp spiker knyttet rundt et håndtak. Han tok kvelertak på Fredrik, skrek og hylte «nå dreper jeg deg», og holdt våpenet mot halsen hans. Han stakk den inn så blodet rant fra nakken. Andre ansatte kom til og avverget situasjonen. Fredrik kom derfor fra denne situasjonen uten alvorlige ytre skader.
Det ble «bare» et lite sår.
Vil du snakke om det?
Fredrik ble spurt av sin nærmeste fengselsleder rett etterpå, om han ønsket å snakke om denne episoden, men avviste det. Han følte seg helt fin. «Situasjonen ble avverget. Dette går bra. Jeg trenger ingen å snakke med. Dette klarer jeg fint», tenkte Fredrik. Han gikk hjem etter vakt den dagen.
Ble redd på jobb
Kort etter begynte han å slite. Han fikk søvnproblemer og mareritt. Han merket at han var redd på jobben. Han var også redd i andre situasjoner, på gata, likte ikke å ha mange mennesker rundt seg, reagerte på høye stemmer og andre lyder, på brå bevegelser. Han begynte å drikke mer alkohol, og var irritabel og aggressiv overfor kona og barna. Han isolerte seg, hadde mindre kontakt med vennene. Han ble dårlig, fikk mageproblemer. Panikkangst. Plutselig kunne han få hjertebank, panikk, og tankene og følelsene var i kaos. Han opplevde at noe alvorlig skjedde med ham. Hadde han fått hjerteinfarkt?
Kolleger ville hjelpe
Sakte begynte han å kjenne at han forandret seg, men han tenkte ikke at det handlet om voldsepisoden. Ved hjelp av kolleger, forsto han at det kunne være det. Kollegene sa «du trenger noen å snakke med». Da gikk han til ledelsen, som var imøtekommende og ville hjelpe ham. De foreslo å kontakte Alternativ til vold.
– Hvordan håndterer ledere tilfeller av vold mot sine ansatte, har du erfart?
– Det er veldig varierende. I kriminalomsorgen er dette temaet blitt løftet fram de siste årene, gjennom forskning, sier Steinsvåg, og viser spesielt til Krus-forsker Yngve Hammerlins arbeid.
– Mange ledere har begynt å se sitt ansvar, sier Steinsvåg.
Ti timer i terapi
Tre uker etter at voldsepisoden skjedde, møtte Steinsvåg Fredrik til en debriefing.
– I flere timer gikk vi sammen gjennom det han hadde vært utsatt for. Det kom fram at han var alvorlig traumatisert. Fredrik hadde vært sikker på at han skulle dø da angrepet skjedde. Så, rett etterpå, kjente han en enorm lettelse over at han faktisk overlevde. Deretter kom etterreaksjonene.
Vi hadde til sammen ti samtaletimer der vi snakket om reaksjonene han opplevde. Hvordan var det nå? På jobben? Ellers?
Fredrik fryktet at livet framover skulle bli fylt av angst. Han var redd det ikke ville gå over. Det er en enorm belastning, å tenke «dette vil ikke bli bra igjen, jeg blir ikke den trygge, sterke personen jeg var», sier Steinsvåg.
Panikkangsten forsvant
Fredrik ble sterkere og sterkere. Han følte seg igjen trygg på jobben. Panikkangsten ble borte.
– Han ble møtt på en fantastisk måte av sine kolleger og ledere. Han ble gradert sykemeldt, og fikk styre arbeidsoppgavene sine selv. Kollegene skjønte virkelig at det han var utsatt for, var alvorlig. Han hadde mange gode ting rundt seg som hjalp ham, i tillegg til samtalene med meg, forteller psykologen.
LAST NED: Per Øystein Steinsvågs power point-presentasjon «Når vi blir rammet av jobben»
Noen råd
Per Øystein Steinsvåg har mange råd til ansatte som har vært utsatt for vold, og deres kolleger og ledere. Her er noen få:
•Hvis vi ikke møter reaksjonene tidlig, kan de sette seg til og bli til større problemer.
•Anerkjennelse og normalisering av reaksjoner er ekstremt viktig.
•En tilstand av konstant engstelse, uten mulighet til debriefing, eller ventilering av slike følelser og stress skaper grobunn for utbrenthet.
•Vær villig til å se kritisk på din egen rolle. Spør deg selv: Har jeg sagt noe krenkende til den som angriper meg? Det betyr ikke at en skal ta ansvar for volden en utsettes for, men kan være til hjelp for å avverge og forebygge framtidige episoder.
Mindre vold, flere trusler
•87 tilfeller av vold mot fengselsansatte ble rapportert i 2013 – det laveste siden 2008.
•I 2012 ble det rapportert inn 139 tilfeller av vold mot ansatte.
•Fengsler med høyt sikkerhetsnivå har 85 prosent av alle rapporterte voldshendelser i kriminalomsorgen.
•434 trusler mot ansatte ble meldt inn i fjor. Det er en økning på 167 tilfeller fra 2012.
Kilder: Hammerlin et al. (2012), Kriminalomsorgsdirektoratet (2013)
– Lederne er blitt gode
– Jeg tror at lederne i kriminalomsorgen er blitt veldig gode på å ha debrifing etter hendelser, sier NFF-nestleder Rita Bråten.
Det får NFF tilbakemeldinger om etter de alvorligste hendelsene.
– Et problem kan være at tilsatte mener de ikke trenger debrifing hvis det er mindre alvorlige hendelser, som trusler eller kroppsspråket til en innsatt. Vi vet også at det har vært tilfeller der tilsatte ikke har fått debrifing rett etter at de har vært med på å finne innsatte som har begått selvmord. Grunnen har vært at vakta var over og debrifingen ble ikke gjort før vedkommende kom på neste vakt. Det er viktig at ledelsen tar ansvaret selv om den tilsatte sier nei.
Noen råd
Per Øystein Steinsvåg har mange råd til ansatte som har vært utsatt for vold, og deres kolleger og ledere. Her er noen få:
•Hvis vi ikke møter reaksjonene tidlig, kan de sette seg til og bli til større problemer.
•Anerkjennelse og normalisering av reaksjoner er ekstremt viktig.
•En tilstand av konstant engstelse, uten mulighet til debriefing, eller ventilering av slike følelser og stress skaper grobunn for utbrenthet.
•Vær villig til å se kritisk på din egen rolle. Spør deg selv: Har jeg sagt noe krenkende til den som angriper meg? Det betyr ikke at en skal ta ansvar for volden en utsettes for, men kan være til hjelp for å avverge og forebygge framtidige episoder.
Mindre vold, flere trusler
•87 tilfeller av vold mot fengselsansatte ble rapportert i 2013 – det laveste siden 2008.
•I 2012 ble det rapportert inn 139 tilfeller av vold mot ansatte.
•Fengsler med høyt sikkerhetsnivå har 85 prosent av alle rapporterte voldshendelser i kriminalomsorgen.
•434 trusler mot ansatte ble meldt inn i fjor. Det er en økning på 167 tilfeller fra 2012.
Kilder: Hammerlin et al. (2012), Kriminalomsorgsdirektoratet (2013)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo