Kristian Brustad

kristian.brustad@lomedia.no

Et like sikkert vårtegn som solbriller på norske innbyggere, er lønnsoppgjøret. Arve Bakke er som vanlig tatt ut på førstelaget. 10. mars ledet Fellesforbundet an i årets lønnsoppgjør.

Samtidig som Bakke går i kamp med NHO på vegne av ansatte i privat sektor, lader LO Stats leder Tone Rønoldtangen og nestleder Eivind Gran opp til lønnsoppgjøret i staten og Spekter.

Følg utviklingen i Frontfaget: frifagbevegelse.no/tariff/

Frontfaget

Muligens blir du en anelse forvirret nå:

Først skal Arve Bakke, lederen i Fellesforbundet, krige med arbeidsgiverne i privat sektor. Det vil si Norsk Industri og NHO. Bakke leder an i det såkalte frontfaget. Der blir malen for resten av oppgjørene lagt.

Hva industrien tåler av lønnsøkning setter nemlig standarden for alle andre. Også staten og Spekter. Slik har det vært siden 60-tallet. Og slik vil det fortsatt være.

– LO Stat omfavner og er lojale mot frontfaget, sier Tone Rønoldtangen.

Langsiktig

Rønoldtangen og Gran poengterer at LO Stat har en langsiktig lønnspolitikk både i staten og Spekter. At de ser på utjevning og fordeling over mange år.

Mister LO Stat kontrollen på fordelingen i lønnsoppgjørene, mener Gran de kan miste muligheten til å sikre likelønn.

I Staten forhandles lønna sentralt, og det avtales lokal pott. I Staten er det ikke streikerett på lokale tillegg.

– Vi vet at høyt lønnede menn henter ut mest lokalt. Når vi løfter kvinner og lavtlønte sentralt, mener vi store lokale potter ødelegger, sier Gran.

– Det skulle da bare mangle. Menn og kvinner har like stor verdi. Menn og kvinner skal ha lik lønn. Så lenge det finnes en liten skjevhet der ute akter vi å kjempe for likelønn. Det er bare i det sentrale oppgjøret vi kan sikre likelønn, konstaterer Rønoldtangen.

– I Spekter-oppgjørene de siste årene har vi lagt sterke sentrale føringer på lønnsforhandlingene om å prioritere lavtlønte, kvinnelønn og likelønn. Dette har ført til at området har omtrent like små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som utfører samme type jobb som i staten, forteller Gran.

Les også: Øiahals (Postkom) spår større lønnsforskjeller og økt gap mellom kvinne- og mannelønn

Arbeidstid

Striden om tiden kan komme. Hvordan, vet ingen.

Lærerne har fått beskjed om at arbeidstiden skal opp til doms. Det samme har Vinmonopolet. Men Regjeringen har signalisert ønske om endring for alle. Det samme har arbeidsgivere i privat sektor og Spekter.

LO Stat akter å kjempe sammen med forbundene for å beholde ordningene på arbeidstid.

– Det de ønsker å gjøre med arbeidstiden er utfordrende. Vi er usikre på om arbeidstid blir en del av oppgjøret. Det må i så fall komme som et krav fra arbeidsgiverne, framhever Gran.

Regjeringen skal sette ned et arbeidstidsutvalg før sommeren. Der skal arbeidstiden diskuteres.

Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) ser for seg et ekspertutvalg.

Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, gir utvalget varm applaus. Hun leder forhandlingene på vegne av arbeidsgiverne.

– Utvalget er grunnen til at vi ikke forventer krav om endringer i arbeidstiden i dette oppgjøret, tilkjennegir Gran.

Pensjon

Arve Bakke har tatt mål av seg å fikse forhandlingsrett og gode pensjoner til ansatte i privat sektor.

Skjønt Bakkes motpart, NHO, vil ikke ta i kravene med ildtang engang. Om han får gjennomslag kan det påvirke Spekter-oppgjøret.

– Hvis det blir en bred kollektiv pensjonsordning, hvor avtalen styres av partene, kan det få betydning for Spekter-forhandlingene, forklarer Eivind Gran.

I Spekter inneholder de fleste overenskomstene bestemmelser om pensjon, men vilkårene varierer fra avtale til avtale.

Blir Bakke og NHO enige om en sentral avtale om pensjon, vil det mest sannsynlig bli resultatet i Spekter også.

I hvertfall kan det bli et krav fra LO Stat.

– Vi forventer likevel ingen krig om pensjoner, poengterer Gran.

I staten derimot, står dagens tjenestepensjon fast.

– Tjenestepensjon blir ikke tema i staten. I staten må forhandlinger om pensjon avtales. En slik avtale har vi ikke foran årets oppgjør, forteller Tone Rønoldtangen.

Ny regjering

LO Stat skal for første gang forhandle mot Jan Tore Sanner (H). Han er statsråd i kommunal- og moderniseringsdepartementet, og arbeidsgiver for alle statsansatte.

Riktignok leder personaldirektør Merethe Foss Liverud forhandlingene på vegne av staten. Men hvilke signaler hun har fått med seg inn i forhandlingene, venter LO Stat i spenning på.

– Det er mer usikkerhet enn noen gang. Vi har ny regjering, og vi har ikke fått noen signaler. Annet enn ønske om mer i den lokale potten, forteller Rønoldtangen.

Likelønn

Når du leser dette, er Arve Bakke godt i gang, og LO Stat har landet sine hovedkrav. 7. april får du vite kravene. Og ikke minst: Hva arbeidsgiverne tilbyr.

En ting er sikkert. LO Stat vil kjempe med nebb og klør for å sikre best mulig kontroll på fordelingen i de sentrale oppgjørene.

I Staten blir trolig et av de store stridstemaene i årets lønnsoppgjør kampen om fordeling av pengene. Akademikerne vil kaste mesteparten av det sentrale oppgjøret på sjøen, og mener lokal fordeling er oppskrift på suksess.

LO Stat fnyser av tankegangen, og mener lokal fordeling av pengene skaper store lønnsforskjeller i staten.

– Vi er for lokale tillegg, men ikke for mye. Store lokale potter skaper noen få lønnsvinnere og mange lønnstapere, mener Rønoldtangen.

Balansekunst

Forhandlingene om penger i staten inneholder tre hovedelementer:

1. Generelle tillegg (det alle får)

2. justeringer (her løftes for eksempel en gruppe ansatte) og

3. lokale tillegg (fordeles ute på virksomheten)

– Balansen mellom de tre er viktig. Alle får ikke lønnstillegg lokalt. Hvis alle skal ha lønnsøkning, må derfor en stor del av pengene fordeles sentralt. Vi ønsker at alle skal få lønnstillegg, derfor er de sentrale tilleggene så viktige for oss, forklarer Rønoldtangen.

Reversert

Hun mener likelønnskampen vil bli reversert, hvis de lokale pottene blir for store.

– Staten er blant de beste i klassen på likelønn mellom menn og kvinner. Det er en utvikling vi ikke ønsker å snu. Vi ser at i de bransjer hvor mesteparten fordeles lokalt, er kvinnene lønnstapere, understreker Rønoldtangen.

Store lokale potter gir resultater LO Stat ikke ønsker.

– Selv om vi legger inn sterke føringer på fordelingen, ender det ofte med at tillegg vi har jobbet for sentralt blir nullet ut når pengene er fordelt lokalt, opplyser Rønoldtangen.

– Dermed kan lokale potter ødelegge for vår lønnspolitikk. Dette er en av hovedgrunnene til at vi ønsker mest mulig sentralt.

* Flere saker: Hovedtariffavtalen er Randis bibel | – Sikring mot å stå med lua i handa