Randis bibel - Hovedtariffavtalen
Hovedtariffavtalen er fleksibel, robust og enkel, og ivaretar likebehandling og rettssikkerhet, sier Randi Stensaker.
Nå er avtalen under press.
EN GOD AVTALE: LO Stats Randi Stensaker omfavner Hovedtariffavtalen i staten. Hun avviser kontant Akademikernes ønske om endringer.
Kristian Brustad
may.berg@lomedia.no
Akademikerne mener lønnssystemet i staten hører til på historiens skraphaug. Leder i Akademikerne Stat Rikke Ringsrød, mener det er feil at en håndfull personer rundt et forhandlingsbord skal avgjøre lønnsutviklinga for 150.000 statsansatte. Hun vil fjerne lønnstabellene, stillingskodene og lønnstrinnene. Partene sentralt skal bare bestemme størrelsen på den totale lønnsveksten. Fordelingen skal skje via lokale forhandlinger ute i den enkelte virksomhet.
– Statlige virksomheter har svært ulike oppgaver og er lokalisert over hele landet. Vi mener lokale parter best skikket til å disponere tariffoppgjørenes økonomi, derfor vil vi kreve endringer i tariffavtalen slik at fordelingen blir tariffestet som et lokalt ansvar, sier Ringsrød.
Vil ha sentrale forhandlinger
Det faller ikke i god jord hos Randi Stensaker. Hun mener at lønnssystemet i staten er både fleksibelt, robust og effektivt fordelingspolitisk system, og ser ingen grunn til å gjøre grunnleggende endringer. Sentrale kollektive forhandlinger gir oversikt og sikrer lønnsutvikling for alle, enten man er fagarbeider eller 1. amanuensis. Men systemet gir også mulighet til å prioritere enkelte stillingsgrupper eller ivareta geografiske hensyn. Det er godt egnet til å ivareta store utfordringer som likelønn, lavlønn, lederlønn eller prioritering av langtidsutdannede.
– Når det gjelder likelønn, gir statistikken oss rett. Kvinnenes andel av menns lønn i staten er på 96 prosent. Dårligst i klassen på likelønn er finansnæringen, hvor hele lønnsoppgjøret fordeles lokalt, sier Stensaker.
– Med de virkemidlene vi har, er det det opp til partene sentralt å avgjøre fordelingen av rammen og hvor mye som skal gis sentralt og eller lokalt. Det bestemmer partene fra oppgjør til oppgjør, påpeker hun.
En farlig spiral
Stensaker frykter at lokal lønnsdannelse kan skape negative lønnsspiraler. Hvis NAV begynner å lønne rådgivere mye høyere enn man gjør i Skatteetaten, kan virksomhetene overby hverandre. Med statlige virksomheter som er i stadig omstilling, ville det skape store problemer ved for eksempel sammenslåing dersom de har ulike lønnssystemer.
– I dag kan man enkelt beholde lønns- og arbeidsvilkår om man flytter fra en etat til en annen, sier hun.
Systemet med sentrale forhandlinger betyr at det er bare ett konfliktpunkt, det vil si at LO Stat og de andre hovedsammenslutningene har streikerett.
Fakta:
Hovedtariffavtalen:
Hovedtariffavtalen i staten omfatter 150 000 statsansatte og regulerer lønns- og arbeidsvilkår, samt regler for gjennomføring av sentrale og lokale forhandlinger. De generelle tilleggene som forhandles fram i tariffoppgjørene sikrer at alle får en generell lønnsutvikling.
Avtalen er inngått mellom staten ved Kommunal- og Moderniseringsdepartementet som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne som arbeidstakerparter.
Avtalen blir reforhandlet hvert annet år i hovedtariffoppgjørene, og arbeidstakerne har da streikerett ved uenighet om avtalens innhold. I årene imellom forhandles det bare om penger, hvis partene ikke avtaler noe annet.
Fellesbestemmelsene:
Fellesbestemmelsene i staten er et regelverk som omhandler likelydende sosiale bestemmelser for alle ansatte i staten.
Fellesbestemmelsene er en del av Hovedtariffavtalen. De omfatter for eksempel regler for godskrivning av tjenesteansiennitet, bestemmelser om arbeidstid, overtids- og helgekompensasjon og regler for velferdspermisjoner.
I tillegg til Hovedtariffavtalen finnes det også noen sentrale særavtaler, som forhandles utenom hovedtariffoppgjøret, for eksempel særavtalene for reiser innenlands og utenlands og særavtalen om etter- og videreutdanning. Hovedtariffavtalen åpner også for at partene lokalt kan inngå lokale særavtaler for å dekke opp for lokale behov.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Fakta:
Hovedtariffavtalen:
Hovedtariffavtalen i staten omfatter 150 000 statsansatte og regulerer lønns- og arbeidsvilkår, samt regler for gjennomføring av sentrale og lokale forhandlinger. De generelle tilleggene som forhandles fram i tariffoppgjørene sikrer at alle får en generell lønnsutvikling.
Avtalen er inngått mellom staten ved Kommunal- og Moderniseringsdepartementet som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne som arbeidstakerparter.
Avtalen blir reforhandlet hvert annet år i hovedtariffoppgjørene, og arbeidstakerne har da streikerett ved uenighet om avtalens innhold. I årene imellom forhandles det bare om penger, hvis partene ikke avtaler noe annet.
Fellesbestemmelsene:
Fellesbestemmelsene i staten er et regelverk som omhandler likelydende sosiale bestemmelser for alle ansatte i staten.
Fellesbestemmelsene er en del av Hovedtariffavtalen. De omfatter for eksempel regler for godskrivning av tjenesteansiennitet, bestemmelser om arbeidstid, overtids- og helgekompensasjon og regler for velferdspermisjoner.
I tillegg til Hovedtariffavtalen finnes det også noen sentrale særavtaler, som forhandles utenom hovedtariffoppgjøret, for eksempel særavtalene for reiser innenlands og utenlands og særavtalen om etter- og videreutdanning. Hovedtariffavtalen åpner også for at partene lokalt kan inngå lokale særavtaler for å dekke opp for lokale behov.
