Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Økninga på 6,23 kroner i timen betyr at de nye minstelønnssatsene for mat- og drikkevareansatte nå er 199,78 kroner i timen. Lønnsøkninga gjelder fra 1. mai.

Minstelønnssatsene er felles for alle overenskomstene (tariffavtalene) til Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Les mer om lønnsoppgjøret: – Økt kjøpekraft er høyt prioritert

Det inkluderer ansatte innenfor for eksempel baker- og konditor, fiskeindustrien, kjøttindustrien, meieriindustrien og bryggeri for å nevne noen.

Ikke til å bli rik av

Minstelønnsjusteringa er en årlig øvelse, og baserer seg på lønnsstatistikkene for året før. Kort oppsummert er minstelønnssatsene 85 prosent av timelønna i bransjen, og skal sikre at lønnsgulvet følger lønnsutviklinga ellers i industrien.

NHO har flere ganger krevd ordninga fjernet i sin helhet. Modellen erstattet en tidligere modell i 2010, og har tjent matindustriansatte godt, mener nestleder i NNN, Jarle Wilhelmsen.

– Vi har fulgt tritt med resten av industrien, så ordninga fungerer som vi tenkte i 2010.

Den nye timelønna betyr en årslønn på cirka 390.000 for en hundreprosentstilling.

– Det er jo en nøktern lønn, og ikke noe å bli rik av, så klart. Men dette er jo gulvet som nå er lagt, om man har tariffavtale, vel å merke, sier Wilhelmsen, som har hovedansvaret for tariff i NNN.

De fleste NNN-medlemmene ligger over minstelønna, understreker Wilhelmsen, der ansiennitet og ulike tillegg kommer på toppen.

Forhandlinger venter

Oppjusteringa er en teknisk øvelse som gjøres hvert år foran lønnsoppgjøret. For NNN starter lønnsoppgjøret for alvor 26. april, når bryggeri og mineralvannfabrikker møter NHO Mat og Drikke til forhandlinger.

Det er da kroner og øre skal forhandles for dem som ikke ligger på minstelønna. Her er det enigheten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri som legger mye av føringene, der man ble enige om et generelt tillegg på fire kroner i timen.

I de ulike forhandlingene er det ikke bare lønna som tas opp, men også andre viktige spørsmål som arbeidstid, velferdspermisjoner og andre tillegg utover selve lønnssatsene.

Etter det sentrale oppgjøret er det lokale forhandlinger i bedriftene, med ytterligere muligheter til å forhandle opp både lønn og andre goder.

– Når vi får 6,23 kroner på minstelønna, så bør de jo få minst det samme totalt, de som ikke går på minstelønna, mener Wilhelmsen.

Og det meste vil trolig komme i de sentrale forhandlingene som starter i slutten av april, og fortsetter utover både mai og juni for en del av tariffavtalene.

– Vi har forventninger om at vi skal få til gode forhandlinger med god respekt mellom partene, sier Wilhelmsen.

Les også: Jan-Vidar og kollegene krevde lønn for å kjøre til og fra jobben. Nå har de fått en unik bilavtale