MERETE JANSEN (tekst)" />

Tillitsvalgte Ingeborg (54) synes fengselskuttene er uverdige: – Vi hadde trengt hver eneste av de ansatte i kriminalomsorgen

Ytterst i skjærgården mot Skagerak finner Ingeborg Kivle sjelefred. Det trengs i en
tid som tillitsvalgt, der det ene fengslet etter det andre legges ned og kollegaer
mister jobben.
LANGT FRA FOLK: På Jomfruland er det lite folk og desto mer natur. Bortenfor stier og steingjerder ligger det endeløse havet og dønningene som hele tiden buldrer i bakgrunnen. Her kan Ingeborg Kivle senke skuldrene.

LANGT FRA FOLK: På Jomfruland er det lite folk og desto mer natur. Bortenfor stier og steingjerder ligger det endeløse havet og dønningene som hele tiden buldrer i bakgrunnen. Her kan Ingeborg Kivle senke skuldrene.

Ole Palmstrøm

23.05.2019
10:51
23.05.2019 10:57

merete.jansen@lomedia.no

ole@lomedia.no

Ingeborg Kivle (54), regiontillitsvalgt i Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) i
Telemark, står midt i stormen, etter at det ble kjent at flere fengsler skal legges ned og kolleger mister jobben.

– Puuh, nå kan jeg senke skuldrene, sukker den regiontillitsvalgte i Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) fornøyd, straks hun har gått i land fra skyssbåten.

Med en kraftig motor under dørken, tar det bare 15 minutter fra hvitmalt småbyidyll i Kragerø til gammel eikeskog, rullesteinstrender og endeløse dønninger.

En kraftig sønnavind griper lystig tak i de korte, blonde lokkene. 54-åringen leder energisk an, opp til fyrmesterboligen og deretter ut til den vide horisonten på andre siden av skogen.

– Hør lyden av havet! Er det ikke deilig?!

Saken fortsetter under bildet.

SOMMERPARADIS: Hver sommer så lenge barna var små, tok Ingeborg Kivle seg to måneder permisjon fra fengselsjobben, og driftet kunstutsalget i fyrmesterbygningene og bakte brød og kaker til sommerturistene på Jomfruland.

SOMMERPARADIS: Hver sommer så lenge barna var små, tok Ingeborg Kivle seg to måneder permisjon fra fengselsjobben, og driftet kunstutsalget i fyrmesterbygningene og bakte brød og kaker til sommerturistene på Jomfruland.

Ole Palmstrøm

LES OGSÅ: 430 ansatte skal kartlegges etter fengselsnedleggelsene. Fem kriterier avgjør hva de skal jobbe med i framtida

Ikke som forventet

Kontrasten er enorm til arbeidsplassene hun har vært tilknyttet i nesten tre tiår, bak høye murer, blant farlige kriminelle. Nesten like lenge har hun påtatt seg verv i fagforeningen. I august gikk hun over til å jobbe som regiontillitsvalgt på fulltid, med kontor i Tønsberg. Planen var klar.

– Jeg skulle reise rundt til alle enhetene og bli kjent med medlemmene, spesielt de i friomsorgen som jeg ikke kjenner like godt fra før.

Men sånn ble det ikke. Allerede i oktober kom beskjeden om at flere enheter skulle legges ned, tre av dem i hennes område. Først rettet de tillitsvalgte innsatsen sin mot politikerne, i et håp om at man skulle få dem til å snu. Men da regjeringen inngikk forlik med KrF, skjønte de at løpet av kjørt.

– Etter det har det bare gått i hundre med nedleggelser, omstillinger og avtaler. Møte på møte. Etaten har aldri vært i en slik prosess før, så det er egentlig ingen som kan dette.

Kivle synes det går altfor fort.

– I løpet av tre måneder kaster man ut både innsatte, ansatte og husdyr. Det er uverdig! Man har jo med mennesker å gjøre, men det eneste man tenker på, er å legge ned enheter så raskt som mulig for å spare noen ekstra kroner.

LES OGSÅ: Slutt for kvinnefengselet i Sandefjord. – Nedleggelsen er kvinnediskriminerende, mener ansatte

Søkte jobb på impuls

I denne situasjonen kommer det godt med å ha en velutviklet omsorgsevne. Opprinnelig er Ingeborg Kivle utdannet hjelpepleier, men hun gikk fire år uten noen skikkelig kontrakt og følte etter hvert at kommunen tok henne for gitt.

