KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

Fagfolk fra hele verden reiser i hopetall til Norge for å lære, og filmskapere som Michael Moore bidrar til å eksportere norsk kriminalomsorg til utlandet. Men etter fire år med kutt i driftsbudsjettene, spør arrangørene bak årets kriminalpolitiske konferanse om Norge fortsatt er best i klassen.

Til Sundvollen kommer Marianne Vollan fra Kriminalomsorgsdirektoratet og politisk ledelse i Justisdepartementet. Det blir debatt, innlegg og spørsmål fra salen.

Kriminalpolitisk konferanse går av stabelen 15. og 16. mars på Sundvollen.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Bli kjent med ungdomsstraffen

Årets konferanse har to hovedtema.

Etter at byråkratene og politikerne har diskutert vilkårene for norsk kriminalpolitikk, slippes fagfolkene løs. De skal gi deltagerne ulike innfallsvinkler på unge lovbrytere.

To av dem er Gro Rossland og Frøydis Heyerdahl fra Sekretariatet for konfliktrådene. De vil snakke om ungdomsstraff, som er et alternativ til fengsel eller samfunnsstraff for ungdom mellom 15 og 18 år.

Konfliktrådet behandler ikke ungdommene, men koordinerer en rekke tiltak for at unge ikke skal begå nye lovbrudd. Sentralt i ungdomsstraffen, er gjenopprettende prosess hvor ofte offer, gjerningsperson og familien møtes.

– Siden de fleste unge har dommer knyttet til rusmisbruk, er det ikke alltid direkte fornærmede. Men familien til unge misbrukere er sterkt berørt. Konfliktrådet kan i slike saker tilrettelegge et møte hvor den unge og de berørte kan treffes og snakke sammen, sier Rossland.

– Det er tøffe, kompliserte og sammensatte saker. Noen ungdommer er dømt for veldig alvorlig kriminalitet, også seksuelle overgrep, sier Rossland.

På konferansen skal hun redegjøre for hva gjenopprettende prosess er og hvordan straffereaksjonen gjennomføres.

ALVORLIG KRIMINALITET: – Det er tøffe, kompliserte og sammensatte saker, sier Rossland.

Privat

Før var ungdom mer kriminelle

Heidi Mork Lomell, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo, skal snakke om hvordan ungdomskriminaliteten har endret seg de siste femti årene. Hun mener at kriminalstatistikken gir et begrenset kunnskapstilfang.

For å få et mer korrekt historisk bilde, har hun også tatt med selvrapporteringsstudier - det vil si undersøkelser hvor ungdom selv oppgir hvilken type kriminalitet de har begått.

Norden var pioner på selvrapporteringsstudier på 60-tallet.

– De første selvrapporteringsstudiene viste at kriminalitet var en temmelig normal del av ungdomstida. Det var rystende for mange da de første studiene ble offentliggjort, sier professoren.

Studiene viste at de fleste ungdommene befant seg midt mellom to ytterpunkter: De få som begikk mye og alvorlig kriminalitet og de få som ikke begikk kriminalitet i det hele tatt. Med kriminalitet menes straffbare handlinger, alt fra epleslang og hærverk til seksuallovbrudd.

De siste tiårene er bildet endret.

– Den store gruppen som begår noen få, mindre alvorlige lovbrudd, har blitt markant mindre. Samtidig har gruppen med lovlydig ungdom blitt større, sier Lomell.

Professoren i kriminologi vil fortelle mer om dette på konferansen i mars. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Fellesorganisasjonen (FO), LO og LO Stat er arrangørene av konferansen.

Søknadsfristen er mandag 19. februar.

• For program og påmelding til konferanse.

FORSKER: – De første selvrapporteringsstudiene viste at kriminalitet var en temmelig normal del av ungdomstida, sier Heidi Mork Lomell.

Universitetet i Oslo

Les mer:

• Her er kandidatene til ledervervet i NFF

• Jussbuss: – Ulovlig å tvangssende innsatte til Nederland med plassmangel som begrunnelse

• Direktoratet vil avslutte leieavtalen om soningsplasser med Nederland