Kjell Atle Brunborg, forbundsleder i NJF

Like før jul reiste en LO-delegasjon på åtte personer til Zürich for å få en orientering om den meget omtalte, suksessfulle sveitsiske jernbanen. Delegasjonen ble ledet av LOs nestleder, Hans Christian Gabrielsen, og samferdselspolitiske rådgiver Kenneth Sandmo. I tillegg var tillitsvalgte fra Arbeidsmandsforbundet, Lokomotivmannsforbundet og Jernbaneforbundet med i delegasjonen.

Sveits blir ofte trukket fram som et forbilde for europeisk jernbane. Mange samferdselspolitikere og andre som er opptatt av jernbane har vært i Sveits for å finne nøkkelen til suksessen. NSB-direktør Geir Isaksen viste også til Sveits da han presenterte sin Copacabana i november i fjor.

I Zürich møtte vi blant andre spesialrådgiver i det føderale kontoret for transport (FOT), norske Kjell Kolden. Han ga oss en detaljert redegjørelse om sveitsisk transportpolitikk med spesiell vekt på jernbanen. SBB, som er forkortelsen på den statlige Schweizerische Bundesbahnen, består av et vertikalt integrert selskap der persontrafikk, godstrafikk, eiendom og infrastruktur inngår. Selskapet driver også med litt busstrafikk. Denne modellen minner om NSB før delingen med Jernbaneverket 1. juli 1999. Samme selskap eier og vedlikeholder infrastrukturen, bygger nytt og kjører tog.

Modellen samsvarer godt med vårt landsmøtevedtak fra 2012, som gikk ut på å slå sammen NSB og Jernbaneverket. Den er noe helt annet enn NSBs Copacabana, som består av to selskaper og er tilrettelagt for full konkurranseutsetting. Det er i dag ingen anbudsutsettelse av persontrafikken i Sveits, og det finnes heller ingen planer om det. Det ble gjort et forsøk for en del år siden på å konkurranseutsette en liten del av persontrafikken. Et par operatører meldte seg, men vinnerne ville ikke overta når kontrakten skulle underskrives. SBB fortsatte som transportør. De aller fleste passasjerer fraktes av SBB, det finnes noen få andre operatører men de er i hovedsak eid av staten eller den kantonen (fylke) trafikken foregår i.

En suksessfaktor er sterk satsing på knutepunkter, der forskjellige transportmidler korresponderer. De er opptatt av at alle innbyggere skal ha mulighet til billig offentlig transport. Transportselskapene skal ikke ha store overskudd, inntektene skal i stedet føres tilbake til drift, vedlikehold og investeringer. Dette er gode prinsipper og står i sterk kontrast til de som ønsker å konkurranseutsette, og derved føre penger over til private investorer.

Når det gjelder utbygging av nye traseer må dette godkjennes i folkeavstemninger. Ifølge Kjell Kolden har alle avstemninger om jernbane og trikk fått flertall i kantonene, mens de fleste nye veistrekninger er nedstemt. Det ses på en ny modell for finansiering og vedlikehold. I den nye modellen skal bestemmes hvilke offentlige inntekter som skal gå til jernbanen. I tillegg til statens bidrag er det meningen at en andel av momsen, bensinavgiften og avgift fra tungtrafikken på vei, samt bidrag fra kantonene skal være med.

Norsk Jernbaneforbund mener det er mye positivt å hente fra den sveitsiske modellen og vi er godt fornøyd med LOs engasjement. Norsk Jernbaneforbund, sammen med LO, skal være en viktig bidragsyter i debatten om jernbanens framtid.