En dag stakk hun nærmest på impuls innom det lille fengselet i Kragerø og spurte etter sommerjobb. Hun trodde kanskje hun ville få avslag på grunn av krav om en viss høyde, som i politiet. Men det hadde ikke noe å si, ifølge den myndige fengselslederen fra Finnmark.

– Det som e viktig her, det e at æ må løft på dæ, føyde han til.

– Det kan du bare glemme, svarte hjelpepleieren, som da var i begynnelsen av 20-årene, og gikk raskt ut igjen.

To dager senere ringte lederen og spurte pent om hun var interessert i sommerjobben. Siden har det gått slag i slag. Ett år som ufaglært ekstrabetjent, og deretter inn på fengselsskolen.

Saken fortsetter under bildet.

LANGT FRA FOLK: På Jomfruland er det lite folk og desto mer natur. Bortenfor stier og steingjerder ligger det endeløse havet og dønningene som hele tiden buldrer i bakgrunnen. Her kan Ingeborg Kivle senke skuldrene.

LANGT FRA FOLK: På Jomfruland er det lite folk og desto mer natur. Bortenfor stier og steingjerder ligger det endeløse havet og dønningene som hele tiden buldrer i bakgrunnen. Her kan Ingeborg Kivle senke skuldrene.

Ole Palmstrøm

På jobb i gullalderen

Det meste av yrkeslivet er tilbragt i Skien fengsel som åpnet i 1993. Kivle var med på å bygge opp en helt ny institusjon, noe hun beskriver som både spennende og slitsomt, men samtidig veldig lærerikt. Uansett ser hun på slutten av 1900-tallet som en «gullalder» innen kriminalomsorgen.

Hun bruker dette uttrykket både fordi det var en periode da man bygde nye fengsler og økte bemanningen, men også fordi man var opptatt av å gi de innsatte et tilbud som kunne hjelpe dem på rett vei.

Programvirksomhet var et vesentlig stikkord. Selv utdannet hun seg til instruktør for Alternativ til vold. Andre tilbud var spesielt rettet mot rusmisbrukere eller fedre.

– Fokus lå på å jobbe nær de innsatte, og på endring.

– Så du noen gang at det hjalp?

– Ja, jeg har sett masse av akkurat det. Selv var jeg veldig opptatt av å jobbe med de pårørende, de nærmeste. Endringen skjer ofte når de innsatte får god kontakt med familie, barn eller kjæreste. Når de må stå ansikt til ansikt med dem de er mest glad i og føler ansvar for å rydde opp i problemene.

Ut i havgapet hver sommer

Selv om jobben var givende, valgte tobarnsmoren å ta et skikkelig avbrekk hver sommer.

I to måneder hadde hun permisjon uten lønn og tok med barna til bilfrie, tynt befolkede øya Jomfruland. Der jobbet hun i kommunens kunstutsalg i fyrvokterbyggene. I tillegg drev hun kafé for egen regning.

– Frihet! slår hun fast med et drømmende, blått blikk.

Ikke det at hun kunne late seg, slik andre gjerne gjør på sommeren, for hver morgen var hun tidlig på beina for å bake Jomfrulandskringler og gjøre i stand til innrykket av feriegjester.

– Det beste var at ungene kunne fly fritt omkring over hele øya og «luske på kuer», som de sa.

Husdyrene går fritt omkring i sommerhalvåret og kunne derfor dukke opp på de underligste tidspunkt og steder.

– Vi sov mye ute, tok med madrasser og lå nede ved rullesteinene. Noen ganger våknet vi av at kuene kom og slikket oss i ansiktet, ler hun mens det glitrer i smilende øyne.

Saken fortsetter under bildet.

Ole Palmstrøm

Fangen hun ikke vil nevne

Etter slike somre kom hun tilbake til Skien fengsel med ny energi. Den var det god bruk for i møte med noen av landets farligste fanger. Etter hvert også han som er aller mest omtalt de siste tiårene.

