– Jeg var livredd for å bli mikrofonstativ for disse høyreekstreme kreftene
I dokumentarfilmen «Hatets vugge» som går på norske kinoer nå, kommer regissøren Håvard Bustnes tett inn på det høyreekstreme partiet Gyllent Daggry.
FILMSKAPEREN: Håvard Bustnes har fulgt det høyreekstreme greske partiet Gyllent Daggry tett.
Jan-Erik Østlie
jan.erik@lomedia.no
– Jeg var livredd for å bli mikrofonstativ for disse høyreekstreme kreftene, sier filmskaper Håvard Bustnes på en forhåndsvisning 4. april.
Han er nemlig sjøl med i filmen og har fått en større rolle enn opprinnelig planlagt.
Og ville definitivt ikke framstå som en Michael Moore.
Golden Dawn Girls
I fire år fulgte Håvard Bustnes det greske høyreekstreme partiet Gyllent Daggry fra innsiden. Partiet ble det tredje største partiet i Hellas ved valget i 2015. Og Bustnes ville finne ut hvordan dette er mulig. Hans bilde av Hellas er som mange nordmenns: Hvite strender og vennlig mennesker.
Da mange av de mannlige parlamentsmedlemmene fra Gyllent Daggry – blant annet partilederen Nikos Mikhalliakos – ble arrestert anklaget for å lede en kriminell organisasjon, bestemte Bustnes seg for å følge tre kvinner fra partiet istedenfor. De tre kvinnene er lederens datter Ourania, Dafni, moren til en annen av de fengslede og Jenni som er kona til et tredje parlamentsmedlem. Derav også filmens opprinnelige engelske tittel: Golden Dawn Girls.
Konspirasjonsteorier
Filmen kobler Gyllent Daggry opp mot ny-nazistisk ideologi, noe de tre kvinnene protesterer mot på det sterkeste. Dessuten viser filmen et parti som tror på konspirasjonsteorier. Bustnes er langt fra nøytral i dette spørsmålet. Før visningen av filmen sier han:
– Jeg tror på dialog, ikke på konspirasjonsteorier.
– Lærte damene noe av deg?
– Jeg tror dessverre ikke det, sier han.
Og legger til:
– Det er ekstremt viktig å forstå det vi vil bekjempe. Disse damene tror det er en krig i Europa nå, og ser på seg sjøl som den gode siden i denne krigen. Jeg hadde nok håpet at Ourania bare hadde tatt på seg en maske, at det var noe under. Dessverre avslørte hun ikke det.
De er nesten som deg og meg
– Hva har du lært ved å lage denne filmen?
– Mange av de fordommene jeg hadde viste seg ikke å holde mål. Jeg trodde dette var en gjeng dumme skinheads, men så viste det seg at de var mye mer lik meg sjøl og folk flest. Det gjør Gyllent Daggry enda mer skremmende. De er ikke bare monstre, sier Bustnes til FriFagbevegelse.no.
Hans interesse for å lage denne filmen er at han i likhet med mange nordmenn har en sterk kjærlighet til Hellas og har vært der mange ganger på ferie.
Gode anmeldelser
6. april har filmen premiere på norske kinoer. Som vanlig er samme dags aviser fulle av anmeldelser. Aftenposten, Klassekampen, Dagsavisen, Dagens Næringsliv og Morgenbladet er på saken. Og de som gir terningkast, varter opp med firere og femmere.
– Det er alltid spennende å lese anmeldelser. Og dette er jeg veldig fornøyd med, sier Bustnes.
– Ingenting du ville gjort annerledes?
– Nei, det tenker jeg ikke på. Nå er jeg på vei videre.
I Helge Ingstads fotspor
Og hva er så veien videre for regissør Bustnes? Jo, nå er han på grensa mellom USA og Mexico – i fotsporene etter Helge Ingstad. Også dette vil handle om politikk, det er ikke til å unngå når man lager dokumentar, forteller Bustnes.
– Hva med muren til Donald Trump, blir det tema?
– Det blir i hvert fall en film som også kommer til å handle om den amerikanske presidentens politikk på dette feltet, sier Håvard Bustnes.
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Mange av de fordommene jeg hadde viste seg ikke å holde mål.
Håvard Bustnes, regissør