Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Vi har fått til mye bra, men vi har ikke kapasitet til å fortsette nå, forteller fritidsleder Marthe ved Bredtveit kvinnefengsel.

Prosjektet hun jobbet for er avsluttet grunnet mannskapsmangel.

De rakk å gjennomføre to prosjektdager for innsatte, i tillegg til fagdag og faglunsj for ansatte. De lagde også et temahefte om seksuell helse for kvinnelige innsatte.

Med dette arbeidet har de lykkes med å løfte temaer om både fysisk og psykisk helse forbundet med kjønn og seksualitet. 

– Flere innsatte forbinder sex med rus og vold. Mange har aldri hatt sex i nykter tilstand. Det er ømfintlige temaer, men heftet gjør at flere tør å nevne ting, sier prosjektlederen.

Kvinnene har kunnet kjøpe erotiske magasiner med dvd en stund allerede. Rett før jul klarerte fengslet at de også kan få kjøpt et begrenset utvalg vibratorer og dildoer.

Hjelpemidlene oppbevares i gjennomsiktige bokser. De er oppladbare og uten hulrom.

Kutt i fengsler: Kvinnefengselet måtte stenge en avdeling for å spare: – Vi klarer ikke å hjelpe de aller sykeste

Likestilling

Porno og utstyr er likevel ikke det man er mest opptatt av her, forteller «Hanne» (57), som var de innsattes representant i prosjektet.

– Gutta har hatt full tilgang til prevensjon under besøk, men det har vært helt fraværende hos oss. Det henger vel igjen noen rustikke ideer om at kvinner alltid gir etter, men ikke initierer noe selv. Kvinner skal vel ikke ha et underliv, sier hun.

I 2021 hadde hun en medinnsatt som ikke var redd for å si ifra.

– Hun ville ha samboeren sin på besøk og forlangte rene lakener, kondomer og glidemidler, og mulighet til å låse døra til besøksrommet. Før hun sa ifra, var man henvist til å ha sex for åpen dør. Hvem som helst kunne komme inn.

Nå både låser de døra og har nødvendig utstyr på plass.

Aktuelt: Flere kvinner i fengsel enn på fire år

Unngikk legen

Kjønnet på fengselets fastlege var det som skapte størst bekymring, ifølge en spørreundersøkelse i regi av prosjektet.

I Norges største kvinnefengsel er legen nemlig en mann. Det er han som utfører alt av celleprøver.

I ei gruppe kvinner der veldig mange har opplevd voldtekt og overgrep, kvier mange seg veldig for å gå og ta nødvendige undersøkelser.

– En kvinne er neppe mer utsatt enn når hun ligger på bøylsesenga med beina i været. Det er en veldig sårbar posisjon, sier Hanne.

Flere her har ikke vært til undersøkelse på flere år, ifølge henne. Man venter til problemet er akutt.

Det jobbes nå med å få tilknyttet en kvinnelig gynekolog.

Smerten omgir den innsatte på alle kanter, forteller Hanne. Folk som skader seg selv, og tar livet av seg.

Ole Palmstrøm

Selvsentrert

Et tiår på innsida har forandret Hanne.

– Det har ikke gjort meg til noe bedre menneske akkurat. Man blir veldig atskilt fra andre. Jeg vet ikke etter alle disse åra i fengsel om jeg lenger er i stand til å inngå i et nært forhold.

Hun beskriver seg selv som selvsentrert. Det er en beskyttelsesmekanisme.

– Her inne er du nødt til å klare deg selv. Du må tilegne deg et tankesett om at du ikke trenger andre. Det har gjort meg litt mer distansert, litt kaldere.

– Klarer alle å lage den beskyttelsen rundt seg selv?

– De fleste, men mange er på grensa til utviklingshemmet, de klarer ikke det i like stor grad.

Panserhjerter

Smerten omgir den innsatte på alle kanter, forteller Hanne. Folk som skader seg selv, og tar livet av seg.

– De uler som såra dyr, de banker og skriker i etasjen over deg. Du får gjort ingenting med det, så du skrur av empatien.

Fysiske trefninger er det få av, men desto mer mobbing og baksnakking.

– Du kan ikke konfrontere folk åpent, for da havner du på isolat eller nektes permisjoner og goder. Du er nødt til å bli ufølsom, hvis ikke risikerer du å ødelegge for deg selv.

Samtalegrupper var planlagt som en viktig del av prosjektet. De skulle skape rom der man følte seg trygg til å lette litt på det mentale panseret, men ingen innsatte meldte interesse.

– Å sitte sammen og prate sant om seksualitet er veldig sårbart. Viser du svakhet her inne, spiser noen deg til frokost, sier Hanne.

Kjærlighet mellom innsatte oppstår iblant. Fram til for et par år siden ble man da flyttet til forskjellige avdelinger eller i verste fall forskjellige fengsler, forteller Hanne.

Hun mener fengselet som følge av prosjektet har blitt mer tolerant.

Selv om prosjektet er avsluttet, vil de fortsette å jobbe for å styrke innsattes seksuelle helse, lover Marthe.