Alt du vil vite om landsmøtet – men ikke tør å spørre om
29. november til 3. desember avholder NNN sitt 26. ordinære landsmøte i Folkets Hus i Oslo. Her får du vite hva det er, hvem som skal dit, og hva de skal gjøre.
MYE SÅNN: Avstemninger med stemmekort er litt på vei ut i det digitale 2021 – men det blir alltids noen avstemninger med røde lapper for landsmøtene.
Jan-Erik Østlie
erlend@lomedia.no
harald@lomedia.no
Så hva er et landsmøte?
Landsmøtet er forbundets øverste myndighet. Her avgjøres hva forbundet skal jobbe med, og hvordan det skal organiseres. I tillegg velges ledelsen som styrer mellom landsmøtene – som det altså er fire år mellom. NNNs første landsmøte var stiftelsesmøtet i 1923.
Nettopp. Og hvem deltar på landsmøtet?
Det er 185 delegater som velges av forbundets avdelinger og klubbene rundt omkring i landet. I tillegg kommer de 23 som sitter i forbundets landsstyre, 11 av disse 23 utgjør også forbundsstyret – og fire av disse 23 kommer fra forbundsledelsen.
Nå ble det mye rart her: Landsstyre, forbundsstyre, forbundsledelse … Hva er hva, egentlig?
Man kan se på det som en stadig delegering av myndighet. Mellom landsmøtene er den høyeste myndigheten landsstyret, som møtes så ofte som nødvendig, men minst én gang i året. Forbundsstyret møtes omtrent én gang i måneden, og har ansvaret mellom landsstyremøtene. Og mellom forbundsstyremøtene, er det de åtte i forbundsledelsen som styrer i det daglige. Men alle må altså ha støtte fra nivået «ovenfor» – og det aller øverste nivået er landsmøtet.
Aha! Og så velger de hverandre da, eller hvordan foregår det?
Landsmøtet velger alle: Både landsstyret, forbundsstyret og forbundsledelsen.
Hva diskuterer man egentlig?
Alt fra 30 timers arbeidsuke, tariffavgift for uorganiserte, EØS, skolepensum, pensjon og tannhelse til forbundets oppbygging. Det meste, med andre ord.
Noe av dette fører til endringer i forbundets organisasjon og egne vedtekter – mens de mer politiske vedtakene blir sortert i ulike uttalelser, som danner grunnlaget for arbeidet fram mot det neste landsmøtet. Landsmøtet i 2017 hadde totalt ti slike uttalelser, fordelt på temaer som fiskeri, EU/EØS og handelsavtaler, verdikjeder, arbeidslivskriminalitet og den politiske situasjonen.
Kan jeg sende inn forslag til ting jeg vil ha tatt opp på landsmøtet?
Ikke på dette landsmøtet, det er for seint. Det er uansett avdelingene og klubbene som sender inn forslag, noe de vanligvis må gjøre seinest fem måneder før landsmøtet. Så behandles det i forbundets administrasjon, og i forbundsstyret, før landsstyret kommer med sine innstillinger til alle forslagene. De kan både være at forslagene «tiltres» eller «tiltres ikke» – men også at de regnes som ivaretatt andre steder i programmet, eller at «intensjonen er ivaretatt».
Men da er vel egentlig alt bestemt på forhånd, da? Er det egentlig noen vits i å ha landsmøte i det hele tatt?
Innstillingene fra landsstyret er nettopp det; bare innstillinger. Alle delegatene på landsmøtet kan ta opp forslag om igjen, eller argumentere for forslag som landsstyret har avvist.
Ok. Og så har man avstemming, da?
Ja. Så fort en innstilling er ferdigdebattert, og alle har fått muligheten til eventuelt å gjenreise tidligere forslag, så er det klart for avstemning. Dette skjer fortløpende. Nest siste dag velges den nye ledelsen, og på landsmøtets siste dag gjenstår som regel uttalelsene. Disse er behandlet av både forbundsstyret og landsstyret, før en egen redaksjonskomite gjør siste finpuss underveis i landsmøtet for å passe på at innholdet i uttalelsene står i stil med landsmøtets ønsker og krav.
Da sier vi bare godt landsmøte!
