JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jan-Erik Østlie

Rolf B. Wegner har skrevet bok om fengselsbygningen og fangene som satt der

Det er nesten tretti år siden Rolf B. Wegner var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Siden den tid har han skrevet fengselsbok. På jubileumskonferansen til NFF blir det gjensyn med kriminalomsorgen.
2018060412100020180604120655

jan.erik@lomedia.no

– Jeg har skrevet boka fordi fengselshistorie interesserer meg. Perioden fra 1860-årene og fremover var intet mindre enn en revolusjon. 56 distriktsfengsler ble bygget på kort tid. Det har ikke skjedd verken før eller siden, sier Rolf B. Wegner. B-en står for Benjamin.

Boka han har skrevet er nettopp kommet og heter «Fredrikshald distriktsfengsel, byen, fengselet og fangene».

Besjelet fengselet

Halvannet år har han brukt på boka. Med stort og smått, inkludert kildegransking og skriveprosess. Det vanskeligste syns han var å avdekke det indre miljøet. Boka har et originalt etterord. «Fengsler kan ikke snakke», skriver han, og gir likegodt ordet til fengslet – han besjeler det.

– Fengslet ble ikke bare en bygning for meg da jeg jobbet med boka, det fikk noe menneskelig ved seg også. Fengsler er noen eiendommelige bygninger, sier Wegner.

Han legger ikke skjul på at fengselsvesenet og kriminalomsorgen har skrevet for lite om sin historie. Men det er ikke Justisdepartementets skyld, det må samfunnsinteresserte og historikere bære mesteparten av ansvaret for.

Ekspedisjonssjef

De som er interessert i fengselsvesenets historie, husker nok Wegner best fra perioden 1985–90. Da var han leder for Fengselsvesenet. Han ble bedt om å søke stillingen. Oppdratt til lydighet som han er, svarte han ja enda han kjente til konfliktene som hadde vært i jobben på slutten av 1970-tallet. Den såkalte tillitskrisa preget forholdet mellom ekspedisjonssjef Arne Haugestad og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

– Jeg angret på ja-et, men allerede første arbeidsdag forsvant angeren.

– Hva skjedde konkret den dagen?

– Nei, det husker jeg ikke. Men de fem årene ble meget interessante, utviklende og engasjerende.

Bemanningsproblemet

Fra første dag markerte Wegner at han ønsket seg en mye mer åpen etat. Nå skulle det bare råde hemmelighet der dette var hjemlet i loven. Slagordet var «Hele Norge i fengsel». Ikke som innsatte, men som besøkende.

– Hjalp det noe, og hva var begrunnelsen?

– Det hjalp. Hovedbegrunnelsen var å skape en mer nøktern kriminalpolitisk diskusjon. Bort med mytene, fram med fakta.

NFF var mindre opptatt av åpenhet, her var det bemanningsøkning som var alfa og omega. 600 nye stillinger på tre år var kravet.

– Det var det gode sikkerhetsmessige grunner til å kreve. Narkotikaproblemet i fengslene var i vekst, antall innsatte økte og soningskøen var stor. Vi trengte en større bemanning, men noe annet er å få politikerne med på det, sier Wegner.

SAMARBEID: Rolf B. Wegner hadde et godt forhold til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund da han var ekspedisjonssjef i staten.

SAMARBEID: Rolf B. Wegner hadde et godt forhold til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund da han var ekspedisjonssjef i staten.

Jan-Erik Østlie

Ila-drapet

Wegner har fått med seg at debatten om sinnslidende fanger igjen har blusset opp. Problemet kan føres tilbake til distriktsfengslenes tid, mener han. Og det krever sin løsning. Imidlertid er det manglende oppfølging på politisk nivå. Fangene har ingen egen pressgruppe så de må støtte seg på fengselsansatte og særlig lederne. At det er to etater – justis og helse – inne her, kompliserer det hele. Etatene har en tendens til å skyve ansvaret over på hverandre.

Som en konsekvens av Ila-drapet i 1989 kom det endelig 200 nye stillinger til etaten som riktig nok skulle dekke hele landet, men Wegner er i dag enig i at drapet var hovedårsaken. Og Ila-prosjektet, et spesialteam som tok seg av de mest belastede fangene, bedømmer han annerledes i dag enn den gangen. Nå mener han de skulle brukt mye mer tid på å tenke gjennom hvordan de to ulike yrkeskulturene helse og fengsel skulle vært forent.

