AKTIV: KROM-styremedlem og mangeårig aktivist Stein Lillevolden (t.h.), her fra en Blitz-markering ved Oslo Botsfengsel da fengslet fylte 150 år i 2001. Her har Lillevolden med seg noen fra fengselsgruppa til Blitz.
Jan Erik Østlie
Festskrift om KROM:
Norsk forening for kriminalreform: – Har betydd enormt mye for kriminalpolitikken i Norge
KROM blir 53 år i mai. Nå har 25 av foreningens sentrale akademikere og aktivister skrevet et noe forsinket festskrift til jubilanten.
jan.erik@lomedia.no
Endelig utkommer boka som ble skrevet til 50-årsjubileet til KROM, Norsk forening for kriminalreform. I år blir det ingen KROM-konferanse på grunn av pandemien, men jubileet vil bli markert med en dagskonferanse 27. mai, altså på 53-årsdagen.
– KROM har vært en viktig stemme i norsk kriminalpolitisk debatt helt siden foreninga ble dannet 27. mai 1968, sier kriminolog Astrid Renland.
Hun har vært styremedlem i KROM siden begynnelsen av 2000-tallet og er en av tre redaktører for «En fengslende historie» (Pax, 2020), et festskrift til KROM som ble over to år forsinket, men nå foreligger i bokform.
KROM lever!
Stein Lillevolden, mangeårig styremedlem i KROM og i dag sosialarbeider i København, har skrevet to av artiklene. Artikkelen «Kynismens renessanse i kriminalpolitikken» åpner sånn:
«KROM har gjennom 50 år stått for en grundig, kunnskapsbasert kritikk av norsk kriminalpolitikk. Utfordringen fra KROM ble først sett som en trussel, deretter latterliggjort og utdefinert som ekstremisme, inntil det ble forsøkt å absorbere deler av fengselskritikken innenfor rammen av tvangsinstitusjonenes fortsatte eksistens.»
FRISKE TAK: Jurist Aslak Syse ledet an på skistafetten under KROM-konferansen opp Storefjell i 2013.
Jan-Erik Østlie
Disse to setningene blir grundig belyst i festskriftet av flere av KROMs sentrale støttespillere. For KROM lever i beste velgående.
• Under korona vet ingen lenger hvor løslatte utenlandske fanger blir av, sier Yury i Frelsesarmeen
KROM-konferansen
Fram til i år har 150–200 personer – straffedømte, aktivister, jurister, byråkrater og politikere – møtt hverandre på et høyfjellshotell den andre helga i januar når KROM-konferansen går av stabelen.
– En pangstart på nyåret! Fire dager med kriminalpolitikk som gir impulser, inspirasjon og er en skikkelig vitamininnsprøytning. Og med innlagt skitur, sier Renland.
For noen år tilbake fortalte professor i rettssosiologi og en av grunnleggerne av KROM, Thomas Mathiesen, at de alltid inviterte landets justisministere til konferansene. I løpet av disse årene har bare Odd Einar Dørum (V) møtt opp, i tillegg til Knut Storberget (Ap), denne med mye debattglede og ski på et biltak i 2009.
– Storberget hadde nylig lagt fram ei kriminalomsorgsmelding og var en engasjert justisminister. At de fleste andre justisministre har vært uinteresserte, er veldig rart, men vi har da hatt stortingspolitikere, stort sett fra justiskomiteen, som deltakere flere ganger, sier Renland.
Mye lest: Nye fengsler i Agder kostet 900 millioner mindre enn planlagt
Innsatte vet hvor skoen trykker
Urokråke-stempelet til tross, har foreninga likevel blitt tatt på alvor? Renland mener definitivt ja. Ikke bare har KROM betydd noe for kriminalomsorgen generelt, men også vært inspirasjonskilde for mange unge, spirende jusstudenter, klart å engasjere mange domfelte og skapt en plattform hvor de også kunne ta del i debatten om soningsforholdene.
– Men vi har ikke akkurat blitt invitert til bords hos justisministrene, sier Renland.
Straffedømte har siden KROM ble etablert, sittet i styret og vært deltakere på foreningas konferanser og seminarer. Det har ikke alle vært like begeistret for.
– For KROM har dette vært veldig viktig. Fangene kjenner problemene, de vet hvor skoen trykker. Fangene bringer inn erfaringskompetanse til KROM og utgjør en fin styreblanding, sier Renland.
Denne skaper debatt: Fengselsansatte må forberede seg på 12-timers korona-turnus på kort varsel
Forbedringspotensial
At KROM har vært en av de fremste støyskaperne i kriminalomsorgsdebatten, finner kriminologen ganske naturlig. Hun syns det ville vært pussig om ikke straffedømte og fengslede var kritiske til en type totalinstitusjon som hun mener et fengsel er.
