Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Vi vet at lav bemanning går utover den dynamiske sikkerheten, som er avgjørende for oss. Men den blir konsekvent angrepet. Dette er salderingsposten når fengselslederne må innfri budsjettkravene fra staten, sier Tommy Fredriksen, regionstillitsvalgt for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i region sør.

– Vold og trusler noe av det viktigste i etaten vår, det er alvorlig fordi det handler om sikkerhet. Hvordan jobber Kriminalomsorgen for å hindre det? Vi har fått internkontrollssystemet Kiks der dette skal registreres som avvik. Og så da? Hvem ser det og lærer av det, spør Fredriksen.

Han er med i en arbeidsgruppe i Kriminalomsorgen region sør som undersøker årsakene til vold og trusler mot ansatte i regionen. Gruppa har gått gjennom samtlige rapporterte volds- og trusselhendelser i høysikkerhetsfengslene Ringerike og Skien, og lavsikkerhetsfengselet Hof i 2012.

Ringerike og Hof utmerket seg med veldig mange hendelser, mens Skien ikke hadde noen i 2012.

90 prosent av de rapporterte hendelsene skjer i fengsler med høyt sikkerhetsnivå, ifølge en omfattende rapport fra Kriminalomsorgens utdanningssenter om vold og trusler i norsk kriminalomsorg i 2004-2010.

Hvordan rapportere?

Hittil har arbeidsgruppa holdt på i ett år. Det meste av tiden har gått til å samle inn kildemateriale: hendelsesrapporter og avhørsrapporter, Kompis-journaler, vaktjournaler og Kiks – Kriminalomsorgens interne kontrollsystem.

– Kiks viste seg å være den dårligste kilden. Det er for eksempel ikke definert utfyllende hva som er vold og trusler, altså hva fengselsbetjentene faktisk skal registrere, konstaterer Fredriksen. Det er ikke nok å analysere hendelsene bare på bakgrunn av det som står i Kiks.

Arbeidsgruppa jobber nå med en veileder for både hvordan og hva man skal rapportere av vold og trusler i Kiks.

Det relativt nye avvikssystemet ble innført i 2010.

– Det oppleves som nok et system i tillegg til alle de andre, som en tidstyv, sier Fredriksen.

Ser ikke de innsatte

Gruppa har sett på hva som skjedde med fangene to dager før hendelsen inntraff, for å finne ut hva som skjedde i forkant. De har ennå ikke konkludert, men Fredriksen forteller om hovedfunnet:

Lav bemanning ser ut til å være en fellesnevner i bakteppet for volds- og trusselhendelsene. Fengselsbetjentene mangler tid til å være sammen med innsatte.

– De innsatte blir ofte ikke sett eller hørt i den grad som er nødvendig, sier Fredriksen.

– Hvorfor er det mer vold og trusler i Ringerike enn i Skien? Vi har ikke funnet kulturelle forskjeller mellom de to fengslene. De ansatte har de samme gode holdningene. Men vi vet at det er betraktelig bedre bemanning i Skien fengsel enn på Ringerike, som hadde 6-12 udekte vakter hver eneste dag i den perioden vi fulgte dem, april og mai i fjor. Jo flere udekte vakter, dess mindre tid med innsatte. Det er ikke praktisk mulig å få til nok aktivitet for de innsatte, sier han.

Håp om flere ansatte

– Jeg mener det er riktig, sier John Robert Nilsen, fengselsleder i lavsikkerhetsfengselet Hof. Det er en klar sammenheng mellom lav bemanning og mange volds- og trusselhendelser.

– Tjenestemennene blir hekta opp i så mange rutineoppgaver at vi ikke har ressurser til å være ute blant de innsatte og ha mer kontroll. Vi burde hatt minst et par fengselsbetjenter til på dagtid, kanskje flere.

I helgene er det svært få fengselsbetjenter på arbeid. Vanlig bemanning er tre på opp til 109 fanger.

– Vi vet at regionledelsen jobber med å få økt bemanningen i de åpne fengslene. Men om det blir noe av, er et annet spørsmål, sier Nilsen

– Når det er tre betjenter på vakt i et fengsel med 100 fanger, slik det for eksempel er i Hof fengsel i helgene, hvordan skal de tre få tid til å skape den gode relasjonen i tillegg til alle andre arbeidsoppgaver, Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet?

– Enkelte fengsler er dimensjonert for korte dommer og en type dommer hvor relasjonsbygging er utfordrende. I slike enheter må tjenesten uansett tilrettelegges på en slik måte at de tilsattes arbeidsmiljø sikres, svarer Vollan.

– Alt blir ikke rapportert

– Jeg er enig i at bemanningen er for lav og at det dynamiske sikkerhetsarbeidet blir skadelidende av det, sier Håkon Melvold, fengselsleder i Ringerike fengsel. Han er kjapp med å rose sine ansatte: – Fengselsbetjentene på Ringerike gjør et utmerket arbeid.

Han forteller at Ringerike har solide prosedyrer. Alt som kan defineres som vold og trusler blir registrert og håndtert, forteller Melvold. Han noterer seg at antallet vold- og trusselhendelser varierer til dels stort fra enhet til enhet.

