MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

I kronikken "Hva kan Norge gjøre for klimaet", som LO-leder Gerd Kristiansen og NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund hadde i VG, skriver de:

«Som en stor energinasjon har Norge plikt og mulighet til å bidra til at mer klimavennlige energiformer tar kullets plass.»

Hva Norge skal gjøre med sin egen kullproduksjon, berører de ikke.

LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen konstaterer at diskusjonen om den norske kullproduksjonen på Svalbard er vanskelig.

– Det er ikke tvil om at kull er en klimaversting – også norsk kull fra Svalbard. Men vår produksjon av kull har en sikkerhetspolitisk dimensjon. Det er et spørsmål om sikkerhetspolitikk, håndhevelse av Svalbardtraktaten og tilstedeværelse, vel så mye som industri, sier Gabrielsen.

Les også: LO og NHO på linje om klima

Mye å diskutere

Han håper ikke debatten stopper opp i en diskusjon om norsk kullproduksjon.

– Klimadiskusjonen i Norge handler om mye mer enn det. Det handler blant annet om hva Statens pensjonsfond utland skal, eller ikke skal, investere i. Om hvilke tiltak vi ønsker å satse på, sier Gabrielsen, som ikke vil legge lokk på en diskusjon om norsk kullproduksjon.

– Det er et spørsmål som vi må diskutere videre. Det er en vanskelig debatt med mange dilemmaer. Det er egentlig det eneste jeg kan si om det, sier Gabrielsen.

Norsk kvalitetskull

Petter Haas Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO, påpeker i likhet med Gabrielsen at norsk kullproduksjon er et spørsmål som berører Norges suverenitetsutøvelse på Svalbard og i nordområdene.

– Det et langt mer omfattende, strategisk politisk, spørsmål enn kullproduksjon, fastslår Brubakk.

Han sier kull fra Svalbard har høy kvalitet, noe som gir relativt lave utslipp og blir derfor ofte brukt i prosessindustri fremfor kraft- og varmeproduksjon

– Ensidig utfasing av kullproduksjon bør kun gjøres hvis den er ulønnsom og dermed ikke blir erstattet av økt kullproduksjon andre steder. Hvis en ønsker å begrense kullproduksjon av hensyn til klima, er det et globalt anliggende som må møtes med tiltak som rammer bruken av det mest forurensende kullet først, sier Brubakk.