Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Samfunnsøkonomiprofessor Victor Norman mener dagens måte å fastsette den norske lønnsveksten på, vil føre oss på ville veier.Holden I-utvalget gjorde en god jobb, Holden II-utvalget bekreftet den gode jobben.

Holden II-utvalget bekreftet at de to tidligere utvalgene gjorde en god jobb. Jeg synes vi kan stoppe der, sier Normann i en spøkefull tone.

Mer alvorlig blir han, når han begrunner hvorfor han mener det siste Holden-utvalget tar feil – frontfaget er ingen god modell.

– Da frontfaget ble innført var det fornuftig. Den konkurranseutsatte industrien var stor, og hadde en mye større andel av arbeidsstokken en tilfellet er i dag. Nå er det reelle frontfaget er ikke representativ for norsk næringsliv, slår Norman fast.

Vekst i lønn – ikke produktivitet

Han påpeker at konkurranseutsatt industri står for maksimalt ti prosent av sysselsetningen. Derfor trenger dagens arbeidsmarked et system for lønnsdannelse, som er forankret i produktivitetsutviklingen i økonomien som helhet.

– Har vi ikke det, kan vi oppleve at høy produktivitetsvekst i frontfaget, fører til lønnsvekst – uten at det fører til produktivitetsvekst – i resten av økonomien. Det har vi ikke råd til i det lange løp, fastslår Norman.

Etterlyser en ny modell

Den tidligere arbeidsministeren vil ikke foreslå et bestemt alternativ til dagens modell.  Han mener vi trenger en åpen og fri diskusjon om hvordan vi kan få et lønnsdannelsessystem som bedre avspeiler produktiviteten i hele økonomien.

– I dag sier vi at den lønnsutviklingen som Norsk Industri og Fellesforbundet blir enig om, den er ansvarlig i hele økonomien. Slik er det ikke.

Norman påpeker at den lønnsveksten som konkurranseutsatt industri får, er basert på produktivitetsveksten.

– En tilsvarende lønnsvekst i resten av økonomien, kan kun forsvares hvis de har den samme produktivitetsveksten. Det har vi ikke hatt i Norge de siste årene, slår han fast.

Fortsatt sentrale oppgjør

Norman mener den reelle endringen av økonomisk makt som har funnet sted fra frontfaget til resten av økonomien, på en eller annen måte må reflekteres i hvordan måte man legger opp lønnsoppgjørene.

– At vi skal starte med frontfaget, og det skal danne rammen, vil i det lange løpet føre oss på ville veier, fastslår Normann.

Norman understreker at han ikke vil trepartssamarbeidet til livs. Han mener det har vært et viktig samarbeid.

– Vi har hatt en fagbevegelse og arbeidsgiverside som har vært ansvarlige. Vi har vært tjent med ha en modell med stort innslag av sentrale oppgjør. Jeg håper vi kan ha en ny modell som er basert på sentrale oppgjør, men som er basert på virkeligheten i hele økonomien. Ikke bare i frontfaget. Spørsmålet om lokale kontra sentrale forhandlinger er en hel annen diskusjon.

* Les også: NHO har nøkkel mot streik