MORTEN HANSEN (tekst og foto)" />

Norsk Folkehjelp i Colombia:

Minerydderne i Meta kan ikke miste konsentrasjonen ett øyeblikk

«Klipp, klipp, klipp». Lyden av hagesaksa som kutter tynne røtter og kvister. Tørt løv blir forsiktig fjernet. Jord børstes bort. Doris reiser seg og henter metalldetektoren. Fører den over bakken. Ingen lyd. Så setter hun seg ned igjen. «Klipp, klipp, klipp».
04.04.2019
11:15
04.04.2019 12:45

morten.hansen@lomedia.no

Denne saken ble først publisert 26. mars i fjor og deles på nytt i anledning FNs Internasjonal dag for bevissthet rundt miner og minerydding.

Vi er i Meta-regionen i Colombia. I Vista Hermosa – som betyr vakker utsikt. Men under jorda er det ikke like vakkert. I 50 år har krigen mellom paramilitære grupper, hæren og Farc-geriljaen pågått. Det har satt sine spor. Dette er regionen i Colombia med flest landmineofre. Nå skal befolkningen ta området tilbake – med hjelp fra Doris og de andre minerydderne til Norsk Folkehjelp. Nå er det et drøyt 7000 kvadratmeter stort område som sjekkes. Man er helt sikker på at det finnes miner her.

Doris skal rydde dem vekk. Restene etter den nå oppløste Farc-geriljaen i Colombia.

Saken fortsetter under bildet.

Tålmodighet

Sakte men sikkert sjekker hun bakken. 20 centimeter om gangen – i en meters bredde.

Veldig sakte. Veldig sikkert.

Doris sitter på knærne. Varmen er intens. Sola brenner i nakken. Splintvesten er tung og varm. Det flere kilo tunge pleksiglasset, som skal beskytte ansiktet mot en eksplosjon fra en mine, tynger hodet ned mot bakken.

I tre uker er hun ute i felten i Meta – et område som ligger en seks-sju timer lang kjøretur unna hovedstaden Bogota. Tre uker hvor hun ser fram til en uke hjemme med barna sine. Så er det tilbake til minefeltet.

Saken fortsetter under bildet.

PUST I BAKKEN: Etter noen timer i den brennende heten, er det godt å ta seg en pause. Doris synes likevel jobben som minerydder er bra.

PUST I BAKKEN: Etter noen timer i den brennende heten, er det godt å ta seg en pause. Doris synes likevel jobben som minerydder er bra.

Tenker på barna

– Det er en bra jobb. Jeg har vært her i et år, og trives, smiler Doris.

37-åringen synes det går greit å lete etter små ting, som er vanskelig å finne, og som kan gjøre stor skade.

– Det går helt fint. Jeg tenker ikke så mye over at det er farlig. Man blir vant til det.

Det som ikke er like lett å bli vant til, er å være borte fra familien. Å bare få se barna sine en uke i løpet av en fireukersperiode er sårt.

Hun gråter når barna blir nevnt.

– De skjønner at det må være sånn. Jeg er eneforsørger, og må jobbe. Sånn er det bare, sier Doris.

Saken fortsetter under bildet.

I SKYGGEN AV TRÆRNE: Å krype på knærne i sola en lang dag er slitsomt. Da er det godt å ha en pause i skyggen, midt på dagen.

I SKYGGEN AV TRÆRNE: Å krype på knærne i sola en lang dag er slitsomt. Da er det godt å ha en pause i skyggen, midt på dagen.

Samarbeider med lokalbefolkningen

Det er Norsk Folkehjelp som driver mineryddingsprosjektet i Meta. I tillegg rydder de miner i Antioquia. Disse to regionene har flest registrerte landemineofre i Colombia. Mineryddingsprogrammet til Folkehjelpa, som startet opp høsten 2015, har 180 ansatte, 12 minehunder og fire mekaniske maskiner.

