Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

NKP er redusert til et promilleparti selv om det stilte lister i sju fylker i 2007. Da fikk partiet 1203 stemmer. Det var ikke tilstrekkelig til representasjon i noe fylkesting. Det mistet også sin siste kommunestyrerepresentant dette året, mens den siste fylkestingsrepresentanten forsvant i 1991.

I 2001 ble oppslutningen målt til 0,1 prosent, mens avgitte stemmer ved stortingsvalget fire år senere ikke ga utslag på statistikken i det hele tatt.

Hedmark siste skanse

Siste representant på Stortinget, valgt på ren NKP-liste, var Emil Løvlien fra Løten i Hedmark. Reidar T. Larsen kom inn på Stortinget i 1973 gjennom valgsamarbeid med daværende Sosialistisk Venstreparti, men ble ikke gjenvalgt i 1977.

Løvlien måtte vike plassen for Karen Grønn Hagen, Senterpartiets første kvinnelige stortingsrepresentant, i 1961. Bare en håndfull stemmer skilte.

Løvlien fortsatte som medlem av sentralstyret i NKP og var aktiv i lokalpolitikken i Løten, der broren Ole var ordfører. Det fortelles at Løvlien var snar til å ta opp grensetvisten mellom Kina og Sovjet når kommunestyret i Løten diskuterte tvister i lokalmiljøet, men hvor ofte det skjedde, er neppe kartlagt. Men det ble lange møter når internasjonale konflikter ble trukket inn i debatter om mer trivielle forhold.

Stiftet etter brudd med Arbeiderpartiet

Løvlien meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1918 og fulgte NKP ved partisplittelsen i 1923, altså for 85 år siden. NKP ble stiftet i lokalene til Kristiania Østre Arbeidersamfund etter at flertallet på Arbeiderpartiets landsmøte dagen før var blitt ekskludert fra Den kommunistiske Internasjonale (Komintern ).

Partiet fikk med seg 11 av Arbeiderpartiets 41 aviser, blant dem den viktige avisa Ny Tid og Arbeidet i Bergen og Trondheim.

NKP var medlem av Komintern fram til oppløsningen i 1943, men ble ikke med i omorganiseringen i 1947.

Arbeiderpartiet regnet seg som kommunistisk fram til sammenslutningen av dette og Sosialdemokratene i 1927.

NKPs første formann var Sverre Støstad, som ble etterfulgt av Peder Furubotn i 1925. Løvlien var leder fra 1946 til 1965.

Av størst interesse for historikere

Men partiet er ikke helt dødt selv om det nok har større interesse for historikere enn dagens velgere. Historikere har skrevet detaljert om partiets holdning under den annen verdenskrig og Furubotn-perioden. Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale der han gikk til voldsomt angrep på kommunistene, trekkes fortsatt fram som eksempel på den kalde fronten mellom Arbeiderpartiet og NKP i de første etterkrigsåra.

NKP opplevde et blaff under EF-kampen i 1972 og i forbindelse med forsøket på å bygge et nytt parti på venstresida sammen med daværende Sosialistisk Folkeparti og Demokratiske Sosialister (AIK), en fløy av Arbeiderpartiet som hadde som hovedoppgave å komme med motargumentasjon til partiets offisielle standpunkt til norsk medlemskap i EF.

Noen samling av de to partiene og Demokratiske Sosialister fant ikke sted, men Sosialistisk Valgforbund fikk 16 mandater ved valget i 1973. En av disse var Reidar T. Larsen, daværende formann i NKP.

Opplevde et blaff i 1973

Selv om landsmøtene i de tre organisasjonene året etter vedtok å etablere det nye Sosialistisk Venstreparti, var det et flertall på landsmøtet i NKP som mente at både partiet og partiavisa Friheten skulle bestå.

Avisa Friheten, som var blant de aller største i den første etterkrigstida, kommer fortsatt ut som ukeavis i et opplag på noe over et tusen eksemplarer, og partiet har som andre i pakt med tiden, eget nettsted, selv om det ikke akkurat oppdateres daglig, snarere en gang månedlig, faktisk knapt nok det.

En minimalistisk rekruttering har funnet sted. Dagens partileder er antakelig betydelig yngre enn gjennomsnittet i medlemsstokken. Zafer Gözet er 43 år gammel, en tyrkisk maxist-lenenist, som innvandret til Norge i femtenårsalderen. Ifølge Wikipedia er han hovedtillitsvalgt i Drammen kommune samt leder av Drammen og omegn SL (Skolenes landsforbund).

Men én ildsjel er ingen mønstring. Likevel kan vi kanskje oppleve at noen av de gjenværende vil stille til valg ved neste korsvei, altså høsten 2009 og bli registrert under kolonnen ”andre” i meningsmålinger og valgresultat. Som promilleparti står det uten reell innflytelse, her som i en rekke land.

Litteratur av interesse:

Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Tiden Norsk Forlag, særlig bind 3, 4 og 5.

Berge Furre: Norsk historie 1905-1940. Det Norske Samlaget: 1972

Haakon Lie s bøker, særlig ”Martin Tranmæl – et mål av vilje” Tiden Norsk Forlag 1988 og ”Loftsrydning”, samme forlag 1980.

Wikipedia med vekt på NKP og DNA.