Morten Hansen

morten@lomedia.no

Moxnes konstater at togrenholderne først har hatt usikkerhet om de i det hele tatt har hatt jobb, og så fått redusert lønn og dårligere arbeidsvilkår da de fikk bli med over i det nye selskapet.

– Det er håpløst at de ansatte må mobilisere rettsvesenet for å kanskje få det de har krav på. Det manglet ikke på advarsler. Dette er gjort med åpne øyne. Regjeringen har bløffet folk rett opp i ansiktet, sier Bjørnar Moxnes.

– Eier ikke skam

Han viser til at daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen flere ganger, blant annet fra Stortingets talerstol, understreket at ingen skulle få dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

– De eier ingen skam. Og det gjelder ikke bare Solvik-Olsen, men også etterfølgerne Jon Georg Dale og Knut Arild Hareide.

I Stortingets spørretime i midten av november i fjor sa Hareide «En sektor som opplever konkurranse, som opplever utvikling, er ikke noe negativt for lønns- og arbeidsvilkår innenfor den sektoren.»

Debatt: «Jernbanen blir ikke privatisert», skriver samferdselsminister Knut Arild Hareide

Først applaus – så dårligere lønn

Moxnes mener det er et paradoks at renholdere har vært en av yrkesgruppene som det siste året har blitt applaudert for å holde hjulene i gang.

– Nå må de altså gå til sak for å få det de har krav på. Samtidig blir det stadig flere direktører med millionlønn i jernbanen. Det som skjer i jernbanesektoren er et stjerneeksempel på borgerlig politikk, fastslår Moxnes.

Les også: Ny Vy-sjef kan tjene 5,5 millioner kroner i året: – Galskap! Dette er det umulig å forsvare, mener Vedum

Til Høyesterett

Han tror det vil bli flere som får dårligere lønns- og arbeidsbetingelser om regjeringens jernbanepolitikk ikke blir stoppet.

Partilederen slår fast at to ting er avgjørende for hva som skjer videre: Stortingsvalget til høsten og den videre skjebnen EUs fjerde jernbanepakke.

Før Stortinget tok juleferie vedtok et flertall bestående av Ap, Frp, Sp og SV å be Høyesterett til råds i spørsmålet om norsk tilknytning til EUs fjerde jernbanepakke.

Høyre, Venstre og KrF stemte mot å sende saken til Høyesterett.

Det er første gang siden 1945 at Stortinget spør Høyesterett til råds på denne måten.

Vil ha ett selskap

Moxnes mener det er viktig å unngå å få jernbanepakken implementert i norsk lovverk.

– En ting er at vi vil få mer av det som har ført til at renholdernes sak nå er i retten. For den eventuelle besparelsen som regjeringen sier vi vil få, er det arbeidstakerne som må svi for – gjennom dårligere arbeidsvilkår. Men i tillegg vil jernbanepakken gjøre det svært vanskelig å gå bort fra konkurranse og tilbake til ordnede forhold, sier Moxnes.

Rødt ønsker å avslutte det Moxnes karakteriserer som «meningsløse anbud og snikprivatiseringen av jernbanen». Isteden vil partiet samle jernbaneselskapene i ett statlig selskap.

– Et selskap som sikrer både gode lønns- og arbeidsvilkår, og at pengene vi bevilger går til drift av en god jernbane i stedet for millionlønninger til direktører. Og man kan gjerne kalle det selskapet NSB, sier Moxnes.

Forstår frustrasjonen

Samferdselsdepartementet kommenterer Moxnes uttalelser med å vise til en tidligere uttalelse fra samferdselsminister Knut Arild Hareide:

«Å bytte jobb mot sitt ønske kan være utfordrende, og jeg har forståelse for frustrasjonen disse renholderne opplever. I arbeidet med jernbanereformen har denne regjeringen sørget for at alle nye selskap opererer etter norsk lov. Det betyr at ingen skal tjene mindre enn det lovverket tilsier. Jernbaneloven skal altså forhindre sosial dumping. Omstilling og utvikling er krevende, men også viktig for samfunnet. Og vi må gjøre vårt ytterste for at slike prosesser blir til det beste for de ansatte.»