UNDER HUDEN: Betjent Åse Breen By forteller om hvor fint det kan være når ansatte og innsatte kommer nærmere hverandre. – Vi som jobber med dette lærer mye om kommunikasjon, forteller hun, en av mange som har fått opplæring av Gunnar Aadde Brevik.
Ylva Seiff Berge
Pratestasjon i Trondheim fengsel
– Enhver by skulle hatt en åpen stasjon, dit alle kunne gå og reflektere over livet, mener Inger Marie Arnesen, tidligere innsatt i Trondheim fengsel.
anne.siri.rena@lomedia.no
Da hun sonet i Trondheim fengsel, bidro reflekterende samtaler med ansatte til at hun klarte å komme seg noen hakk videre. Nå sitter hun på en romslig kafé i samme by og forteller at hun egentlig ikke passer til å være kriminell.
– Jeg måtte ut og praktisere det virkelige livet før jeg forsto hvordan disse samtalene hjalp meg. Jeg har skjønt mer av min egen væremåte, at jeg har vært utålmodig og tatt snarveier, gjort mye fordi andre har forventet det av meg, forteller Inger Marie Arnesen.
Rusfri har hun vært i lengre tid, og nå prøver hun seg på røykeslutt. Hun jobber ved det fleksible arbeidstilbudet Dagsverket i Trondheim, men kanskje flytter hun snart til en ny by.
– Jeg synes det har blitt enklere å være åpen. Om jeg feller noen tårer på veien, er ikke det verdens undergang. Det er bare godt å lette på trykket. Et behov jeg er ganske sikker på at både trebarnsfaren i gata og mange andre kan kjenne på, mener Inger Marie.
Ikke konfronterende
I rommet sitter tre personer. To av dem, en ansatt og en innsatt, prater. Bare disse to har øyekontakt. Den tredje, også en ansatt, lytter. Når denne samtalen er over, er det en samtale om samtalen som finner sted. Trondheim fengsel er den eneste kriminalomsorgsenheten i landet som har dette tilbudet.
– Den som lytter, leter etter det som er bra og positivt. Hun kan si, «dette høres spennende ut»! Og dermed er en helt ny samtale i gang, som kan åpne opp for anerkjennelse og nye perspektiver, kommenterer Gunnar Aadde Brevik.
Han er mannen som for vel ti år siden innførte samtalene i fengselet. Her har han lært opp i overkant av 20 betjenter. Som klinisk sosionom har han tidligere blant annet vært leder av friomsorgen i Nord-Trøndelag, der han også brukte dette verktøyet. Brevik er enig med Inger Marie Arnesen i at langt flere, også folk utenfor murene, burde fått mulighet til å reflektere på denne måten. Språk og ord skaper virkelighet, mener Brevik.
– I et fengsel er det mye konfrontasjon og motstand, livet på gangen er hardt. Det kan oppleves som et paradoks å måtte komme hit for å bli sett. Mange har mye sorg i seg. Flere gråter i dette rommet, fortsetter Brevik.
Undrende spørsmål
– Hvordan er samtaleteknikken?
– Det er ikke noe hokus pokus, vi bruker sunt bondevett. Vi er nysgjerrige og stiller spørsmål som skaper undring. Det er ikke feil med provoserende spørsmål, bare de blir stilt på en ydmyk måte. Mennesker liker å få tid til å snakke om seg selv. Det kan oppstå noe spesielt når den lyttende parten kommenterer at hun blir berørt av det hun hører, og når alle vet at ordene ikke forlater rommet, forklarer Brevik.
Livbergende
Sosionomen har solid nok erfaring til å kunne si at samtalene i flere tilfeller har vært livbergende. I fjor vinter snakket han og en av fengselets forvaringsdømte om nettopp dette i et timelangt radioprogram på NRK. Den innsatte følte han hadde fått hjelp til å forstå sin egen aggresjon bedre, og til å få mer kontakt med familien. Og det var dette radioprogrammet «Klaus’» foreldre hørte, som de siden tipset sønnen om. Nå går også han i reflekterende samtaler.
– Det er godt å få et annet perspektiv på livet enn det egne tanker gir. For tankesettet mitt har ikke vært særlig positivt de siste årene, forteller «Klaus». Han sier han har blitt flinkere til å ta i mot ros og at han har fått opp selvtilliten. I fengselet har han begynt å studere jus – noe han aldri hadde trodd han skulle klare.