– Carl I. Hagen, den gang leder av Fremskrittspartiet, ville ha deg sparket etter Ila-drapet. Var det tøft å oppleve?

– Vi ristet litt på hodet av Hagen. Han manglet kunnskaper. Det tragiske og for meg personlig det tøffeste, var drapet. Og begravelsen hvor jeg sa noen minneord.

Friomsorgen

Som ekspedisjonssjef ble Wegner også sjefen for friomsorgen, en etat departementet fikk fem år tidligere. Han kom fra politietaten, men syns likevel dette var uproblematisk.

– Friomsorgen sto for oppgaver jeg mente – og fortsatt mener – var veldig viktige. De ansatte var velutdannede og dyktige. Det var en glede å være sjef for denne etaten. Jeg reiste rundt og besøkte friomsorgskontorene. Det ble nok oppfattet som positivt, forteller han.

– Hva med den nye tjenestemannsrollen i fengslene, der betjentene skulle ha mer fangekontakt, hilste du den velkommen?

– Det var helt nødvendig, men ganske radikalt. Det kunne ikke trekkes for langt. Da noen foreslo at fengselsbetjenter og fanger skulle spise matpakka sammen, skapte det motforestillinger. Og det forstår jeg. I begeistringens rus var det viktig ikke å trekke dette for langt.

Mellom barken og veden

Wegner innrømmer at jobben som ekspedisjonssjef var som å være mellom barken og veden – mellom de ansatte i etaten og politikerne. Men det fins hyggelige oppholdssteder der også, mener han.

– NFF hadde klare ønsker som alltid var godt begrunnede og berikende. Og forbundet var ikke utelukkende opptatt av arbeids- og lønnsforhold, men også i høy grad av kriminalpolitikk.

Forbundet og leder Roar Øvrebø forstod rollen min godt, og vårt samarbeid ser jeg tilbake på med stor glede, sier Rolf B. Wegner.

EKSPEDISJONSSJEFEN: Rolf B. Wegner var sjef for kriminalomsorgen i 1985-90 og har mange gode minner fra denne tida.

EKSPEDISJONSSJEFEN: Rolf B. Wegner var sjef for kriminalomsorgen i 1985-90 og har mange gode minner fra denne tida.

Jan-Erik Østlie

{"406854":{"type":"s","url":"/image-3.406854.d6fd1581a6","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406858":{"type":"s","url":"/image-3.406858.0c53586857","cap":"EKSPEDISJONSSJEFEN: Rolf B. Wegner var sjef for kriminaalomsorgen i 1985-90 og har mange gode minner fra denne tida.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"64","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f3","title":"Fengselsbok","closed":false,"place":"Besjelet fengselet"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":" Friomsorgen sto for oppgaver jeg mente – og fortsatt mener – var veldig viktige.","place":"Mellom barken og veden"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Fengselsbok

Handler om fengselsbygningen, om hvem fangene som satt der var og om deres hverdag.

Ingen romantisering. Selvmord, vold og konflikter med ansatte tas opp. Og reglementsbrudd og rømninger. Arbeidsvilkårene til de ansatte fra 1864 og framover beskrives, og arbeidsdelingen mellom de ulike yrkesgruppene.

Relasjonen mellom byen (eieren fram til 1904) og fengselet beskrives. Boka er veldokumentert, men er ikke ment å være noe forskningsarbeid.

Medlemmer av NFF kan få boka til redusert pris ved å kontakte Ask Forlag.

Friomsorgen sto for oppgaver jeg mente – og fortsatt mener – var veldig viktige.

Rolf B. Wegner, leder av Fengselsstyret 1985–90

{"406854":{"type":"s","url":"/image-3.406854.d6fd1581a6","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406858":{"type":"s","url":"/image-3.406858.0c53586857","cap":"EKSPEDISJONSSJEFEN: Rolf B. Wegner var sjef for kriminaalomsorgen i 1985-90 og har mange gode minner fra denne tida.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"64","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f3","title":"Fengselsbok","closed":false,"place":"Besjelet fengselet"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":" Friomsorgen sto for oppgaver jeg mente – og fortsatt mener – var veldig viktige.","place":"Mellom barken og veden"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}