ØYSTEIN BRÅTHEN (tekst og foto)

oystein.braathen@lomedia.no

Konkrete forslag skulle legges fram som en stortingsmelding i november. Nå er saken utsatt, kanskje til langt utpå våren.

– Det er for tidleg å seie noko konkret om når Stortinget vil få seg forelagt ei sak om reform av jernbanesektoren, men vi kan seie sikkert at det ikkje blir før jul, sier statssekretær John-Ragnar Aarset (H) i Samferdselsdepartementet.

Uansett reform har regjeringspartiene varslet konkurranseutsetting av persontrafikken på ni strekninger, og flere andre omfattende endringer. Noen utdyping ut over dette kom ikke, siden samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen meldte avbud. Deretter gjorde stedfortrederen, statssekretær Bård Hoksrud, det samme.

Kjappe

Flere deltakere syntes NSB var veldig raske til å komme med en helt ny modell for jernbane-Norge, en organisering som gjør alt klart for privatisering hvis den settes ut i livet.

– Det er rart at min arbeidsgiver foreslår å privatisere arbeidsplassen. Selve grunnprinsippet er jo at vi jobber sammen, sa Jacob Solgaard, leder i Oslo distrikts konduktørforening.

– NSB ønsker ikke å være en pådriver, men har uttalt at konkurranse kan være nyttig på sikt. Vi mener at da må kvaliteten på infrastrukturen være betraktelig forbedret, og reformen som er varslet må ha «satt seg», sa Erik Røhne, konserndirektør strategi og forretningsutvikling.

LO støtter NJF. Nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen, var en av innlederne. Han oppfatter NSBs modell som en klargjøring for privatisering.

– Jeg er veldig uenig med det de foreslår, og mener det er feil å begynne å splitte opp. Vi har klimaspørsmålet, utfordringene rundt befolkningstetthet rundt storbyene, vi må planlegge knutepunkter for mer effektiv, offentlig transport og ikke minst få mer gods på bane, sa Gabrielsen, som har mer tro på Sveits’ integrerte løsning.

LO er enig i NJFs motstand mot å selge Flytoget og Baneservice.

– Hvem vil kjøpe Flytoget? Det er interessant for utenlandske pensjonsfond og andre typer fond, en kjempeinvestering for utenlandsk kapital, men et meningsløst forslag for norsk samferdsel, var karakteristikken fra Hans Christian Gabrielsen.

Markedspris

Kostnader i store prosjekter, midler som går ut til private, ble også et tema.

– Vi snakker om voldsomme økninger. Av det som bevilges til Jernbaneverket går over 80 prosent ut til private. Har dere vurdert hva det koster å legge ut så mye på anbud? På anleggene er det entreprenører og underentreprenører vi ikke har kontroll på, sa Janina Hortman, leder i Elektropersonalets landsråd.

Strategidirektør Anita Skauge i Jernbaneverket mener noe skyldes økte lønnskostnader for ingeniører og konsulenter, i et marked der kompetanse er etterspurt og prises deretter.

– Det er ikke økonomisk for oss å ha store, tunge maskiner selv. De store firmaene sprer aktiviteten på vannkraft- og veiutbygging og driver rasjonelt, sa Skauge.

Jernbaneverket følger med på regnskapene, og mener marginene for entreprenørene i bransjen ikke er spesielt gode.

Vedlikehold

Jernbaneverket har beregnet at etterslepet på vedlikehold og fornyelse utgjør 17,8 milliarder kroner for den eksisterende infrastrukturen. Det er kostnadene ved å bytte ut alt som er for gammelt nå, medregnet 2015. Fortsatt finnes skinner fra 1901, og på Sørlandsbanen står det kontaktledningsmaster fra 1944. Uten oppgradering blir det ikke bedre punktlighet for operatørene.

Flere saker fra konferansen:

Venter store utfordringer | Nytt ungdomsutvalg