– Hverdagen har stabilisert seg, jeg tror ikke det blir så hardt å komme ut igjen, fortsetter «Klaus», som fremdeles har noen år igjen å sone.
Fafos levekårsundersøkelse fra 2004 viste at to tredeler av innsatte i norske fengsler har hatt en oppvekst preget av ett eller flere alvorlige problemer, mens tre av ti har vært i kontakt med barnevernet innen fylte 16 år. Rapporten viser også at innsatte generelt har lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Men hjertet får du ikke
– Noen slår seg på brystet, peker på hjertet sitt og sier: Hit når du aldri. Deretter bruker de kanskje de fem første samtalene til å snakke kritisk om fengselet. Og så, en dag, kommer vi til bunns i følelsene, dit de tenker at ingen skal. En tillit har oppstått, og det berører oss også, forteller betjent Åse Breen By, som jobber ved kvinneavdelingen i fengselet.
Rundt om på de ulike avdelingene henger det lapper som informerer om samtaletilbudet.
– I dette møtet er vi ikke kritiske, men heller undrende. Traumer og anger gnager, og mange ligger søvnløse av bekymring om nettene. Når innsatte forteller at samtalene utgjør en forskjell for dem, så er det veldig godt å høre, sier By.
Bør bli pensum
Men dårlig økonomi har i det siste vært med på å stoppe kontinuitet i samtalene.
– Noen ganger har vi måttet avlyse avtaler fordi vi er for få på jobb, og det synes vi er utrivelig. Vi har et håp om at vi skal komme i gang for fullt igjen, der vi kan tilby samtaler på jevnlig basis, ukentlig eller i alle fall annenhver uke, fortsetter By.
Trondheim fengsel sliter med et stort økonomisk underskudd, men Gunnar Aadde Brevik mener det er nokså lite som skal til for å opprettholde tilbudet. Til å starte prosjektet fikk han penger fra Nordisk Ministerråd. Enn så lenge jobber Brevik med å forankre samtalene skikkelig i egen fengselsledelse. Han mener også politikere på nasjonalt nivå bør utfordres til å utvikle dette som redskap i den øvrige kriminalomsorgen. En evalueringsrapport utarbeidet av forskere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, slår fast at de reflekterende samtalene har vært en suksess. De foreslår at det utvikles et undervisningsopplegg som blir pensum ved fengselsskolen Krus. Videre anbefaler rapporten at et tilsvarende tilbud bør finnes utenfor fengselsmurene, for å følge opp løslatte. Det har hittil ikke blitt gjennomført.
Grunnmuren
Tilbake på kafeen forteller Inger Marie Arnesen om hvordan hun kjenner at hun vokser litt for hver dag som går. Hun sier hun brukte samtalene på sin måte, og etter hvert skjønte hun at hun selv måtte gjøre noe med egen livssituasjon.
– Jeg er mer i takt med meg selv nå, og føler jeg har fått en grunnmur å bygge videre på.
Hun ser ut på slapseværet gjennom vinduet og retter snertent på lua.
– Så håper jeg flere kan få en flik av denne muren under føttene, avslutter Inger Marie Arnesen.
Om den reflekterende samtalen:
Den innsatte har en samtale med en ansatt, mens en annen ansatt sitter ved siden av og lytter til samtalen.
Innimellom kommer den lyttende part med egne refleksjoner.
Formålet er at den innsatte skal gjøre seg kjent med egne tankemønstre, følelser og handlemåter.
Samtalen skal være på den innsattes premisser.
Denne formen for samtale er mye brukt innenfor sosialt arbeid, mens den i kriminalomsorgen representerer noe ganske nytt.
Kilde: Evalueringsrapporten «Reflekterende samtaler i Trondheim fengsel»
Noen slår seg på brystet, peker på hjertet sitt og sier: Hit når du aldri.
Fengselsbetjent Åse Breen By
Om den reflekterende samtalen:
Den innsatte har en samtale med en ansatt, mens en annen ansatt sitter ved siden av og lytter til samtalen.
Innimellom kommer den lyttende part med egne refleksjoner.
Formålet er at den innsatte skal gjøre seg kjent med egne tankemønstre, følelser og handlemåter.
Samtalen skal være på den innsattes premisser.
Denne formen for samtale er mye brukt innenfor sosialt arbeid, mens den i kriminalomsorgen representerer noe ganske nytt.
Kilde: Evalueringsrapporten «Reflekterende samtaler i Trondheim fengsel»
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard