Gjermund trodde ikke det han så på møtet med Bane NOR. Carmen begynte å grine.
Da paret kjøpte drømmehuset fra 1800-tallet i et lite gatesamfunn i Gamle Oslo i fjor, var det for å bo der til evig tid. Så ble hele gata kalt inn til et møte.
De trodde de skulle bli husets voktere og føre det tilbake til original stand. – Ikke visste vi at vi måtte kjempe for at det skulle stå her i det hele tatt, sier Gjermund Granlund og Carmen C.T. From Dalseng.
Hilde Unosen
«Her er toget. Og her bor dere», sto det på lerretet.
– Og på bildet gikk det to spor rett gjennom huset vårt. Gjermund trodde ikke det han så på powerpointpresentasjonen til Bane NOR. Carmen begynte å grine. Sammen med naboene gikk de hjemover til de vernede trehusene sine på «Hylla» i Enebakkveien. I sjokk.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Badekar med løveføtter
– Vi var helt uforberedt, og plutselig får vi beskjed om at hjemmet vårt skal rives, forteller Gjermund Granlund (31). Sammen med samboer Carmen C.T. From Dalseng (31) sitter han foran vedovnen i det glisne trehuset, som er ekstra kjølig fordi ytterdøra henger og slenger, og taket ennå ikke er isolert. Det har gått en måned siden de fikk den sjokkerende beskjeden fra Bane NOR. De er triste nå. Alle drømmene og planene de hadde for huset befinner seg i et vakuum.
– Vi bor jo her, så noe må vi gjøre. Ellers fryser vi i hjel til vinteren, sier Gjermund. De har nettopp hatt en snekker innom som skal hjelpe dem med taket. Han kunne også skaffe en ny inngangsdør. Men tegningene med det splitter nye tilbygget i hagen, med store glassvinduer og vinterhage på taket, der de skulle ligge i et løvefotsbadekar omgitt av sitronplanter og Vålerengalufta – de er skrota.
– De tegningene kan vi bruke til å fyre i ovnen med. Det er dødstrist.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bibliotek. Barnerom på loftet. Vinkjeller. Drømmene var mange, tegningene lå klare. Nå lever de i uvisse.
Hilde Unosen
Fasting Torgersens hjem
Carmen og Gjermund kjøpte det hvite, slitne huset av kommunen i fjor sommer. Før det var det okkupert en kort periode, visstnok bodde det romfolk i kjelleren, narkomane i første etasje og en svenske på loftet.
– Det hang igjen en hengekøye der oppe da vi overtok, minnes Carmen.
Huset var også Fredrik Fasting Torgersens hjem fram til han døde sommeren 2015. Han flyttet inn i det lille trehuset med den store hagen i Enebakkveien 52 på 70-tallet, etter at han hadde sonet ferdig en dom for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1957, en dom som mange mener er et av norgeshistoriens største justismord.
– Det er takket være Fasting Torgersen at det fremdeles er trær her.
Carmen står ute i hagen. Nabohagene er for lengst utbygd. Hun ser opp mot de gule plommetrærne. De strekker seg himmelhøyt – for å få tak i plommene trengs sannsynligvis en lift.
– Han var visst ikke veldig glad i beskjæring.
• Dette er det nye Jernbane-Norge
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Tusenvis av arbeidstimer er nedlagt for å finne igjen tregulv og tømmervegger under lag på lag med laminat og plater.
Hilde Unosen
Et brev til pigen Thina
Under oppussingen av huset har Gjermund og Carmen funnet flere spor av andre som har bodd i det som en gang ble bygget som en arbeiderbolig for ansatte på Kværner Bruk. Et brev adressert til tjenestepigen Thina fra søsteren, poststemplet Våler i Solør i 1876. En påskehilsen fra Amerika i 1922 til Berta Olsen. Det første bildet av huset er tatt av Ole Tobias Olsen i 1870, da var ikke Vålerenga kirke bygget ennå, men de sju husene på Hylla i Enebakkveien, de sto der. Hovedbanen bak husene var allerede på plass, den ble åpnet i 1854.
– Først kom toget, så husene. De har ligget der sammen som to gode naboer i alle disse årene, sier Carmen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Tjenestepiken Thina fikk brev fra søsteren sin i 1876. Det, og mye annet, fant Gjermund og Carmen under oppussing.
Hilde Unosen
Søsken på loftet
Håpet er at Bane NOR skal innse hvilken historisk verdi som ligger der inneklemt mellom Hovedbanen og Gjøvikbanen.
– Dette er ikke rød støysone. Det er Hylla! I huset vårt har det bodd folk siden 1864, så hvis det er noe som skal være her, så er det folk. Gjermund er både oppgitt og forbanna. Og kampklar.
– Fuck it. Vi kan ikke bare gi opp.
Carmen føler seg langt fra ferdig med å bo i huset. Hun hadde sett for seg julefeiringer med en stor familie, søsken som skulle ligge på loftet å hviske til hverandre etter leggetid. – Hvis dette går tapt, kan det aldri gjenopprettes. Vi finner oss alltids et annet sted å bo. Men da finnes ikke dette huset lenger.
• Svenn-Erik ble syk og måtte slutte i jobben. Nå får han tidenes skattesmell
(Artikkelen fortsetter under bildet)
På nedsiden av Hovedbanen ligger den lille rekka med trehus. Det er her Bane NOR ønsker å effektivisere jernbaneinfrastrukturen.
Hilde Unosen
Bane NOR: – Det vi vet er at bebyggelsen på Hylla aldri vil bli den samme
– Hva vil skje med huset til Gjermund og Carmen?
– I anleggstiden blir det ubeboelig. Alle må ut i to år, sier Torun Hellen, prosjektleder i Bane NOR.
– Og hva skjer etterpå?
– Vi tror det meste av bebyggelsen på Hylla er borte, og det blir vanskelig å skaffe adkomstvei til det som eventuelt gjenstår.
Hellen fortsetter:
– Det vi vet er at bebyggelsen på Hylla aldri vil bli den samme.
– Er ikke det trist?
– Det er ordentlig leit, men for å få orden på sporene inn til Oslo S, så er vi nødt til å gjøre det.
– Hvor lenge må Gjermund og Carmen leve i uvisse?
– Det kommer to høringer. Den første er når vi varsler oppstart av reguleringsprosess, rundt nyttår. Den andre er når Oslo kommune starter den politiske behandlingen. Kanskje vi har et svar i september neste år.
– Er det noen mulighet for at dere kommer til å endre på planene?
– Nei.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
