Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Regjeringas forslag til endringer i Kriminalomsorgen var tirsdag på høring i Stortingets justiskomité. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) går imot planene om å legge ned dagens regionnivå.

– Slik jeg ser det er dette en avledningsmanøver, der regjeringa egentlig ønsker å redusere staten og Kriminalomsorgen, og tvinge fram sammenslåinger ved hjelp av årlige flate budsjettkutt, og på sikt åpne for private løsninger og outsourcing av oppgaver, sa NFF-leder Asle Aase til justiskomiteen under høringa, som ble gjennomført med videokonferanse.

Saken fortsetter under bildet.

NFF-leder Asle Aase stiller seg kritisk til planene om å legge ned regionene i Kriminalomsorgen.

Eirik Dahl Viggen

Regjeringa vil erstatte regionene med 12 enheter under direkte ledelse av KDI. Hver enhet vil da få en enhetsleder for de ulike delene av kriminalomsorgen lokalt, inkludert fengsler på høyere og lavere sikkerhetsnivå, overgangsboliger og friomsorg.

Gammelt forslag om igjen

Ifølge NFF er planene dårlig forankret. Forbundet er bekymret over de lange beslutningslinjene som kan oppstå når de største enhetene skal dekke 40 arbeidssteder, og store geografiske enheter som Innlandet eller Nordland.

Regionene ble vedtatt av Stortinget i 2001, men siden 2014 har regjeringa tatt til orde for å legge dem ned.

I 2016 avviste Stortinget en liknende proposisjon som de nå skal ta stilling til.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) anbefalte i en rapport høsten 2019 å erstatte dagens fem regioner med 12 sammenslåtte enheter under KDI, og argumenterte for at det vil bety økt nærhet til beslutningene.

Les også: Mosjøen fengsel får 32 mil til ledelsen når de slås sammen med Bodø fengsel

Saken fortsetter under bildet.

OVERTAR: Kriminalomsorgsdirektoratet skal ifølge regjeringas forslag overta de fleste av regionkontorenes oppgaver.

Eirik Dahl Viggen

Det kan se ut som regjeringa allerede har konkludert – uavhengig av høringsrunden, ifølge Aase.

NFF etterlyser en evaluering av de pilotene som ble etablert i 2019 og 2020 for å prøve ut den nye enhetsmodellen.

Friomsorg i skvis

Friomsorgen vil, dersom den slås sammen under felles ledelse med fengslene, risikere å miste fokus og identitet i rollen som en tydelig aktør innen straffegjennomføring utenfor fengsel, advarer Aase. Han får støtte fra forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik. Fra prøveprosjektene med å slå sammen fengsel og friomsorg under felles ledelse i Nordland og Østfold, kan hun melde en frykt for at friomsorgen faller gjennom.

– Denne diskusjonen har pågått i utrolig mange år, og det er stor organisasjonstrøtthet, sa Kvisvik.

Ved en sammenslåing er hun redd friomsorgen vil framstå utydelig i samme enhet som fengsler, det kan framskynde en nedprioritering og kutt i stillinger, advarer Kvisvik. Uavhengig av hvilken modell som velges, forutsetter FO at straffegjennomføring i frihet får sterkere fokus.

NFF mener tida ikke er inne for ei omorganisering. De etterlyser enda en gang økte ressurser til bemanning i møte med fengslede og domfelte. Samling i større enheter bryter ifølge Aase med nærhetsprinsippet under soning og svekker muligheten til samhandling med dem som soner.

Advarer mot isolasjon

Sivilombudsmann Hanne Harlem er bekymret for økt isolasjon etter omorganiseringa. Sivilombudsmannen slo sommeren 2019 alarm om omfanget av isolasjon i fengslene. Harlem påpekte flere uklarheter i lovforslaget, rundt hvor ansvaret ligger for å begrense isolasjon.

Saken fortsetter under bildet.

Sivilombudsmann Hanne Harlem

stortinget.no

Under gjeldende lovverk skal regionalt nivå innen 14 dager ta stilling til fortsatt utelukkelse fra fellesskapet. Utelukkelse kan pågå i 42 døgn før direktoratet orienteres. I lovforslaget overføres vurderingen delvis til de 12 nye enhetene, som altså er de som har bestemt utestengelsen, og delvis til KDI. Lovforslaget omfatter ingen nye frister for å begrense lengden på utestengelsen, påpekte sivilombudsmannen.

– Forslaget svekker rettssikkerheten, konkluderte Hanne Harlem under tirsdagens høring.

Saken ferdigbehandles i justiskomiteen innen 9. februar.