– Sammenlignet med soningsforholdene i mange andre land, er kriminalomsorgen i Norge bra, men den omfatter likevel svært mange kritikkverdige forhold. Og når kriminalomsorgen får kritikk, må den strekke seg ekstra. Det er bra for alle parter, sier Renland.
FRISKE TAK: Jurist Aslak Syse ledet an på skistafetten under KROM-konferansen opp Storefjell i 2013.
Jan-Erik Østlie
Systemkritikk
Også NFF har fått så hatten passer av KROM gjennom årene. Renland innrømmer at debattene kunne gå hardt for seg på konferansene, men mener det i all hovedsak har vært systemkritikk. Som representanter for dette systemet kunne det nok hende at det dryppet litt kritikk på fengselsbetjentene også. Ifølge Renland har det ikke vært personlig ment.
– KROM var nok mer hardcore fengselsabolisjonister før i tiden, i dag er vi like opptatt av en rettighetsbasert og human fangebehandling som vi er av å bygge ned murene, sier hun.
Mye delt: Denne maska skal verne fengselsansatte. Den kan også bli ei dødsfelle, advarer fagfolk
Fagforening for fanger
Midt på 1970-tallet, ganske kort tid etter at Ullersmo fengsel ble etablert, forsøkte fangene der å etablere en fagforening (Fangenes Faglig Forbund). Noe sånt var helt nytt i norsk og internasjonal kriminalomsorg. Renland finner det helt naturlig at KROM støttet dette, som solidariske med fangenes situasjon. Det hører med til historien at Justisdepartementet ikke var så begeistret for en fagforening for fanger, så det ble aldri noe av.
Mister KROM
Noen akademikere har gjennom årene vært bærebjelker i KROMs arbeid. Thomas Mathiesen, som har en høy stjerne internasjonalt, står i en særstilling. Han er fortsatt aktiv – blant annet i politisk utvalg – enda han i oktober 2020 rundet 87 år. Renland nevner også akademikere og jurister som Aslak Syse, Georg Høyer, Ole Kristian Hjemdal, Sturla Falck, Leif Petter Olaussen og Hedda Giertsen. Utfordringa nå er å videreføre dette engasjementet de neste 50 årene.
Pax Forlag
Populistisk kriminalomsorgspolitikk
Den borgerlige Solberg-regjeringa med et utall av justisministere fra Fremskrittspartiet, har eskalert det Renland kaller nedbygginga av kriminalomsorgen gjennom sin populistiske kriminalomsorgspolitikk. Kanskje har det gjort at NFF og KROM er mer enige enn på lenge. Skjønt, hun mener at denne nedbygginga startet allerede med den rødgrønne regjeringa.
Et personlig vitnesbyrd
Trond Henriksen, en av de mer profilerte fangene de siste årene – ikke minst etter sin hovedrolle i dokumentarfilmen «Store gutter gråter ikke» fra livet på Stifinner’n, har skrevet artikkelen «Mitt lille KROM!» til festskriftet. Han innleder sånn: «KROM har betydd enormt mye for Norsk kriminalpolitikk de siste 50 åra, men også personlig for min egen utvikling som menneske. KROM var faktisk den viktigste årsaken til at mange orket å engasjere seg bak murene. Det var en trygghet å vite at det fantes folk der ute som virkelig brydde seg om fangene, som turte å stille spørsmål ved svært kritikkverdige forhold, som bruk av isolasjon, varetekt, besøkskontroll og mye mer.»
Pax forlag
KROM
Norsk forening for kriminalreform, stiftet i 1968.
Er en partipolitisk og religiøst uavhengig forening som arbeider for en menneskeverdig kriminalpolitikk.
Arbeider for fengsels- og kriminalpolitiske reformer, og på sikt å avskaffe reaksjonssystemet samt hindre nye fengselslignende systemer eller tvangsordninger.
Er et talerør for nåværende og tidligere straffedømte og fremmer deres rettigheter, interesser
og krav.
Krom.no
KROM
Norsk forening for kriminalreform, stiftet i 1968.
Er en partipolitisk og religiøst uavhengig forening som arbeider for en menneskeverdig kriminalpolitikk.
Arbeider for fengsels- og kriminalpolitiske reformer, og på sikt å avskaffe reaksjonssystemet samt hindre nye fengselslignende systemer eller tvangsordninger.
Er et talerør for nåværende og tidligere straffedømte og fremmer deres rettigheter, interesser
og krav.
Krom.no
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer