tekst og foto: JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

– Du er ikke kjent for å gå spesielt stille i dørene – så hva er det mest kritiske du kan si om Jernbaneforbundets virksomhet de siste 25-årene?

– At forbundet har hatt for sterk lojalitet til Arbeiderpartiet og for liten aksjonsvilje. Boka mi viser at Arbeiderpartiet har vært for privatisering og konkurranseutsetting. Det burde Jernbaneforbundet ha kritisert dem mye sterkere for. Når det gjelder privatisering av jernbanen, var svenskene mye tidligere ute enn oss – de var til og med før EU, sier Harald Berntsen som har skrevet boka «Framtida er kollektiv - Norsk Jernbaneforbund 1992 - 2017».

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Jerbanekulturen er krevende

Berntsen har skrevet historien til LO-forbund tidligere. Både Hotell- og restaurantarbeiderforbundets og Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds historie er ført i pennen av historikeren fra Porsgrunn, nå bosatt i Risør kommune. Nå innrømmer han glatt at jernbanen har en kultur som er deres egen og hvor Berntsen i utgangspunktet ikke var på hjemmebane.

– Det var krevende å komme inn i denne kulturen. Her var det mange intrikate systemer – det var tøft å skaffe seg oversikten. Husk at i 1992 da denne fortellingen starter var det ett NSB, så ble det stadige nye oppsplittinger – det ble et enormt villniss, forteller han.

I 2014 ble han spurt om han ville påta seg oppdraget. Ett av kravene han satte, var at han måtte jobbe hjemmefra, ett annet at han ville bruke to år på jobben for ett års lønn. Han har nemlig andre prosjekter han ønsket å jobbe parallelt med. Dermed er boka blitt til i perioden 2015 og 2016. Første februar 2017 leverte han manus.

Boka skal lanseres på et jubileumsarrangement i Sandvika fredag kveld (17. november). Forfatter Berntsen skal holde foredrag.

Sprek innledning

Berntsen ha hatt en solid bokkomité som det har vært liten grunn til å krangle med.

– Jeg skriver et ganske radikalt bokmål. Det ønsket ikke bokkomiteen å lese, og derfor er språket standardisert på en moderat måte. Men da de ville at jeg skulle skrive «framtiden» i tittelen, sa jeg stopp, sier han.

Og fortsetter smilende:

– Det var dristig av Jernbaneforbundet å engasjere en 70-åring som til og med forlangte å sitte langt utenfor Oslo. Dermed fikk han ikke intervjuet så mange personer som han ønsket. Men sånn går det ofte – historiebøkers veier er uransakelige.

Boka har en sprek innledning der han risser opp hvorfor den moderne fagbevegelsen oppsto og hva som var grunnlaget for den kapitalistiske samfunnsformen som denne bevegelsen oppsto i. Berntsen er i dag en av få som ikke nøler med å benytte begrepet «kapitalisme», og for ham er det langt fra noe honnørord. Innledningen kan få den mest hardbarkede jernbanearbeider til å kaste uniformslua på perrongen, blåse i fløyta og få tilnærmet bakoversveis.

– Innledningen har faktisk blitt veldig godt mottatt, den er møtt med begeistring, sier han ivrig.

Forbundet fornøyd

Flere tillitsvalgte i Norsk Jernbaneforbund, som har rukket å lese boka, har allerede skrytt uhemmet av den. Sjøl har han et litt annet syn.

– Jeg syns ikke jeg har strukket helt til her, dette har til tider vært en for stor oppgave for meg. Derfor er jeg veldig fornøyd med at jeg klarte å gjennomføre. Jeg har imidlertid lært mye om samfunnet vårt - om kapitalismens utvikling de siste årene. Og det er forferdelig hyggelig å høre at forbundet er fornøyd - at forbundet mener det er en modig bok. Det setter jeg stor pris på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

i risør: Harald Berntsen har skrevet Jernbaneforbundets siste 25-årige historie - ei tid med mange endringer.

Jan-Erik Østlie

Sosialdemokratisk hegemoni

Det er ingen hemmelighet at NJF er et forbund med solide sosialdemokratiske tradisjoner. Berntsen mener at forbundsleder Ove Dalsheim (fra 1996 til 2004) i praksis fulgte lojalt Arbeiderpartiet – sjøl om han kunne være svær i kjeften av og til.

– Men det var motsetninger innad i sosialdemokratiet også, både lokalt og sentralt - og ulike holdninger innad i forbundet. På jernbaneverkstedene befant de radikale seg. Dette måtte Dalsheim ta hensyn til, sier han.

Kostøl-utvalgets rapport fra mai 1996, som foreslo at trafikkdelen av NSB skulle bli et aksjeselskap, var etter Berntsens oppfatning et kompromiss og forsøk på å redde enigheten, en enighet som bare var midlertidig.

– Men de valgte heller aldri en direkte aksjonslinje, sier historikeren.

Og legger til at verkstedpersonalet har gjennomført aksjoner og vunnet midlertidige seire. Det samme har renholderne gjort da de ved en ulovlig streik i 2004 forhindret ISS å komme på banen. Verdt å merke seg er det også at forbundsledelsen, ifølge Berntsen, ikke stemplet denne streiken som ulovlig.

Berntsen er imidlertid ikke redd for å påpeke at både LO og NJF er flinkere til å se gjennom fingrene med en politikk de misliker om Arbeiderpartiet sitter ved makten, enn om den samme politikken føres av en borgerlig regjering. Da blir det med en gang fyr og flamme.

• I disse yrkesgruppene sover de ansatte dårligst

Nord-Norge-banen

– Hvor mye mener du NJF har fokusert på miljøvernaspektet ved jernbanetrafikken?

– Forbundet har blitt mer og mer oppmerksom på dette – noe Jernbanealliansen er et uttrykk for. Men mye har også bare vært på erklæringsplanet.

– Og jernbane i nord, hva mener NJF om det i dag?

– Det har ikke vært noen kampsak de siste 25 årene sjøl om det har vært stemmer som har uttrykt misnøye med at denne kampen er gitt opp.

I boka står det følgende fra landsmøtet i 1996: «I en sluttkommentar var Jagland ærlig nok til å si rett ut at han var motstander av å bygge ut Nord-Norge-banen. Jernbanen burde være der den hadde sine fortrinn, der det bodde folk, og der den kunne frakte personer.»

– Det kom ingen protester fra forbundet, heller ikke fra lederen Dalsheim, sier Berntsen.

Jernbanen – liv laga?

Og faktum er at denne bransjen de siste årene har opplevd nedlagte stasjoner, ubemannede stasjoner, ubetjente vogner og færre billettører – for bare å nevne noe. Kan dette være et framskritt – og er det kundevennlig?

Berntsen ønsker ikke å framstå som pessimistisk.

– Hvis framtida skal være kollektiv og miljøvennlig, så må satsing og videre utbygging av jernbanen få en enda mye sterkere vekt enn den har i dag, særlig sett i forhold til både personbil- og trailertrafikk på vei. I norsk terreng krever dette store ressurser, som ledende krefter ikke er innstilt på. Men jernbanen i fjellandet Sveits har vist at det er mulig der. Og da skulle og burde det være mulig å gå inn for å satse på for arbeiderbevegelsen her i landet også. Hvis den skal holde fast kollektive løsninger framfor private profittinteresser på alle plan, sier Harald Berntsen.

• Dette er det nye Jernbane-Norge