– Det er grunn til å tro at det underrapporteres, mener Melvold, og sier det gjør at Ringerike fengsel statistisk sett kommer «uheldig» ut. Han underbygger påstanden slik:

– Ringerike fengsel mottar jevnlig innsatte fra andre enheter i region sør når disse enhetene ikke makter å håndtere vanskelige innsatte. Men til tross for at voldelig eller truende adferd er grunnlaget for overføringen til oss, blir ikke dette rapportert fra fengselet som overfører.

Ringerike fengsel har ukentlige sikkerhetsmøter der de går gjennom informasjon om innsatte med forhøyet risiko for vold og trusler. Vurderingene bygger i stor grad på det dynamiske sikkerhetsarbeidet som gir godt innsyn i deres situasjon og tilstand. Men det er ikke mulig å hindre all vold og trusler begått av innsatte selv om de blir særlig vurdert, forteller Melvold.

– Personlighetsforstyrrelser og andre psykiske lidelser og tilstander synes å være en hovedårsak til at noen relativt få representerer de fleste og mest uforutsigbare innslagene av vold og trusler, sier Melvold.

– I Ringerike fengsel ser vi ikke den samme klare sammenhengen mellom antall ansatte på tjeneste og frekvensen av vold- og trusselsituasjoner. Hendelsene fordeler seg jevnt over døgnet, og rammer alle kategorier av avdelingspersonell, påpeker Melvold. Han viser til at perioden som Tommy Fredriksen viser til, april og mai 2013, var en periode med mange udekte vakter. Samtidig var det ikke flere vold- og trusselsituasjoner da enn i perioder med bedre bemanning, sier han.

Hva er for lite bemanning?

«Avvik» i bemanningen skal også registreres i Kiks, men Kriminalomsorgen har heller ikke definert hva som er normal bemanning.

– Hvordan skal fengselsbetjentene da, i en presset arbeidshverdag, vurdere hvorvidt noe er et avvik eller ikke? Hva er det et avvik fra? Det prøver vi å finne ut av nå. Avvikssystemet burde kommet etter bemanningsanalysen, sier Tommy Fredriksen.

– KDI må analysere hva som skal til av ressurser for at enhetene skal få gjort det KDI har bedt dem om å gjøre. Vi har etterlyst en analyse av bemanningen i Kriminalomsorgen i årevis. Den har ikke kommet.

Den kommer heller ikke, ifølge Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet. Hun gjør det helt klart at KDI ikke har planer om å sette i gang en bemanningsanalyse. Vollan viser til en rapport fra i fjor om ressurser og oppgaver i noen utvalgte åpne fengsler. Men ingenting i høysikkerhetsfengslene.

– I stedet er enhetene nå overlatt til seg selv i å finne ut av dette. Fengslene fortsetter å tilpasse seg stramme, og strammere, budsjetter. Det betyr mer innlåsing av fanger. Stikk i strid med stortingsmelding 37 som alle er enige om er bra. Det betyr mindre dynamisk sikkerhet, mener Tommy Fredriksen.

«Tilslørt nedbemanning»

Det kaller Tommy Fredriksen alle de udekte vaktene.

– 6-12 udekte vakter daglig i Ringerike fengsel betyr i praksis at det er opp til 20 stillinger for lite. Det er en solid nedbemanning, mener han.

– Hva sier dere tillitsvalgte til fengselslederne om dette?

– Mitt inntrykk er at fengselsbetjentene og fengselslederne er i samme båt. Enhetene mangler ressurser. Da blir det udekte vakter. De har ikke penger til å sette inn folk i alle udekte vakter, understreker Fredriksen. Budsjettet presser fengselslederne til det. Det er ikke noe de ønsker seg.

I budsjettet settes det ikke av nok til vikardekning. Med ferie, sykdom og andre ting, blir det ofte et fravær på rundt 20 prosent.

– Den dynamiske sikkerheten svekkes systematisk, sier Tommy Fredriksen.

KDI-direktøren uenig

– Lav bemanning er ikke en fellesnevner for voldsårsak, fastslår KDI-direktør Marianne Vollan.

– Det er mange årsaker til at vold og trusler oppstår og det er store variasjoner mellom enhetene, sier og viser til den ovennevnte voldsrapporten fra Krus-forskerne Yngve Hammerlin og Tore Rokkans fra 2012.

– I forskningsrapporten peker forskerne på forslag til forebyggende tiltak som KDI følger opp, sier Vollan i en e-post til NFF-magasinet. Hun spesifiserer ikke hva KDI følger opp.

Vollan påpeker at antallet faste årsverk i etaten har økt med 30 prosent siden 2001. I samme periode er det også blitt mange flere fanger: Fengselskapasiteten har økt med 24 prosent, opplyser hun.

– Vil KDI be Justisdepartementet om en reell økning i budsjettet slik at fengslene kan ansette flere faglærte fengselsbetjenter?

– KDI forholder seg til budsjettene kriminalomsorgen får, svarer Vollan.

NFFs Tommy Fredriksen kunne ikke vært mer uenig i strategien.

– Det er KDIs oppgave å gi Justisdepartementet råd om hva slags budsjetter som er nødvendig for en forsvarlig drift av Kriminalomsorgen, svarer NFFs Tommy Fredriksen.