Kivle har tidligere vært intervjuet om hvordan det er å forholde seg til mannen som 22. juli tok livet av mange titalls ungdommer på sommerleir. Hun vil helst ikke bruke navnet hans, for hun vil ikke gi ham oppmerksomhet, og hun liker heller ikke den koblingen som hele tiden skjer til henne selv.

– Da jeg hørte om tragedien på New Zealand nylig, der en høyreekstrem drepte 50 muslimer i en moské, bare ventet jeg på at telefonen skulle ringe. Det tok ikke lang tid. Først hadde jeg NRK på tråden, så TV2.

«Å stå ansikt til ansikt med massemorderen gjør noe med deg»

– Tragiske kutt

Uten tanke på sistnevnte, er Kivle overbevist om at de fleste innsatte kan rehabiliteres og komme tilbake til samfunnet. Derfor synes hun det er tragisk hvordan det meste av programvirksomhet er fjernet de siste fem, seks årene.

– Mange av oss som drev med dette, så hvor viktig det var. Vi har sett hva som skjer i en gruppe, når det fungerer. Jeg er helt overbevist om at det har vært bra for de innsatte å ha slike tilbud.

Kuttene i bemanningen gjør ikke situasjonen bedre, mener hun. De innsatte blir sittende mer isolert, vold og trusler øker.

– Mennesker trenger mennesker.

Kivle står fast at gullalderen utvilsomt er over. Hun synes litt synd på de som kommer ferske inn i kriminalomsorgen nå.

– De er høyt utdannet, men driver mer innlåsing enn noen gang. Dermed får de ikke brukt kunnskapen sin, sukker hun.

LES OGSÅ: Skoletilbudet har hjulpet mange innsatte ved Gjøvik fengsel. Nå kan det bli mer cellesitting

Tunge samtaler

I et slikt perspektiv oppleves nedleggelsen av fengselsplasser og påfølgende nedbemanning som surrealistisk og trist.

– Jeg ser at vi hadde trengt hver eneste av de ansatte i kriminalomsorgen. Det er flotte mennesker som gjør en god jobb.

Tristhet preger også mange av de som kan miste jobben eller må pendle til et nytt arbeidssted.

– De mister ikke bare arbeidsplassen, men kollegene også. De fleste trives på jobben.

Ingeborg Kivle har akkurat vært gjennom en uhyre krevende uke, etter at det ble kjent hvem som omplasseres og hvem som fikk varsel om oppsigelse.

– Det har vært del tunge telefoner. Men det er jo derfor jeg er tillitsvalgt. «Huff, du har masse nå», sier enkelte, men det ville vært fælt om jeg ikke skulle ta imot, selv når de ringer ut på kvelden.

Trenger kystlandskapet

Hva gjør så den tillitsvalgte for å ta vare på seg selv oppe i det hele?

– Jeg er flink til å snakke om det som skjer. Det er godt å få ut noen av følelsene. Derfor er jeg også sosial, finner på ting hele tiden. Oversosial, vil noen påstå. I tillegg er jeg mye ute i skauen. Ja, jeg har et veldig behov for å være i naturen. Jeg kobler så godt av der.

Andre i organisasjonen beskriver Kivle som en usedvanlig dyktig tillitsvalgt. Kunnskapsrik, god på å skape samarbeid og en som ser den enkelte.

Hun har hatt et visst press for å ta på seg verv helt i toppen av NFF. Det har vært fristende, men hun har kommet frem til at det ikke går.

– Jeg kan bare ikke reise fra alt dette, sier hun mens hun skuer ut over skjærgården og havet.

7 kjappe spørsmål

1. Hva har du ennå ikke gjort i livet?

Det er mye, men har veldig lyst til å ta en tur til Machu Picchu.

2. Hva gjør du når du skal unne deg noe?

En god middag og drikke, med gode venner.

3. Hva er ditt første barndomsminne?

At min far kjører hest, og jeg sitter oppe i høylasset. Trygghet og lykke.

4. Hva er du lei av?

Griskhet og egoisme.

5. Hva gjør deg bekymret?

Dårlig politisk styring, der de ikke driver med politikk, men alt annet tull.

6. Hvem har imponert deg mest?

Min bestemor som ble 106 år.

7. Hva vil du anbefale?

Jeg vil anbefale alle å ta en tur til Kragerø og Jomfruland. Godt for kropp og sjel!

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.05.2019
10:51
23.05.2019 10:57