– Det er et tungt, krevende og farlig arbeid. Man kan ikke miste konsentrasjonen ett øyeblikk. Da kan det gå galt, sier Vanessa Anita Putzolu Finson, som leder Norsk Folkehjelps arbeid med minerydding i Colombia.

Hun forteller at de bruker mye tid på å snakke med lokalbefolkningen og blant annet tidligere medlemmer av Farc. Jo mer en vet om det området man skal rydde, jo lettere er arbeidet. Det handler om å identifisere de områdene som kan inneholde miner, og utelukke de der det ikke finnes en trussel.

– Det gjelder å innsnevre området man må rydde. Mineproblemet i Colombia er stort nok som det er, sier Finson.

Mange skadde og drepte

Minene som ligger skjult i jorda er et resultat av flere tiår med konflikt mellom regjeringen og væpnede grupper som har ført til at folk har måttet flykte fra sine hjem. Myndighetene har registrert mer enn
5 millioner mennesker som har måtte flytte fra hjemstedet sitt. De siste 25 årene har over
11 000 mennesker mistet livet eller blitt alvorlig skadd etter å ha tråkket på miner. Det antas at landminer er spredt over hele 40 prosent av landet og rammer 31 av 32 regioner.

– Det er et veldig konkret arbeid. Man får resultatene umiddelbart. Når en landmine er fjernet, så er den trusselen borte. I tillegg er minerydding også veldig tett knyttet opp til fredsprosessen og gjennomføringen av fredsavtalen i Colombia. Det handler om å gi folk muligheten til å komme tilbake og dyrke jorda igjen, sier Finson.

FARE! Eksplosive enheter. Hold deg unna

FARE! Eksplosive enheter. Hold deg unna

FNs Internasjonal dag for bevissthet rundt miner og minerydding

De siste 20 årene har om lag 6000 mennesker blitt drept eller skadet av miner hvert eneste år.

I 20015 erklærte FN at 4. april hvert år skal være Internasjonal dag for bevissthet rundt miner og minerydding.

Minerydding redder både liv og lemmer, men ringvirkningene er mye større.

Det skaper arbeidsplasser, frigjør landområder til dyrking av mat og beiteland, produksjonen i landbruket kan økes, og man kan ofte sikre vannforsyningen til folk som ellers har hatt dårlig tilgang til dette.

I mange land er miner og avfall fra miner fremdeles en stor trussel mot tryggheten, helsen, livene og framtidsutsiktene til sivilbefolkningen. I tillegg er det ofte et hinder mot sosial og økonomisk utvikling i lokalområder og hele land.

Miner i Colombia

Minene som er lagt ut av geriljagruppene er hjemmelagde og vanskelige å finne.

Det finnes miner i 31 av landets 32 regioner.

Det er over 11. 000 ofre – over en tredjedel er barn.

Norsk Folkehjelp har sju manuelle mineryddingslag, 12 minehunder og fire pansrede kjøretøy som rydder områdene før hundene søker etter miner.

Colombia

Selvstendig fra spansk kolonistyre i 1819.

Cirka 49 millioner innbyggere, også urfolk og afro-colombianere.

Spansk er offisielt språk.

Arbeidsledigheten er offisielt på drøye ni prosent, men er trolig mye høyere på grunn av en stor uformell sektor.

Av Colombias befolkning på cirka 49 millioner utgjør urfolk 1,4 millioner.

Det er 102 ulike urfolksgrupper.

Colombia har den femte største urbefolkningen i Amerika.

Mer enn halvparten av urbefolkningen bor i autonome landområder kalt «resguardos indigenas» (urfolksreservat), der de kan utøve selvstyre i samsvar med sine egne tradisjoner og sin egen kultur.

Man kan ikke miste konsentrasjonen ett øyeblikk.

Vanessa Anita Putzolu Finson, leder Norsk Folkehjelps arbeid med minerydding i Colombia.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.04.2019
11:15
04.04.2019 12:45