Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Selvmord er den vanligste dødsårsaken i fengsel, og en av de vanligste årsakene til dødsfall etter løslatelse, ifølge en studie ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.

Forskerne analyserte data for årene 2000-2016 for nesten 97 000 personer. I studien publisert i European Journal of Epidemiology fant de at 62 personer tok livet sitt mens de satt i fengsel, og 749 etter løslatelse. De fleste var unge menn, oppgir NRK Nyhetsmorgen, som hadde saken torsdag. Forekomsten av selvmord i fengsel er høy i Norge, påpeker forskerne, sammenliknet med andre land.

Partiene svarer om psykisk helse i fengslene: Antallet psykisk syke innsatte uroer fengselsbetjentene: – Vi har ikke psykiatrikompetanse

NFF: – Fullstendig svikt fra psykiatrien

– Det er stygge og skremmende tall, sier leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase.

Asle Aase, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

Eirik Dahl Viggen

Aase er spesielt overrasket over det høye tallet på 749 selvmord kort tid etter soning. Tallene viser en topp på dag én etter løslatelse.

– Her er det en fullstendig svikt fra psykiatrien. Disse burde ikke vært i fengsel når de er så dårlige at de tenker å ta livet sitt, sier Aase.

Forskerne ved UiO undersøkte hva de som hadde begått selvmord var dømt for og fant en sterk sammenheng med drapsdommer, men også dommer for grov vold.

Psykisk syke fanger kommer i retur: – Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte

Tyngre dommer samlet

De som har den aller høyeste risikoen for å begå selvmord under soning, er innsatte som har begått alvorlig kriminalitet, spesielt drap, innsatte som soner på lukket avdeling med høyt sikkerhetsnivå og innsatte på varetekt. Ifølge undersøkelsen er risikoen for selvmord høyest kort tid etter fengsling og kort tid etter løslatelse.

Gruppen av innsatte har endret seg de siste årene. Personer dømt for mindre alvorlige lovbrudd soner nå utenfor fengsel, mens de som ender opp i fengsel soner for alvorlige lovbrudd. Mange har med seg rusproblematikk og psykiske lidelser. Dette, sammen med økt bruk av isolasjon, bidrar ifølge forskerne trolig til økt selvmordsfare.

Slike sikkerhetsceller brukes til å overvåke innsatte i fare for å begå selvmord.

Eirik Dahl Viggen

– Helsemyndighetene må våkne

– Hvert selvmord er ett for mye. Disse tallene kommer i tillegg til alle selvmordene som blir avverget, sier NFF-leder Asle Aase.

Han etterlyser nytt utstyr, som pust- og bevegelsessensorer, på alle enheter som huser personer i risikosonen. Han forklarer tallene med økt isolasjon, manglende tilstedeværelse grunnet dårligere bemanning og nedbyggingen av psykiatrien.

– Det krever mye innsats av de ansatte både å kunne forebygge og avverge selvmord. Uten de ansattes innsats ville sannsynligvis statistikken vært mye verre. Det er ikke akseptabelt at helseavdelingen stenger klokka 15 og overlater ansvaret til de ansatte og legevakten, sier Aase.

NFF-lederen er spesielt kritisk til at mange innsatte i krise, med åpenbare psykiatriske symptomer, ikke tas inn som pasienter i spesialisthelsetjenesten, men sendes i retur til fengslene.

– Vi kan ikke sitte og vente og se på at folk tar livet sitt mens vi avklarer hvem som har ansvaret. Her må helsemyndighetene våkne.

Tar sitt eget liv: 43 selvmord bak murene på 15 år

Lik rett til psykiatri

Kriminalomsorgsdirektoratet har rutiner for å kartlegge selvmordsfare, understreker avdelingsdirektør Heidi Bottolfs i KDI.

Heidi Bottolfs, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet

KDI

– For å jobbe godt med dem, trenger vi å være til stede, og vi trenger å være tett på. Vi har gode resultater når vi har fått ekstra innsats for å jobbe med psykisk syke, som på Ila eller Bredtveit fengsel, sier Bottolfs til NRK.

Hun understreker at det er helsemyndighetene som har ansvaret for å følge opp innsattes helse på linje med tilbudet som gis resten av befolkningen.